Kronprins Haakon forsøker å håndhilse på en fra Islamsk Råd. Nå sier Frp-leder Siv Jensen at episoden er et eksempel på snikislamisering. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I moderne samfunn er livssyn en privatsak, ikke et offentlig anliggende. Men nå opplever vi en bølge av «deprivatisering», noen tar med seg tro og symboler ut i det offentlige rom.

annonse

Professor Brekke nevner klesplagg som eksempel for en deprivatisering av islam, men han utelukker at han selv har krevd at myndighetene skulle gi muslimer «rentefrie lån».

Brekke skriver i en kronikk i Aftenposten at årsaken til deprivatisering er at religiøse ønsker å vise sin identitet, for eksempel på skoler eller arbeidsplasser. Her er han inne på en interessant ting, som han dessverre ikke følger opp: identitet.

Begrepsbruken her er nok litt generell, det ville være mer presist å si: gruppetilhørighet eller en uvilje mot integrering. De ønsker å vise at de vil være segregert. Konsekvensen av det ser vi i samfunnsdeltagelsen, slik som for eksempel yrkesdeltagelse.

Les også: Religionsprofessor etterlyser moskékunnskap i Norge

Men i følge Klassekampen 22. mai har professor Torkel Brekke ved Oslo Met vært med på forskningsprosjektet «Om finansiell ekskludering av muslimer i Norden», der det konkluderes med at myndighetene må tilrettelegge for «rentefrie lån» slik at muslimer kan kjøpe seg sin egen bolig.

Les også: Norske myndigheter må ikke legge til rette for sharia-kompatible «lån» for muslimer i Norge

Da mente Brekke at beslutningstakere er blinde for hvilket stort tabu boliglån er i islam.

– For mange muslimer er renter et større tabu enn å spise svinekjøtt, sier han.

Men nå har han snudd og sier motsatt av det han sa for bare 5 måneder siden.

– Islamisering i denne forstand – altså dedifferensiering – er dermed en moderne prosess, og den er en reaksjon mot sentrale trekk ved moderne samfunn.

– Hvis vi ønsker en presis debatt, bør vi med islamisering mene slike organiserte, politiske prosesser med mål om å viske ut grenser mellom religion og andre sentrale sektorer og institusjoner i samfunnet.

– I Norge og Vest-Europa er slik differensiering irreversible elementer i den store historiske tilstanden vi kaller modernitet, hevder Brekke nå og avviser at «snikislamisering» er et problem.

Les også: Få norsksomaliere eier egen bolig – 87 prosent tror det vil «få negative konsekvenser for livet etter døden» å ta boliglån med renter

Markedet og finansinstitusjoner har mer enn en gang regnet på «rentefrie lån», men de har aldri kommet opp med et tilbud. Årsaken til det er nok sannsynligvis lønnsomhet og risiko.

Brekke er professor i religion og en lekmann i økonomi. Et «rentefritt lån» er som leasing. Banken kjøper boligen og brukeren betaler avdrag pluss gebyr til lånet er nedbetalt, og da er boligen hans.

I Norge er leasing vanlig på gjenstander som faller i verdi, for eksempel en bil. Men en bolig er også et investeringsobjekt, den stiger i verdi. Man får ikke rentefradrag for «rentefrie lån» og boligen kan også ende opp som en skattbar formue. Slike momenter må utlåner ta med i sitt regnestykke.

I en avansert økonomi som den norske vil forholdet mellom tilbud og etterspørsel balansere hverandre.

Utfra forskningen til Brekke er det en etterspørsel, men han ser at tilbudet er fraværende og mener at myndighetene skal skape det. I praksis betyr det at «rentefrie lån» er ulønnsomt og regningen må overlates til skattebetalerne.

Les også: Frp åpner for å ta bostøtten fra muslimer som ikke tar opp boliglån

Vi kan godt kalle det «forskjellsbehandling utfra livssyn». Siden han er så opptatt av å bruken av ordet «snikislamisering».

– Men hva med forstavelsen «snik», som i snikislamisering? Vel, eksemplene her illustrerer at en reversering av differensieringsprosesser krever betydelig politisk makt, vilje og besluttsomhet. Dette er alltid eksplisitte og høylytte prosesser lite egnet for sniking, konkluderer Brekke i sin kronikk i Aftenposten.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.