Stopp islamisering av Norge (SIAN) møtes ofte av aggressive motdemonstranter, og politiet har ansvar for å sørge for ro og orden. Her fra et arrangement på Hamar 14. september. Foto: SIAN
annonse

Det nærmer seg tiden for SIAN stand på Tøyen 28. september.

Flere av byens politikere har lagt for dagen en betenkelig arroganse og/eller inkompetanse hva gjelder norsk lov og vestlige frihetsverdier, med sine forsøk på å hindre politiske ytringer i den islamske enklaven. Fra bydelspolitikere og helt opp til ordføreren har vi sett utsagn som borger for totalitær meningsfascisme i fire nye år.

Bydelsadministrasjonen i gamle Oslo innvilget standstillatelse i tråd med lovverket 30. april. Dette avstedkom oppstandelse hos politiske aktivister. Bydelsadministrasjonen ba derfor 2. juli kommuneadvokaten om en uttalelse. Bydelsutvalget ventet ikke på juristenes råd. De trommet sammen til epostmøte (!) i fellesferien. Dette sier mye om politikernes fravær av repekt for lov og rett.

annonse

Bydelsutvalgets vedtak 7. juli lyder: «SIAN og andre som sprer hets og hatefulle ytringer, som omtalt i rasismeparagrafen, får ikke tillatelse til å stå på stand i offentlige rom som bydelen forvalter utleie av».

Ugyldig og ulovlig

Bydelsutvalgets epostvedtak er etter mitt syn ugyldig fordi det er ulovlig fattet. Kommuneadvokaten og byrådets senere vedtak underbygger dette. Epostvedtaket ble likevel påklaget av oss, for å hindre at det danner presedens og at lovbrudd blir hovedregelen hos myndighetene.

Kommuneadvokaten har 12. juli avgitt en uttalelse. Her er juristene allerede i innledningen tydelige på at kommunen ikke har lovhjemmel til å fatte et vedtak om å nekte noen å holde politisk markering. Bydelens epostvedtak er følgelig ugyldig og administrasjonens opprinnelige vedtak står ved lag.

Kommuneadvokatens hemmeligstemplede brev er lekket av en sosialist. Når Vårt Oslo – som er et underbruk av kommunistnettstedet Radikal Portal – omtaler saken, innrømmer også de at kommunen ikke har lov til å fatte vedtak slik bydelen gjorde i epostmøtet.

Kommunistpartiet Rødt foreslo deretter for Bystyret å «sette i gang med å sørge for at SIANs tillatelse trekkes tilbake», og å be kommuneadvokaten foreta en ny vurdering, idet kommunistene ikke liker gjeldende norsk lov. Her bekrefter Rødt min oppfatning om at bydelsutvalgets utsagn 7. juli ikke er et gyldig vedtak.

annonse
annonse

Nedstemt i bystyret

Forslaget fra Rødt ble nedstemt i bystyremøte 4. september.
Bystyret fattet følgende vedtak:

«Bystyret har forståelse for Bydelsutvalget i Gamle Oslo sin uttalelse i saken om at Tøyen Torg ikke er et egnet sted for å avholde arrangementer slik SIAN har søkt om og oppfordrer derfor Bydel Gamle Oslo til å benytte seg av handlingsrommet redegjort for i kommuneadvokatens notat. Bystyret stadfester at Oslo skal være en rasismefri sone hvor mennesker av ulikt utseende og opphav sammen skal leve og bo i frihet fra diskriminering og med respekt for alles universelle menneskerettigheter».

Vedtak om rasismefrie soner er patetisk dydssignalisering. Hele Norge er en rasismefri sone, i følge straffeloven. Når det gjelder handlingsrom vil grunnlovens bestemmelse om likebehandling avskjære bydelen fra å omdirigere SIAN til annet sted i bydelen. Den eneste alternative lokasjonen i bydelen for politisk/religiøs markering er forøvrig Grønland Torg.

Bystyret i Oslo klamrer seg altså til kommuneadvokaten, som peker på politiet som rette myndighet for å kneble ytringsfriheten. Det er et skrøpelig halmstrå. Politiet plikter å sikre forsamlings-, ytrings- og formidlingsfriheten jamfør menneskerettsloven.

annonse

Politiets plikt

Politiet har som Statens representant plikt til ikke bare å beskytte, men også å aktivt tilrettelegge for politisk agitasjon i offentligheten. Denne grunnlovsfestede plikten må avveies mot politiets adgang etter politiloven §11 til å forby et arrangement.

Som jeg tidligere har anført, vil §11 bare hjemle f.eks. bortvisning av voldselementer. Se politiinstruksen kapittel 8. Dersom jeg holder en tale der det ikke oppfordres til vold, er det ikke jeg som er opphav til eventuell voldelig adferd på stedet.

Les også: Oslos ordfører betrakter Tøyen som en shariasone

Dersom politiet skulle nekte en politisk markering på Tøyen begrunnet i faren for islamsk adferd fra de fremmøtte, er dette synonymt med å forby bestemor med rullatoren å gå opp Bogstadveien fordi hun da vil risikerer å bli fraranet håndvesken.

annonse

Shariatilpasning

Vi venter med interesse på eventuell melding fra politiet om at de har kapitulert og avgitt statsmaktens voldsmonopol til volds- og verbalvoldselementer i bydel gamle Oslo. Jeg tror politiet er mer oppegående enn som så.

Shariatilpasning er et fenomen (av noen betegnet snikislamisering) som nesten alltid utføres av politikere og funksjonærer som ikke er muslimer. Så også her. De folkevalgte anser seg selv frikoblet fra norsk lov. Den Nye Loven, føleriet og godhetstyranniet er rådende.

Meningsbrytning er demokratiets fundament.

Adferden til de folkevalgte i denne saken er helt i tråd med Marrakesh-avtalen som pålegger politikere å motarbeide demokratiet.

Les også: EU: FNs migrasjonspakt skal allikevel være bindende, også for de land som ikke har skrevet under

For øyeblikket befinner vi oss i en limbo, der grunnloven ennå ikke er blitt innrettet etter Ernas Nye Lov. Det er viktig at alle som setter pris på frihet og demokrati nå praktiserer dette uanfektet av de negative trender vi observerer lokalt og internasjonalt.

Vi må bruke demokratiske midler til å motsette oss ødeleggelsen av Norge, mens verbal agitasjon fremdeles er lovlig. Vi skal ikke la oss trakassere til stillhet ved verbalvold eller fysisk vold fra meningsmotstandere.

Vi sees på Tøyen.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon