Kina mykner opp stemningen mellom de to landene før handelssamtalene i oktober. Foto: Paul J. RICHARDS og Ed Jones / AFP.

Nordmenn generelt er skremmende apatiske overfor de internasjonale geopolitiske forholdene som faktisk betyr mest for fremtiden til Norge i de kommende tiår.

annonse

Richard Fontaine, tidligere utenrikspolitisk rådgiver for John McCain og nå administrerende direktør i den anerkjente amerikanske tenketanken Center for a New American Security, har skrevet et innlegg i fagtidsskriftet Foreign Affairs.

Han argumenterer med at internasjonale relasjoner for lengst har gått inn i en ny fase – dominert av en farlig stormaktskamp mellom Kina og USA – hvor målet er intet annet enn å dominere verden. Han mener at amerikanere generelt er lykkelige uvitende om de prekære geopolitiske forholdene som ligger til grunn, og de eventuelle politiske konsekvensene som de kommer til å ha – hvis situasjonen tilspisser seg ytterligere.

Les også: Den sterkestes rett – tilbake til normalen

Per dags dato, råder det en stor tverrpolitisk konsensus i sikkerhets- og utenrikspolitiske sirkler i Washington om at den geopolitiske konkurransen med Kina burde få topp prioritet innad i statsapparatet. Men amerikanerne flest har ikke tatt innover seg alvoret i situasjonen, og deres ignoranse er et stort hinder for Washingtons evne til å samle sine begrensede ressurser – for å best møte utfordringene som Beijings totalitære styresett utgjør for USAs interesser verden rundt.

Uvitenhet

Nordmenn og europeere er i en lik posisjon – bare enda mer akutt. Store deler av Europas befolkninger er lykkelige uvitende om den dramatiske geopolitiske maktkampen som nå utspiller seg foran våre neser. Våre politiske klasser virker også uvillige til å ha en oppriktig offentlig samtale om tematikken, for å utdanne våre befolkninger om de potensielt eksistensielle truslene som vi nå står ovenfor.

Verden har for lengst gått inn i en geopolitisk resesjon – som betyr økt sjanse for stormaktskrig og all elendigheten det medfører. Norge – som mange andre land i Europa – nekter å ta denne realiteten innover seg. Kontinentets politiske elite lever fortsatt på mange måter i den sikkerhetspolitiske mentaliteten som dominerte verdenspolitikken på 1990-tallet – da de fleste trodde verdenpolitikken skulle ende opp som en dans på røde roser (med unntak av realister som John J. Mearsheimer).

Les også: Resett intervjuer «guruen» John J. Mearsheimer: – Nasjonalisme er den viktigste ideologien i verden

Denne kognitive dissonansen er ikke bare skremmende og svært kontraproduktiv, men også potensielt utilgivelig. Totalitære og demokratiske styresett oppfatter hverandre i større og større grad som eksistensielle trusler – og rommet for dialog og kompromiss krymper lynraskt. Situasjonen fortsetter å forverre seg og det potensielle utfallet blir stadig mer alvorlig. Den pågående handelskrigen mellom Kina og USA er kun toppen av isfjellet for en mye større sivilisatorisk kamp som utspiller seg mellom gigantene – verden rundt.

Bak kulissene – i maktens ganger i Beijing og Washington – er strategien allerede bestemt og de neste stegene i denne maktkampen for lengst planlagt. Militariseringen av Sør-Kina-havet og Belte-og-vei initiativet til Kina, mot USAs økte militære fotavtrykk og forsterkede alliansesystemer i Øst-Asia, samt ønsket om å kjøpe Grønland – er kun noen stikkord i et større strategisk sjakkspill. Slike tiltak får utvilsomt konsekvenser for internasjonale relasjoner på mellomlang og lang sikt. Det er snakk om fundamentale systemendringer som etter all sannsynlighet vil skyte fart i tiden fremover.

En politisk plikt

I stedet for å forberede befolkningen på potensielt svært turbulente tider i horisonten – hvor Norge faktisk på et eller annet tidspunkt vil måtte velge side i stormaktskampen som nå utspiller seg – velger våre politiske ledere å stikke hodet i sanden. Uvilligheten til å snakke om ubehagelige internasjonale forhold for å forsøke å oppnå en viss tverrpolitisk konsensus om hvordan Norge burde posisjonere seg i maktkampen som nå pågår, er svært uheldig.

I stedet har det blitt opprettet et falskt paradigme om at klimasaken er den største trusselen som vi står overfor i de kommende tiår, som har ledet til en tverrpolitisk konsensus i Europa – spesielt i Norge – om å unilateralt føre en økonomisk selvdestruktiv grønn politikk. Uansett om klimatrusselen er reell, eller ikke, gjør slike tiltak vår del av verden stadig svakere i møtet med rå geopolitikk fra fremvoksende makter som stadig øker sine CO2 utslipp. Og som ikke nødvendigvis planlegger å gjengjelde tjenesten, når det er deres tur til å kutte.

Les også: Europas velferdsstater er selvdestruktive

Med større offentlig fokus på en ny internasjonal geopolitisk virkelighet – med stadig mer faretruende skyer i horisonten – ville kanskje Norges befolkning hatt mere nyanserte politiske preferanser og tatt inn over seg geopolitikkens nådeløse retur. Det er derfor på tide at Norges politiske elite gjør sin plikt og opplyser befolkningen i mye større grad enn det som nå er tilfelle. De antagonistiske internasjonale forholdene som nå dominerer strukturen i verdenspolitikken – med potensialt katastrofale konsekvenser for Norge – må belyses slik folk kan gjøre opp sin egen mening om saken.

Det er ingen grunn til å tro at stormaktskampen mellom Kina og USA kommer til å ta slutt med det første. Hvis noe, blir det nok verre, før det blir bedre, om det i hele tatt noen gang skjer. Enn så lenge har Norges regjering forsøkt å spille på to strenger, og opprettholde et godt forhold til begge parter. Men på et eller annet tidspunkt – og kanskje ikke altfor langt inn i fremtiden – kan Norge bli tvunget til å ta parti. Hva gjør vi da?

Det er på tide å begynne den diskusjonen nå. Hører du Erna!?

Les også: Fremover vil relasjoner mellom verdens stater defineres av politisk realisme – uavhengig av hva norske politikere ønsker

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.