Israels statsminister Benjamin Netanyahu satser på at tirsdagens valg vil gi ham grunnlag for å danne en ny og styringsdyktig regjeringen i landet. Foto: Amir Cohen/AP/NTBscanpix
annonse

Taper Benjamin Netanyahu dagens israelske valg, kan han ende i fengsel. Vinner han, er Oslo-avtalen og planen om en levedyktig palestinsk stat trolig død.

Statsminister Benjamin Netanyahu skrev i desember ut nyvalg etter at utenriksminister Avigdor Lieberman og hans parti Yisrael Beiteinu forlot regjeringskoalisjonen.

Netanyahus høyreparti Likud gikk seirende ut av nyvalget i april, men støtten fra de høyrenasjonalistiske og ultraortodokse partiene var ikke nok til at han kunne danne en styringsdyktig koalisjonsregjering.

annonse

I mai ble det derfor skrevet ut nok et nyvalg, og tirsdag åpnet valglokalene for Israels 6,4 millioner stemmeberettigede.

Lover annektering

For Benjamin Netanyahu og palestinerne er det et skjebnevalg. 69-åringen har i valgkampen lovet å annektere Jordan-dalen, deler av Dødehavet og samtlige bosetninger på Vestbredden.

Løftene er et åpenbart forsøk på å samle mer støtte blant høyrenasjonalistene, i håp om at de til takk skal la ham styre videre og sikre ham immunitet mot straffeforfølgelse.

Israels riksadvokat Avichai Mandelblit har konkludert med at Netanyahu bør tiltales for bestikkelse, bedrageri og økonomisk utroskap, men har satt saken på vent til over valget.

Dersom Netanyahu skulle tape valget, ender han ifølge israelske analytikere trolig i fengsel.

Brudd på folkeretten

FN, EU og land som Norge har reagert sterkt på Netanyahus løfte om å annektere områdene som ble okkupert i 1967.

annonse
annonse

– Slike unilaterale handlinger vil utgjøre et klart brudd på folkeretten og vil undergrave betingelsene for en varig tostatsløsning. Det vil også kunne ha en destabiliserende effekt på sikkerhetssituasjonen i regionen, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Onsdag tar hun imot palestinernes president Mahmoud Abbas, som har gjort det klart at Oslo-avtalen fra 1993 er død dersom Netanyahu gjør alvor av annekteringen.

Trump-støtte

– Alle avtaler og de forpliktelser som er knyttet til disse, tar slutt dersom den israelske siden annekterer Jordandalen, den nordlige delen av Dødehavet og enhver annen del av de palestinske områdene som ble okkupert i 1967, sa han for få dager siden til det palestinske nyhetsbyrået WAFA.

USAs president Donald Trump har på sin side ikke hatt noen innsigelser mot Netanyahus planer og legger trolig fram sin mye omtalte fredsplan for Midtøsten når resultatet fra valget i Israel er klart.

Palestinerne trekker på skuldrene av planen og har brutt all kontakt med Trump-administrasjonen og avfeier planen, som ventes å inneholde ytterligere aksept av Israels okkupasjon.

annonse
Utfordrer og joker

Netanyahus største utfordrer i valget er tidligere forsvarssjef Benny Gantz fra sentrumsalliansen Blått og hvitt som ligger an til å bli omtrent like store som Likud.

Alliansen består av de tre partiene Israels motstandsdyktighet, ledet av Gantz, Telem som er ledet av tidligere forsvarsminister Moshe Yaalon, og Yesh Atid med tidligere finansminister Yair Lapid som partileder.

Liebermans parti Yisrael Beiteinu-parti kan imidlertid bli valgets store joker og ligger ifølge meningsmålingene an til å doble sin oppslutning.

Dersom målingene slår til, og Lieberman ikke firer på kravet om verneplikt for ultraortodokse, som var grunnen til at han forlot Netanyahus regjering, kan det nok en gang bli vanskelig å danne en styringsdyktig regjering i Israel.

Valgdagsmålinger viser dødt løp i Israel

annonse

Statsminister Benjamin Netanyahu og hans allierte har ifølge valgdagsmålinger i Israel ikke klart å sikre seg flertall i nasjonalforsamlingen.

Målingene publisert av israelske medier viser nærmest dødt løp mellom Netanyahus parti Likud og utfordreren Benny Gantz’ fellesliste Blått og hvitt.

Både Likud og Blått og hvitt ligger ifølge tre separate valgdagsmålinger an til å få mellom 31 og 34 plasser i nasjonalforsamlingen Knesset.

Også ved forrige valg i april viste valgdagsmålinger dødt løp, men Netanyahus høyreparti Likud gikk seirende ut av valget og fikk 35 av de 120 plassene i Knesset.

Støtten fra de høyrenasjonalistiske og ultraortodokse partiene var imidlertid ikke nok til at Likud på nytt kunne danne koalisjonsregjering. Etter flere ukers tautrekking vedtok Knesset 30. mai å oppløse seg selv og utlyse et nyvalg.

Det ble holdt tirsdag. De første offisielle resultatene er ventet å være klare onsdag.

Fakta om valget i Israel

* Statsminister Benjamin Netanyahu skrev i desember ut nyvalg etter at forsvarsminister Avigdor Lieberman og hans parti Yisrael Beiteinu forlot regjeringskoalisjonen.

* Netanyahus høyreparti Likud gikk seirende ut av valget 9. april og fikk 35 av de 120 plassene i Knesset.

* Støtten fra de høyrenasjonalistiske og ultraortodokse partiene var imidlertid ikke nok til at Likud på nytt kunne danne koalisjonsregjering etter at Lieberman og hans parti sa nei.

* Lieberman krever at ultraortodokse må avtjene verneplikt på lik linje med andre israelere, noe flere av Likuds støttepartier nekter å gå med på.

* Etter flere ukers tautrekking vedtok Knesset 30. mai å oppløse seg selv og utlyse nok et nyvalg, som holdes tirsdag 17. september.

* Omtrent 6,4 millioner israelere har stemmerett og de drøyt 10.000 valglokalene holder åpent fra 7 til 22 lokal tid.

* Meningsmålinger tyder på at Yisrael Beiteinu kan komme til å doble sin oppslutning, og Netanyahus hodepine er dermed ikke over.

* Felleslista Blått og hvitt ligger an til å bli omtrent like store som Likud. Den består av de tre partiene Israels motstandsdyktighet (ledet av tidligere forsvarssjef Benny Gantz), Telem (ledet av tidligere forsvarsminister Moshe Yaalon) og Yesh Atid (ledet av tidligere finansminister Yair Lapid).

Fakta om israelske bosetninger

* Over 700.000 israelske bosettere bor i nærmere 240 bosetninger og såkalte utposter på den israelskokkuperte Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem.

* Bosetningene er opprettet i strid med den fjerde Genèvekonvensjonen, der det i artikkel 49 heter «Okkupantmakten skal ikke deportere eller forflytte deler av sin egen sivilbefolkning til territoriene som okkuperes».

* FNs sikkerhetsråd vedtok 23. desember 2016 en resolusjon som slår fast at bosetningene og utpostene er ulovlige, og at all byggeaktivitet i dem straks må stanse.

* Den israelske nasjonalforsamlingen vedtok i 2017 en lov som «legaliserer» såkalte utposter som er opprettet uten israelske myndigheters godkjenning.

* Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) mener at bosetningspolitikken er ulovlig i henhold til folkeretten og et hinder for arbeidet med å finne fram til en varig fredsløsning mellom israelere og palestinerne.

* Israels statsminister Benjamin Netanyahu lover å anerkjenne samtlige bosetninger på Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem, dersom han blir gjenvalgt. Søreide sier at dette være “et klart brudd på folkeretten”.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon