Afghanistans president Ashraf Ghani. Foto: AP / NTB scanpix
annonse
annonse

Mine første opptredener i norske medier handlet om situasjonen i Afghanistan. Jeg hadde nettopp begynt på NUPI etter å ha bodd og jobbet mange år i utlandet. Norske medier var sultne på nyheter og analyser fra Afghanistan og interessen fra mediene gjorde at jeg var på tv og radio flere ganger i uken.

Dette var i 2008 og 2009. Nå i 2019 er det knapt noen medier verken i Norge eller i resten av Vesten som vier presidentvalget der borte med mer enn notiser. Heller ikke vi i Resett. Og det til tross for at USA, NATO og Norge fortsatt har soldater der borte.

Krig og illusjoner

annonse

I 2008 gjorde Barack Obama Afghanistan til den «riktige krigen». Han trakk amerikanske soldater ut av Irak, men økte antallet tropper i Afghanistan til over 100.000. Taliban skulle slås, demokratiet skulle vinne, kvinner skulle få sine rettigheter.

Det jeg så og hørte i Kabul fra vestlige offiserer og diplomater om hvordan det nå skulle bli endring, var absurd. De trodde på luftslott. Afghanistan er et økonomisk og kulturelt tilbakestående land, og det ligger slik til i Sentral-Asia at naboland kan spre sin innflytelse inn og bruke landet til stedfortrederkrig. Og den etnisk, stamme- og klanmessig fragmenterte befolkningen er ideell for splitt og hersk utenfra.

Les også: Norge smisker med korrupte regimer for å få plass i FNs sikkerhetsråd

Men det så ikke vestlige demokratiforkjempere som noen hindring. Alskens meningsløse prosesser ble igangsatt, ikke minst av Norge i den nordvestre provinsen Faryab. De styrkene trakk seg ut i 2012 og nå er det intet annet enn skuffelse igjen hos lokalbefolkningen over nordmennene.

annonse

USA angrep i sin tid Afghanistan som hevn for 9/11. Al-Qaida og Bin Laden holdt hus der under beskyttelse av Taliban. Med amerikanske bomber kom nye makthavere inn i Kabul, men det var uråd å få slutt på korrupsjon og fattigdom. Med skyhøye fødselstall, er det stadig nye krigere å fylle på med både for Taliban og de afghanske regjeringsstyrkene.

Krig uten ende, men det er stort sett afghanere som dør

Det er færre enn 20.000 vestlige soldater igjen i Afghanistan, men krigen pågår fortsatt. Regjeringen kontrollerer omlag halvpartene av distriktene i landet, selv om de store befolkningssentrene er under deres kontroll. 45.000 afghanske soldater og politifolk er drept siden 2014, hevder presidenten selv.

Trump har beordret reelle fredssamtaler med Taliban, og de kom langt før de ble suspendert etter et terrorangrep i Kabul for noen uker siden. President Ashraf Ghani var glad til.

Det som rapporteres under valget i dag er langt lavere valgdeltakelse enn forrige gang det var valg, i 2014. Det skal spesielt være en betydelige mindre andel kvinner som stemmer denne gang, skriver Tolo News.

annonse

Årsaken er både trusler fra Taliban mot de som går og stemmer, men også at folk er blitt desillusjonert. Ved forrige valg var det massivt juks, med trolig mer enn en million falske stemmer. Det endte med en tvungen maktfordeling mellom Ghani og Abdullah Abdullah, hans utfordrer. Disse to er igjen de to kandidatene med størst sjanse til å vinne. Hvis ingen får over femti prosent av stemmene, blir det en andre valgomgang i slutten av november.

Les også: Islam og nordmenns patologiske selvransakelse (+)

For folk flest i Afghanistan har de nå sett de manglende endringene etter å ha gjennomført to presidentvalg før, samt valg til nasjonalforsamling. Så hvorfor skal de risikere livet med å stemme på nytt? De første resultatene er ventet i midten av oktober.

Afghanistan er og forblir et tilnærmet håpløst sted. De lider under sin egen kultur, under islam, historien, geografien, fattigdom, for høye fødselsrater, og naboer som ikke vil dem godt.

Ti norske soldater mistet livet i Afghanistan fra 2004 til 2011. Om lag 700 millioner kroner i året har Utenriksdepartementet brukt på bistand til Afghanistan siden 2001. Det er fortsatt en kontingent norske spesialsoldater som trener afghansk spesialpoliti i Kabul.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon