Thorbjørn Jagland har vært generalsekretær i Europarådet siden 2009. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
annonse

Etter ti år som generalsekretær i Europarådet tror Thorbjørn Jagland han vil bli husket for reformene han har gjennomført.

Jagland holdt mandag en avskjedstale i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Et gjennomgangstema var domstolens rolle i å sikre menneskerettskonvensjonen.

Den avtroppende generalsekretæren mintes at han etter kuppet i Hellas i 1967 ble med i en kampanje for å klage Hellas inn for domstolen.

annonse

– Vi vant fram, og jeg så at den universelle menneskerettserklæringen ble håndhevet. Deklarasjonen hadde i prinsippet gjort slutt på nasjonalstatens uinnskrenkede makt, men hadde ingen domstol eller overvåkere. Da dette kom på plass i Europa, ble den noe mer enn en deklarasjon. Den ble lov, sa Jagland.

Russland og reformer

Selv om domstolens mandat er å opprettholde individets rettigheter, oppdaget Jagland da han kom til Europarådet, at det ikke var så enkelt i praksis. Med 150.000 saker som ikke var ferdig behandlet, og lang ventetid, var ikke adgangen til domstolen reell for mange. Behovet for endring var stort.

– Det var totalt krise. Jeg tror mange vil huske meg for at jeg umiddelbart satte i gang veldig dype reformer. Etter seks år var Russland ennå ikke med på en protokoll som åpnet for reform, men den fikk jeg dem til å ratifisere i løpet av to måneder, forteller Jagland til NTB. Ved å desentralisere domstolen og sette inn ressursene der de trengtes mest – 70 prosent av sakene kom fra bare sju land – er restansen kraftig redusert.

Det gleder også Jagland at Russland er tilbake i folden. Landet kom på kant med Europarådet etter annekteringen av Krim, og han fryktet en stund at landet ville trekke seg helt fra rådet.

– Der har det vært et reelt vendepunkt. Det er helt klart at Russland er fullt tilbake, og det er av veldig stor betydning for Europa. Alternativet ville vært at 140 millioner personer ble utelatt fra menneskerettssystemet og ikke lenger kunne gå til domstolen. Det ville umiddelbart ført til en forverring av situasjonen.

«Svarte hull»

Samtidig stikker han ikke under en stol at det er «svarte hull» i dekningsområdet i Europa, konfliktområder som er omfattet av menneskerettskonvensjonen, men der Europarådet og domstolen ikke kommer til og kan overvåke. Hver sjette sak i domstolen kommer fra slike områder.

annonse

– Alle som bor i disse konfliktområdene, enten det er Donbass eller Transdnjestr, har rett til å gå til domstolen, men vi har ikke mulighet til å håndtere disse sakene skikkelig. Domstolen er avhengig av de andre organene som skal overvåke og undersøke. Når disse ikke kan jobbe, fungerer ikke konvensjonen fullt ut, sa Jagland etter talen.

– Det er på tide at regjeringene gjør det klart at slike gråsoner er uakseptable.

Venter på EU

Han skulle gjerne også hatt EU med som fullverdig medlem og underlagt domstolen.

I dag kan ikke EU stilles til ansvar dersom unionen handler i strid med menneskerettskonvensjonen, og EU-etater er ikke underlagt uavhengig juridisk kontroll, sa han i talen.

– Lisboa-traktaten forplikter EU til å slutte seg til konvensjonen, og jeg håper de vil ratifisere den. Jeg mener den prosessen kunne vært fullført allerede, og jeg er skuffet over at det ikke har skjedd.

Anbefaler videre reformer

Onsdag skal Jagland formelt levere stafettpinnen videre til Marija Buric, Kroatias tidligere Europa- og utenriksminister. Han er glad for å kunne overlate henne en domstol som stå på trygg grunn, men reformarbeidet er ikke over.

– Mitt råd til henne er vel å jobbe enda mer med medlemsstatene og få dem til å reformere sin lovgiving og praksis, så det ikke kommer så mange klager hit, sier generalsekretæren.

For hans egen del venter nå pensjonisttilværelsen, og han planlegger å skrive sine memoarer. Hva som blir det mest avslørende i dem, vil han ikke si noe om ennå.

– Nei, det vet jeg ikke. Det er lenge til, sier han med et smil.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.