Norsk-pakistanere feirer Pakistans nasjonaldag på Ekebergsletta i Oslo. Statsråd Jan Tore Sanner, Pakistans ambassadør Riffat Masood og stortingsrepresentant Abid Raja deltok i feiringen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
annonse
annonse

Abid Rajas utspill om «brun skremselspropaganda» og rasisme fra Frp kommer ikke i et vakuum. Det er mange innvandrerstemmer som hevder dette. Kanskje har de også et poeng. Er nordmenns skepsis til muslimer helt irrasjonell?

Ikke hvis vi skal tro på det Abid Raja fortalte i Aftenposten i 2012 om det han kaller den «muslimske tankegangen». Blant annet dette blir norske muslimske barn innprentet ifølge Raja:

– Den største satan i verden drives og eies av jødene. Ergo er jøder også muslimenes fiender.

annonse

Og:

– Om noen krenker din profet, så er den personen fritt vilt. Han skal kunne tas, slås, skytes, drepes.

Dette ble ikke sagt på Resett.no eller av Sylvi Listhaug. Det ble sagt av en norskpakistansk muslim, oppvokst i Norge. Det ble sagt av Abid Raja.

annonse

#norskrasisme

I den senere tiden har SVs stortingsrepresentant Marian Hussein vært ute med flere rasismepåstander mot Frp, og hun bruker flittig hashtaggen #norskrasisme.

Som reaksjon på at en 20 år gammel mann måtte vente i fem år før han slipper inn i Forsvaret fordi det er vanskelig å foreta sikkerhetsklareringer, skrev hun i august på Twitter om «strukturell rasisme» og «statlig rasisme».

– Altså faen, strukturell rasisme lar deg ikke gjøre basic ting! Ikke får du jobb pga navn, ikke kan du leie bolig som student og fortsatt så må vi forholde oss til statlig rasisme!, skrev SV-politikeren.

Dagsrevyen kunne 14. september rapportere at Mina Adampour har innklaget barneboka «Sitronlimonaden» av Hilde Henriksen og Helena Ohlsson for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Adampour sa seg «lamslått over denne typen tekst» og mente at den er klart rasistisk. Forfatterne selv stilte seg helt uforstående til påstanden og fikk støtte fra Dag Larsen, forfatter og leder av Litteraturutvalget i Norsk PEN.

«For alle oss som har lest boka og likt den, er Adampours lesing oppsiktsvekkende. Rasistisk, denne boka?» spurte han i et innlegg i Klassekampen et par dager senere.

annonse

Rasisme og diskriminering finnes, men..

Fremmedfrykt er noe vi har med oss fra naturens side. Allerede fra seks måneders alder viser små barn tegn på fremmedfrykt. Hvis du ikke var skeptisk til fremmede i vår evolusjonshistorie, ville man hatt dårligere sjanse til å overleve. Det gjelder selvfølgelig også at nordmenn har en slik iboende skepsis.

Og noen klarer heller ikke å moderere seg, noe som blir spesielt synlig når samfunnet blir mer heterogent og multikulturelt. Fremmedfrykten kommer da til syne, der den før kunne være mer skjult.

Les også: Forfatter: – Den norske frykten for det fremmede er ikke noe nytt

Rasisme er noe vi skal og bør undertrykke mest mulig. Og skal den høye innvandringen gå bra, må alle vi som bor i dette landet føle et samhold og et fellesskap.

Men for at vi skal kunne oppnå dette, må ikke bare vertsbefolkningen – de norske – jobbe med seg selv og sine fordommer og fremmedfrykt. Det må også de som har kommet som innvandrere.

Raja om «muslimsk tankegang»

I sitt mye omtalte innlegg i Aftenposten på tirsdag maler Raja er rosenrødt bilde av islamisten og salafisten Zeliha Acar fra Islamsk Råd Norge, hun «som på grunn av sin tro ikke håndhilste på kronprinsen. Hun tok i stedet hendene til hjertet, for henne et symbol på kjærlighet, respekt og fred,» skrev Raja.

Kronprins Haakon forsøker å håndhilse på Zeliha Acar, styremedlem og ungdomskoordinator i Islamsk Råd, da han besøker den terrorrammede moskeen Al-Noor Islamic Centre på Skui i Bærum. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Les også: Abid Raja er en frekk, populistisk pakistaner – hans fiendtlighet mot det norske er farlig

«Barn, kvinner og menn lider fordi vi har toppolitikere i Norge som legger bånd på religionen de tilhører og som gjør ethvert samspill mellom deres religion og tradisjonelle norske verdier, til noe forbudt. Til et rop om «snikislamisering»,» fortsatte han.

Frp og noen få andre miljøer i Norge har turt å kritisere islam og andre innvandrede kulturelle praksiser i Norge. En slik kritikk blir som oftest mistenkeliggjort som uttrykk for en irrasjonell fobi eller rasisme.

Ervin Kohn, forstander i de Mosaiske trossamfunn og 2. nestleder i Antirasistisk Senter hadde en symptomatisk kronikk i Aftenposten dagen før Rajas utspill. Under tittelen Muslimfiendtlighet maskert som religionskritikk, skrev han om det han mener er «muslimfiendtlighet» i Norge. Og det «har en helt annen agenda enn religionskritikk. En ondskapsfull agenda. En kunnskapsløs agenda.»

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Kohn mener at mye av islamkritikken bygger på stråmenn og det han kaller «usannheter» om islam.

««Muslimer vil innføre sharia i Norge», sies av dem som ønsker å skremme. Utsagnet er egnet til å skremme den som assosierer sharia kun med straffelovgivningen i Saudi-Arabia. Men sharia er så mye mer enn straffelovgivning. Det er sivilrett, hygieneregler, spiseregler, familierett, og mye mer. Islam er, som kristendom og jødedom, et verdisystem,» skriver Kohn.

Kohn er jødisk, og hans forsvar av islam er påfallende. Han burde vite hvilke utfordringer som finnes for Israel og den motstand som er mot den jødiske staten i svært mange land med muslimsk flertall. Men han ser ut til å mene at den skepsis som er i Norge er overdrevet.

Hva innebærer egentlig islam?

Men er den egentlig det? For hva foregår egentlig i muslimske miljøer i Norge? Hva er det norske muslimer blir fortalt om jøder, om amerikanere, homofile og om oss som spiser svinekjøtt? Og hvis det er slik at norske muslimer blir oppdratt til å tenke negativt om nordmenn – om vertsbefolkningen – vil det ikke i så fall være helt rasjonelt om vi er skeptiske tilbake? Og er det ikke helt logisk, rasjonelt å oppfatte muslimer som annerledes og en trussel, hvis de ser seg selv om annerledes og en trussel?

Nordmenn og innvandrere som kritiserer nordmenns rasisme går nesten uten unntak ut fra at rasismen starter hos nordmenn og at utlendingene bare reagerer på denne. Men de fleste av oss som har levd og reist litt i utlandet, vet at det er tvert imot. Og dette kartet viser meget klart hva som er tilfellet. De mørke blå områdene viser de minst fremmedfiendtlige kulturene målt etter hvor mange som har motvilje mot å ha folk fra en annen rase som naboer.

Norge og Sverige er av de aller minst rasistiske land i verden.

The World Value Service 2013. Skjermbilde Twitter

Vi ser her at land med muslimske majoritet utviser stor skepsis til andre raser. Og er det egentlig overraskende? Hva mener Kohn er de såkalte usannhetene om islam?

Lars Gule og islamofobi

Lars Gule er en annen som stadig prøver å fremstille islamkritikere som irrasjonelle og som lidende av en fobi. I Klassekampen er han ute med innlegget «Jo, islamofobi finnes»

Fiendtligheten mot muslimer kan være mer eller mindre grov, mens islamofobi som fenomen omfatter både muslimhat og «forestillinger om islam som begrunner at det er rimelig å hate – og frykte – muslimer,» skriver han. Han nevner deretter tre «negativt stereotype forestillinger om islam og muslimer.»

De skal være:

  1. En essensialisert oppfatning av et islam som determinerer muslimers handlinger
    Muslimer konspirerer mot «oss»

2. Det er derfor både islam og muslimer oppfattes som en trussel.

3. Muslimer konspirerer mot «oss»

Men skulle ikke islam ha påvirkning på muslimers handlinger? Å påsto at en lovreligion ikke har innflytelse på handlinger, er jo absurd. Men det er det Gule påstår. For det hjelper ikke at han bruker uttrykket «determinerer», for det er ingen som påstår at folk er fullstendig indoktrinerte roboter.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Gules argument ser ut til å være at vi kan ikke trekke noen forbindelse mellom islam og muslimers holdninger og atferd. Men at en forsker kan påsto noe slikt, er helt merkelig. Han mener altså at det som står i Koranen og hadithene om å ta avstand fra vantro og ikke stole på dem og jøder, ikke skulle ha noe å si for muslimers holdninger og atferd? Men hvorfor følger de da påbudene om ikke å spise svinekjøtt, for eksempel?

Og det er dette bruddet som Gule gjør mellom islam og muslimer som også er den nødvendige forutsetningen for å kalle det en «stereotypi» at islam og muslimer er en trussel eller at de konspirerer mot «oss». Gule ber oss egentlig om ikke å tro våre egne øyne, og ei heller lytte til vår instinktive fornuft i analysen av andre menneskers intensjoner.

En profet som hater bør du være på vakt for

Men hvis du vet at en manns Gud (i dette tilfellet Allah) forteller ham at han skal hate deg og ta avstand fra deg, bør du ikke være på vakt?

Og hvilke praktiske erfaringer har vi gjort oss i Norge så langt? Finnes det erfaringer i Groruddalen på at muslimer tar avstand fra nordmenn?  Er det slik at over hundre norske statsborgere av muslimsk tro reiste til Syria for å slutte seg til en morderisk sekt som påsto seg å være islamsk?

Raja om den «muslimske tankegangen»

Hvem er bedre å lytte til i disse dager, enn den mye omtalte Abid Raja. For han har skrevet i Aftenposten før, nærmere bestemt i september 2012 under ingressen: «Selv jeg har vokst opp med tanker om å begå vold mot dem som krenker profeten Muhammed.»

I kronikken sin fra 2012 omtaler Raja det «hat» han hadde til det han beskriver som «amerikanere, jøder, indere og homofile». Og han hadde ikke møtt slike mennesker selv, skrev Raja. Nei, det var noe han ble «lært allerede i tidlige barneår.» Ja, ikke bare Abid Raja, for «slik oppveksten til muslimske gutter flest,» skriver han.

– Som barn får vi gutter innprentet at om noen krenker din profet, så er den personen fritt vilt. Han skal kunne tas, slås, skytes, drepes.

Det er «viktig for ikke-muslimer at de forstår den «muslimske» tankegangen», skrev Raja. Tenk om en nordmann hadde skrevet om den «muslimske tankegangen». Det hadde blitt stemplet som muslimhat og uttrykk for islamofobi, trolig hadde det også blitt kalt rasistisk.

Og dette er et utdrag av det Raja fortalte om den muslimske tankegangen. Man skal her bite seg merke i at Abid Raja er født og oppvokst i Norge. Så det han beskriver er tankegangen hos muslimer i Norge (ikke kun i Pakistan der hans foreldre er født).

«Hva hørte jeg i diskusjoner som 16 år gammel ungdom da USA gikk til krig mot Irak for første gang? Jo, at USA er den store satan! USA er muslimenes største fiende. De vil oss vondt, de vil marginalisere og drepe oss. Og hvem drives USA av, jo, ––. Ergo er jøder også muslimenes fiender. Homofile var noe virkelig æsj, der hadde samme kjønn seg med hverandre og Gud hadde fortalt at slikt fortjente dødsstraff. Dette ble vi lært allerede i tidlige barneår. Og som barn av pakistanere oppdratt i pakistansk miljø er det ikke rart å vokse opp med antipatier mot India og indere.

Som barn får vi gutter innprentet at om noen krenker din profet, så er den personen fritt vilt. Han skal kunne tas, slås, skytes, drepes.»

Raja påstår altså at gutter får innprentet at om noen krenker profeten Muhammed så er den personen «fritt vilt». Han skal kunne «slås, skytes, drepes.»

– Når dette er retorikk man som barn og ungdom får servert, må ikke-muslimer forstå at det ikke er rart om man vokser opp og hater amerikanere, jøder eller homofile, ei heller er det rart om man er villig til å drepe dersom profeten krenkes, skrev Raja og fortsatte:

– Dette kommer inn med morsmelken, især til guttebarn. Bevisst? I alle fall ubevisst. Det er taus kunnskap som overføres mellom generasjoner i møte med andre muslimer, i moskeene, på gatekjøkkenet, på reise til foreldres opprinnelsesland, som observant av voksnes diskusjoner, som deltager i diskusjonene selv.

For de av oss som kjenner litt til muslimske land, kulturer og mennesker så er det Raja sier ingen overraskelse. Han beskriver bare at muslimer i Norge i stor grad oppdrar barna sine her slik deres slektninger gjør i deres hjemland. Det er de samme konspirasjonsteoriene om USA og om jøder, og om muslimer som ofre.

Men folk som Lars Gule, Ervin Kohn og resten av Antirasistisk Senter og såkalte eksperter som John Færseth og Øyvind Strømmen påstår stadig vekk i norske medier at det bare er konspirasjonsteorier at muslimer er fiendtlige eller bør møtes med en viss skepsis.

Men det viser enten at de ikke aner hva som foregår, eller at de på et besynderlig sett ser ut til å mene at det å læres opp til å hate noen ikke skulle ha noe å si.

Men dette er jo de samme menneskene som mener at Resett for eksempel nører opp om hat og at kommentarfeltet er en trussel. Så når det gjelder ikke-muslimer er de av den oppfatning at det er en sammenheng mellom ord, tanker og handling.

Men altså ikke for muslimer.

Uvitenhet eller dumskap?

Det er nok mulig at de rett og slett ikke vet hva som foregår i norske muslimske miljøer. De har vel trolig ingen dypere kontakt med utlendinger i Norge. For det er faktisk ganske symptomatisk for venstresiden. De har nesten ingen fremmedkulturelle i sin omgangskrets. Det er faktisk blant folk på høyresiden man finner de fleste som har kjærester og venner i innvandrermiljøene, eller som har bodd eller bor i andre land.

Og Raja gir et tydelig hint om hvorfor mange ikke vet hva som foregår. Fordi man ikke skal fortelle det til ikke-muslimer: «Som muslimsk minoritet vet man implisitt hva man ikke bør si foran «hvite» og «ikke-muslimer». Jeg forteller for mye her», innrømmer Raja.

Altså: Det han forteller fra sitt eget miljø burde han ikke fortalt. Det er en verdi å ikke være oppriktig.

Men er ikke nettopp dette uttrykk for eller i det minste en parallell til noe annet som gjerne blir påstått å være en konspirasjonsteori: At muslimer i gitte tilfeller mener det er greit å lyve når det tjener islams sak? Det kalles taqqyia.

Sluttkommentar

Det er mye besynderlig i norsk offentlighet, men den totalt bevisstløse blindheten for hva som foregår rett foran øynene våre og som vi attpåtil blir fortalt om av enkelte muslimer i mer ærlige øyeblikk, er sjokkerende. I forlengelsen av denne blindheten blir altså de som faktisk er våkne, omtalte som lidende av en fobi og kan i noen tilfeller også risikere å bli fengslet for «hatprat».

Men kjære Lars Gule og Ervin Kohn, enten må dere påstå at Abid Raja løy i kronikken sin fra 2012, eller så har vi et alvorlig problem i Norge.

Og problemet består ikke i hovedsak av en irrasjonell frykt for islam og muslimer, slik dere har påstått frem til nå. Problemet er den rasismen og fiendtligheten som den «muslimske tankegangen» fostrer opp, selv hos norske muslimer som Abid Raja.

Hvis dere virkelig er bekymret for rasisme og fremmedfiendtlighet, bør dere oppsøke de muslimske miljøene i Norge.

Men dere er kanskje mest opptatt av å rakke ned på nordmenn, Norge og det norske?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon