Sørøst på Grønland i 2017. Arkivfoto: David Goldman / AP / NTB scanpix
annonse

I 2012 publiserte danske forskere flyfotomateriale fra rundt 1930 i vitenskapsmagasinet Nature som viser isbreer på Grønland.

Disse bildene framkom etter omfattende flyfotografering under striden med Norge om Øst-Grønland, også kalt «Grønlandssaken» i norsk historie, da forsker og eventyrer Helge Ingstad, dels med støtte fra regjeringa, ble oppnevnt til prosjekt-Sysselmann for et okkupert landområde, «Eirik Raudes land» der norske jegere og selfangere hadde fangststasjoner.

Det modige forsøket på å dele suverenitet for Grønland ble likevel i stor grad sviktet av politikerne. Den kolossale isøya hadde hørt til den norske kongen helt fra 1262, men i 1814 fulgte den med Danmark ut av unionen, visstnok fordi forhandlere under Kielerfreden ikke hadde historisk viten. Med tanke på USAs økte interesse i å ivareta sikkerheten i Nordishavet, aktualisert ved Trumps forslag om kjøp nylig, synes det også glemt at USA foreslo kjøp av Grønland i 1946, da de drev flybaser og sjukehus der under krigen.

annonse

Apropos salg av øyer, så solgte danskene de dansk-vestindiske øyer til USA i 1917, da med befolkning av vesentlig dansktalende etterkommere av svarte slaver. Dansk tale skal ha vært å høre på de tre øyers eldrehjem til inn på 70-tallet, og bygater på hovedøya St. Thomas har ennå danske navn. Hva gjelder 55 000 inuiter med politisk valgt selvstyre, så lærer man i dag dansk i lokale skoler. Inuiter er ikke mer nomader og fangstfolk, men ble konsentrert i et fåtall tettsteder med bypreg av danske administratorer i etterkrigstid, da inuitene mer enn fordoblet antallet. Genetisk er de av blandingsrase med innslag av norsk og dansk blod og med nordisk kulturbakgrunn langt tilbake, siden den norskfødte misjonær Hans Egede kom fra Bergen på 1720-tallet.

Danmark hadde ikke internasjonalt anerkjent suverenitet over Øst-Grønland før 1920, bare over det tynt bebodde Vest-Grønland der det var nordboerbygder i middelalderen. Danskene drev ingen økonomisk aktivitet på østkysten, mens norske jegere, fiskere og sel- og hvalfangere drev jakt- og næringsvirksomhet fra 1850-tallet. Som en reaksjon på ulike danske bestrebelser for å vinne kontroll, lot norske aktivister med støtte i det såkalte Ishavsrådet, med bånd til Bondepartiet, seg motivere til å foreta privat okkupasjon av «Eirik Raudes land» i 1931, som omtalt i Helge Ingstads lesverdige bok Øst for den store bre (1935).

Etter hektisk aktivisme og diplomati, men også mye kløneri og splid i regjeringa og mellom politikere, kom Norge tapende ut ved rettsavgjørelsen i Haag i 1933. Danskene hadde fremmet saken, med støtte fra kolonimakter.

Les også: Ingen grunn til klimapanikk

En følge av striden var at danskene fikk mer fart på sitt engasjement i Øst-Grønland, der de før bare hadde vist seg med en og annen flyktig ekspedisjon. Som resultat framkom endelig dagens historiske flyfotos av 132 isbreer på Øst-Grønland. Dette har forskere nå sammenliknet med dagens satelittovervåking, som litt overraskende ikke går så langt tilbake historisk.

Bildene viser at 93 prosent av breene har trukket seg noe tilbake, men det har ikke vært en rettlinjet prosess. Fra 1933 til 1943 trakk isbreene seg tilbake, det samme skjedd fra 2000-2010. Mens de i perioden 1943-1973 var på fremmarsj.

annonse
annonse

Dagens klimaskremsler må ta innover seg et større tidsbilde og i et slikt perspektiv må man ta høyde for at breene igjen kan få en ekspansjonsfase i fremtiden av årsaker som fortsatt er dårlig forstått blant klimaforskerne.

NB. I en tidligere versjon av dette innlegget sto det at «Isbreene på Sørøst-Grønland er større i dag enn for 80 år siden». Det er ikke hold i materiale fra Nature til å komme med en slik påstand. Artikkelen i Nature viser til fluktuasjoner og en vekst i isbreene mellom 1943-73, men en nedgang fra 2000-2010.

 

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon