Brexit-tilhengere demonstrerer utenfor parlamentet. De har sterke meninger om etablissementet og politikerne. (AP Photo/Matt Dunham)
annonse
annonse

Vi er vant til høylytte debatter fra det britiske Underhuset. Men det vi har vært vitne til de siste dagene er allikevel spesielt. Nå henger Brexit i en tynn tråd.

Statsminister Boris Johnson blir anklaget for å bygge opp under hat. Regjeringsadvokat Geoffrey Cox erklærte parlamentet for dødt og sa at motparten var for feige til å møte sine velgere. Samme mann avfeide et spørsmål fra salen som å «spørre om jeg har sluttet å slå min kone», og ble umiddelbart anklaget for å ha krenket de som var utsatt for vold i hjemmet.

Kulminasjonen av over tre år med politisk sirkus nærmer seg en slags avgjørelse. Stadig flere er i ferd med å få en følelse at 31. oktober ikke vil bli noe punktum. Britene har mistet all tillit til sine politikere.

annonse

Høyesterett erklærte Boris Johnsons avgjørelse om å stenge ned parlamentet for en periode som «ugyldig og ulovlig», til tross for at dronning Elizabeth hadde godkjent avgjørelsen. Dette er en konstitusjonell krise. Det minner om situasjonen i USA, hvor dommere fungerer som politiske aktører, og bruker juridiske teknikaliteter for å stikke kjepper i hjulene til folkevalgte politikere.

Hvor uvanlig en slik inngripen er, kan man se ut fra hvor Høyesterett henter hjemmel for vedtaket: De viser til to lignende avgjørelser, den første involverte kong James 1 – årstallet var 1611. Den andre saken stammer fra 1765.

Det er ikke helt på viddene å påstå at Høyesterett midlertidig har opphevet monarkiet og innført en demokratisk republikk, styrt av 11 dommere ingen har stemt på, som trolig alle stemte nei til Brexit. EU-kommisjonen har fått sin lillebror: UK-kommisjonen.

annonse

Den opprinnelige årsaken til det vedvarende politiske sammenbruddet var det første juridiske vedtaket om at folkeavstemningen om Brexit allikevel ikke var bindende, men måtte godkjennes av parlamentet. Slik startet tre år med politisk forfall, splittelse og nasjonalt traume.

Som jeg har skrevet før: Den progressive elite tolererer ikke når folket stemmer feil.

Les også: Derfor vinner den progressive eliten frem

Kløften mellom elitene og folket

Tre ganger har Underhuset stemt ned et forslag til avtale med EU. Årsaken er enkel: Underhuset vil ikke ha en avtale med EU. De vil absolutt ikke ha en «No Deal Brexit», en Brexit uten noen form for avtale. Det de vil ha er en No Brexit. I dette får de god hjelp av et samlet EU, som ikke akkurat har vært entusiastiske i arbeidet for å finne en avtale begge parter kan leve med.

Det er sterke krefter i sving. I 2016 var det kun 25 % av de folkevalgte som var for Brexit. Blant journalister antageligvis enda færre. Blant jurister var det kun 18 % som var tilhengere av Brexit. Tallene for akademia og kulturelite var trolig enda skjevere.

annonse

I kampen mot Brexit får de god hjelp av et samlet EU, som ikke akkurat har vært entusiastiske i arbeidet for å finne en avtale begge parter kan leve med. De får støtte av så og si alle europeiske medier, som fremstiller Brexit som idiotenes valg og Boris Johnson som en forvirret klovn.

Men hvem stemte for Brexit? Jo: Et stort flertall av briter som bor utenfor London og et par andre storbyer. I de liberales øyne handler det om folk uten utdannelse, fremmedfiendtlige, rasistiske, litt dumme. Enkle folk som ikke vet sitt eget beste. Britenes svar på «deplorables». Det er kanskje ikke så rart at Donald Trump er den eneste vestlige leder som har vist solid støtte til de som slåss for Brexit.

Financial Times sammenligner Boris Johnson med nettopp Trump, og mener Johnson sikter mot et nyvalg der han vil stille folket opp mot politikerne. Men han får ikke det nyvalget han ønsker. Venstrevridde The Guardian fokuserer på retorikk. Språkbruken fordømmes også av samtlige 118 biskoper i Church of England.

BBC er nøkterne, men det framgår klart at de anser at en No Deal Brexit er lite sannsynlig. Dette til tross for at de skriver at det er kun to måter en No Deal Brexit kan unngås: Enten må man komme til en avtale med EU, og implementere denne. Ellers må man droppe Brexit. Det er tydelig at BBC vurderer det siste alternativet som mest sannsynlig.

Noen har allerede gitt opp

I en rasende kronikk i The Spectator skriver Ron Liddle:

– Det kan bare være én lov, og den loven er: No Brexit. Hele statsapparatets tyngde blir brukt for å knuse ønskene til de stemmeberettigede.

– Dette er ingen konspirasjonsteori. Dette er ikke «fake news». Dette handler om en liberal elite som ikke kan tåle å bli motsagt, og som er villige til å ta alle midler i bruk for å vinne frem.

– Vi får ikke Brexit. Har det endelig sunket inn? Vi får ikke Brexit. Det er den eneste loven.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon