Illustrasjonsbilde. REUTERS/Toru Hanai/File Photo
annonse

Vedvarende ondt blod mellom Tokyo og Seoul kan skape problemer for Washingtons overordnede geopolitiske strategi i Øst-Asia.

Den siste tidens hendelser gjør at forholdet mellom Japan og Korea ikke har vært så dårlig siden landene normaliserte relasjonene i 1965. Som vitale amerikanske allierte i Øst-Asiaregionen, er kollapsen av det bilaterale forholdet av stor bekymring for USA. Washington ønsker et godt forhold mellom landene, for å styrke sin egen geopolitiske posisjon i regionen.

I bakgrunnen ligger Kina, som ser sitt snitt til å utnytte situasjonen til sin egen fordel. Målet til Beijing skal ifølge eksperter være å legge press på amerikanske alliansestrukturer for å gradvis tvinge USA ut av Øst-Asia. Beijing anser regionen som sin egen bakgård og ønsker å gjenopprette Kinas «rettmessige plass» som regionens ubestridte hegemon – helt fritt for det amerikanske militæret.

annonse

Så hvordan kom vi hit, og hva kommer konsekvensene eventuelt til å bli hvis det dårlige forholdet vedvarer? Resett har undersøkt.

Betent historie

Kim Jeong-ju, et offer for sexslaveri under den japanske okkupasjonen i Korea. Seoul, 14. august 2019. (Foto av Jung Yeon-je / AFP)

Japan har en lang historie med alvorlige overgrep på Den koreanske halvøy. Da landet annekterte Korea i 1910, satte det i gang omfattende koloniseringsprogrammer som varte helt til slutten av Andre verdenskrig i 1945. Under okkupasjonen, stod japanerne for en rekke krigsforbrytelser – inkludert tvunget fabrikkarbeid og sexslaveri. Traumene fra denne tiden sitter fortsatt dypt i den koreanske folkesjelen.

I etterkrigstidens Korea var hatet mot Japan sterkt – både blant befolkningen og på regjeringsnivå. Det var kun etter en avtale i 1965 at isfronten mellom de to østasiatiske naboene gradvis begynte å tine, da «Traktaten om basisrelasjoner mellom Japan og Republikken Korea» ble signert. Partene ble enige om å normalisere forholdet ved at Japan betalte en erstatning på 800 millioner dollar (ca. 6,4 milliarder i dag) til Sør-Korea.

På tross av sterke følelser og gjensidig skepsis i etterkant av normaliseringen, har forholdet mellom USAs viktigste østasiatiske allierte alltid snublet fremover – ofte med to steg frem, og ett tilbake – periodevis bremset av noen mindre konflikter og munnhuggeri. Det så lenge ut som landene ville være i stand til å legge bak seg traumene fra krigen en gang for alle.

Les også: Japan gjør comeback som en regional sikkerhetspolitisk stormakt

annonse

Det bilaterale forholdets absolutte høydepunkt var i 2002, da landene arrangerte fotball-VM sammen. 2015 skiller seg også ut som et godt år for forsoning, da Japans regjering bestemte seg for å betale erstatninger til koreanske kvinner som hadde overlevd som sexslaver under krigen – en gest som ble godt tatt imot av koreanere.

En annen stor milepæl i det bilaterale forholdet var i 2016, da partene signerte en avtale kjent som «General Security of Military Information Agreement (GSOMIA)». Avtalen åpnet for etterretningssamarbeid og deling av informasjon angående potensielle trusler fra Nord-Korea. Den ble heiet fram av USA og var den første sikkerhetsrelaterte avtalen mellom Japan og Sør-Korea noen sinne.

Det så derfor lenge ut som at USA skulle få ønsket sitt oppfylt. Washington har alltid gått til orde for tettere samarbeid – økonomisk, politisk og militært – mellom sine to nærmeste allierte i Nordøst-Asia, men denne drømmen kan nå være en saga av blått.

Ned i stupet

Sørkoreanske studenter demonstrerer mot Japan i Seoul, Sør-Korea, onsdag 28. august 2019. (AP Foto / Ahn Youg-joon)

Etter flere tiår med en gradvis forbedring av bilaterale relasjoner – av både økonomisk og sikkerhetspolitisk karakter – har den siste tids hendelser sendt forholdet mellom Sør-Korea og Japan til sitt laveste punkt siden 1965. Landene har kansellert diverse gjensidig fordelaktige bilaterale avtaler, og fornærmelsene har haglet begge veier.

Bakgrunnen for den bedrøvelige utviklingen kan spores tilbake til en spesiell hendelse i fjor, da en sørkoreansk domstol krevde at japanske firmaer måtte gi erstatning til sørkoreanske arbeidere for tvangsarbeid som ble utført under krigen. Japan avviste kjennelsen og viste til at erstatningsspørsmålet ble løst i traktaten i 1965.

Les også: – Kina ønsker å ødelegge USAs økonomi ved å bidra til at amerikanerne fortsetter med endeløse kriger

Da sørkoreanske myndigheter ikke ville gi opp kravet, tok Japan til slutt en uventet avgjørelse i juli i år. Tokyo bestemte seg for å innføre eksportrestriksjoner på diverse kjemikalier og andre materialer som Sør-Koreas mektige teknologisektor er helt avhengig av – for å produsere halvledere og smarttelefonskjermer. Tiltakene har potensialet til å påføre mye økonomisk skade, ettersom disse produktene utgjør så mye som en fjerdedel av Sør-Koreas totale eksport.

Tokyo tok senere det drastiske steget om å fjerne Sør-Korea fra Japans liste over mest pålitelige handelspartnere, som gjør det vanskeligere for japanske firmaer å selge viktige andre komponenter til sørkoreanske selskaper og individer. Som følge av tiltakene, er Sør-Koreas rolle som en sentral aktør i den internasjonale teknologibransjen truet, så Seoul ser desperat etter alternative leverandører.

Sør-Korea, på sin side, har gjengjeldt de fiendtlige tiltakene ved å trekke seg fra etterretningsdelingsavtalen med Japan (GSOMIA) til USAs store fortvilelse. USA har bilaterale forsvarsavtaler med både Japan og Sør-Korea, og har derfor alltid gått til orde for et godt og fruktbart forhold mellom landene.

Beijing til unnsetning?

Den kinesiske utenriksministeren Wang Yi (i midten) snakker til den sørkoreanske utenriksministeren Kang Kyung-wha (t. v.) ved siden av den japanske utenriksministeren Taro Kono (t. h.), under en pressekonferanse etter det 9. trilaterale utenriksministermøtet mellom Kina, Sør-Korea og Japan i Beijing, Kina, 21. august 2019. Wu Hong / Pool via REUTERS

Konflikten mellom Japan og Sør-Korea kan på sikt være svært skadelig for USAs interesser i regionen, og enn så lenge har ikke amerikanerne klart å forhandle frem noen forsoning mellom partene. Hvis situasjonen vedvarer, kan den ifølge Kina-ekspertene Bonnie Glazer og Oriana Mastro komme Beijing til gode. De argumenterer med at kineserne ser på riften mellom Seoul og Tokyo som en «gave fra Gud».

Fra et sikkerhetspolitisk perspektiv, gjør bruddet mellom USAs viktigste allierte i Nordøst-Asia det vanskeligere for Washington å opprettholde en samlet front i politiske spørsmål som affekterer regionen – ikke bare under en potensiell krise, men også i fredstid. Kina kan utnytte en slik fragmentering for å fremme sine interesser, som for eksempel i Nord-Korea.

Videre, Kina kan også utnytte situasjonen til å oppnå økonomiske fordeler. Ettersom de japanske eksportrestriksjonene i prinsippet tvinger sørkoreanske selskaper til å finne alternative leverandører, kan kinesiske firmaer steppe inn og fylle tomrommet. Beijing vil da gradvis gjøre Sør-Korea mer og mer økonomisk avhengig av kinesisk eksport, som igjen kan gjøre Sør-Korea sårbar for økonomisk utpressing. Beijing har vist seg mer enn villig til å bruke økonomiske pressmidler for å tvinge frem politiske konsesjoner ved en rekke anledninger.

Les også: Kinas sosiale kredittsystem: En trussel mot verdens demokratier?

Hvis konflikten mellom Tokyo og Seoul vedvarer, blir det enklere for Beijing å omforme den regionale maktbalansen til sin fordel, og gradvis utfordre den amerikansk-ledede sikkerhetsarkitekturen i Øst-Asia, som igjen kan få alvorlige følger for regional sikkerhet og stabilitet.

Denne alliansestrukturen er selve kjernen i den sikkerhetspolitiske ordningen som har gitt fred, sikkerhet og velstand i Øst-Asia i mer enn et halvt århundre. Washington ser på sine allianser med Japan og Sør-Korea som en essensiell pilar i den overordnede geopolitiske strategien for å håndtere Kinas fremvekst, og er avhengig av at landene snakker sammen for å ha best mulig effekt.

Kommer Sør-Korea og Japan til å forsone i tide?

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.