Mario Draghi, sjef i European Central Bank (ECB) (Photo by Daniel ROLAND / AFP)
annonse

Etter finanskrisen i 2008 kuttet den europeiske sentralbanken (ESB) renten til nær null og planen var at dette skulle stimulere økonomien og skape vekst. Det skjedde ikke så da ble pengetrykking opsjon nummer to.

Planen var hele tiden å skape vekst for så å normalisere både rentenivå (3-5%) og ESBs balanse. Før krisen var ESBs balanse rundt € 800 milliarder mot over € 4.500 milliarder i dag. I dag er renten minus 0,5% mot 2,75 % før krisen. Se forøvrig den sorte linjen, renten. Her forsøkte man å normalisere en pengepolitikk i årene 2005 til 2008 som forårsaket finanskrisen i 2008. I dag er gjeldsnivåene langt høyere enn i 2008.

Så hva gikk galt?

annonse

Den økonomiske veksten kom aldri og ESBs tilsvar var enda mer stimuli. I dag synes fasiten være at ESBs pengepolitikk ikke har fungert og retur til normaltilstander fremstår som svært vanskelig. ESB selv har vedtatt å gjøre mer av det samme og har annonsert kutt i renten og ytterligere pengetrykking.

Men hva ville skjedd hvis ESB vedtok en retur til normalen? Det vil si høyere renter og redusert balanse, det vil si redusert likviditet gjennom salg av statsobligasjoner som ESB eier.

Høyere renter og redusert likviditet betyr økt belastning for debitorer (låntagere) men er gode nyheter for kreditorer (sparere). Aktivapriser (boligpriser) vil falle som resultat av økte renter og strammere likviditet og stater må stramme inn budsjetter ettersom finansiering av underskudd vil koste uforholdsmessig mer.

For samfunnet samlet vil dette bety deflasjon og sannsynligvis resesjon. Verdens gjeldsnivåer er så høye at en innstramming av sentralbankene vil ramme hardt.

Da Volcker i 1979 satte på bremsene i USA med korte renter over 20% så var dette mulig fordi gjeldsnivåene var meget moderate. I dag er gjeldsnivåene ekstremt høye og en normalisering vil kreve mange ofre, individer som bedrifter som stater.

Les også: Tysklands sentralbanksjef går hardt ut mot ESBs stimuleringstiltak

annonse

Hva bringer fremtiden?

ESB har valgt å øke balansen og holde renten i negativt territorium.Det har vært mislykket så langt. Man har bestemt seg for å øke gjeldsmengden, devaluere euroen og øke skjult inflasjon. Dette vil ramme sparere hardt over tid men foreløpig velger ESB å prioritere debitor fremfor kreditor.

ESB «selger inn» sin politikk som «stimulerende» uten å nevne de negative aspektene. Det blir som å diskutere cellegift behandling uten å nevne bivirkninger.

Til slutt vil de negative aspektene ved denne politikken bli synlige, men da vil det sannsynligvis være for sent.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.