Illustrasjonsbilde. Drew Angerer/Getty Images/AFP
annonse

Vi ser på havnivådebatten etter at siste «spesialrapport» fra klimapanelet ble forelagt.

Hvor mye kan havnivået globalt øke til år 2100? Vitenskapelige prognoser tyder på noen få centimeter, Snoen i Minerva vil ha en halv meter og Mathismoen i Aftenposten er som vanlig høystbydende med en hel meter. I denne artikkelen finner du det du trenger å vite i mer detalj, om både rapporten og havnivået.

Klimapanelets rapporter

annonse

Klimapanelets forrige hovedrapport fra 2013 (AR5) er grunnlaget for de tre spesialrapportene (SR) som de startet arbeidet med etter vedtak i Nairobi i 2016. Dette betyr at feilaktige analyser i AR5 ligger som utgangspunkt for arbeidet med disse tre rapportene.

Første spesialrapport om 1.5-gradersmålet «SR1.5» ble tidlig stemplet som et skandaløst uvitenskapelig dokument og da det ble fremlagt for godkjennelse på klimatoppmøtet i Katowice, ble ikke teksten godkjent. Selv forhandlinger på ministernivå feilet etter massiv motstand fra USA, Russland og to mindre land. Klimamøtet uttrykte kun tilfredshet med at forfatterne av rapporten var ferdige med sitt arbeid, og uten at teksten ble akseptert.

Les også: Elvestuen hyller Greta Thunberg

Klimaminister Elvestuen

Det som foreligger nå er to dokumentutkast, hvor alle later som om dette er en sluttforhandlet og vedtatt spesialrapport, forsiden gjengitt under. Klimaminister Elvestuen uttalte i går til VG at rapporten var skremmende. Intervjuet i VG var dels manipulerende og dels avslørende når det gjelder Elvestuens manglende klimakompetanse. Det er heller ingen som mistenker VG for å være i stand til å skrive noe faktabasert, saklig eller objektivt om klimaspørsmålet.

Nøyaktig hva i rapporten som er skremmende og hvor det må skremmes enda mer, det skal Elvestuen forhandle om på det som for ham er neste klimakirkemøte i Chile. Norges delegasjon får mye å gjøre, for også andre spesialrapport (tildelt bokstavsalaten SRCCL) må det forhandles om etter prosedyren i neste avsnitt.

annonse

Det utelatte i fakta og prosedyre

Dette er det politiske sammendraget (SPM) til tredje spesialrapport (SROCC) om hav og is, med et utkast til rapporten vedlagt , og som vanlig har sammendraget blåst opp alt som er egnet til å spre frykt, mens pressemeldingen basert på sammendraget i vanlig stil har blåst opp skremslene ytterligere.

Det mange medier utelater og som folk flest derfor vet lite om, er at det bare er hovedforfatterne (WG1+2) som har godkjent sammendraget og utkastet til rapport (i Monaco 24. september). Forfatterne er altså bare enige om at dette dokumentet skal legges fram på neste klimatoppmøte i Chile sent i år, hvor politikerne skal hestehandle om teksten.

En rask gjennomlesning trekker i retning av at også denne rapporten vil få problemer med å bli godkjent, men vi får vente og se til desember, når politikerne har forhandlet ferdig. Snoen skriver i Minerva at «…erfaringsmessig er det små endringer fra dette utkastet til ferdig rapport.» Snoen utelater altså for Minervas lesere at første rapport «SR1.5» ikke er godkjent av nasjonene som utgjør IPCC.

Det mest interessante er hva ingen vil se på, og det er prosedyren videre hvor både involverte forskere og politikere later som om det er forskerne som bestemmer, til tross for at det motsatte star klart å lese i IPCCs statutter. Politikerne endrer teksten i rapporten, gjerne etter ukelange forhandlinger med nattmøter. Derpå går rapporten tilbake til forfatterne i WG1+2), hvor disse får beskjed om at de må skrive om sitt sammendrag, slik at intet i det strider mot det politikerne har vedtatt.

annonse

Vitenskapen omskrives altså for å passe til den ønskede klimapolitikk.

En IPCC-ekspertkommentator kommenterer

Sett at du gikk opp til eksamen i fysikk og benyttet en formel til beregningene dine som var helt feil. Da ville svaret på oppgaven din, A), også bli feil. Sett at dette svaret skulle benyttes til å besvare oppgavene B) og C) også. Da ville svarene på disse oppgavene også bli feil, og du ville mest sannsynlig stryke til eksamen.

Årsaken til at vi ikke kan ta FNs klimatrusler alvorlig er nettopp analogien til dette. FNs klimapanel har helt siden ca. år 2000 kommet med feil svar på sine beregninger om temperaturøkningen på jorda. Paradokset er at selv om alle kan tydelig se at de har bommet på sine tidlige projeksjoner, med flere grader celsius per tiår, har de ennå i projeksjonene at det om 20, 30, 40 og 50 år fram i tid skal bli ennå varmere enn dette, selv om temperaturøkningen de siste 20 årene nesten har stått helt stille. De fortsetter altså med de samme numeriske modellene (formlene) som er beviselig feil. De har svart på oppgave A), og svaret var totalt feil. Nå skal de bruke samme metode, bare med bittesmå justeringer, til å besvare oppgave B) og C).

IPCC har regelmessig publisert ‘hovedrapporter’ om klimaet på jorden og hvordan det kommer til å utvikle seg framover. Disse rapportene heter «Assessment Report, AR1 – AR5». I tillegg har de nå begynt å publisere de såkalte ‘spesialrapportene’.

Begge disse spesialrapportene «SR1.5» og «SROCC» er basert på AR5-rapporten og har akkurat de samme påviste feilene i beregningen av den globale temperaturen på jorda som nevnt ovenfor. Beregningene gir altså altfor høye temperaturer og er beviselig feil. Allikevel kommer de med skrekkscenariene sine med høye vannstander og avsmeltede poler om 30, 40, og 50 år, for ikke å snakke om i år 2100 og 2200!

Les også: NRK følger i Al Gores fotspor og spår isfritt Arktis om få år. – Faktisk for dumt, svarer nyhetssjef om kritikken

Hvor mye stiger havet?

Aftenpostens Mathiamoen og Minervas Snoen er uenige. Meter eller halvmeter? Heller ikke NTB er i nærheten av å formidle hva vi kan observere i naturen, faktisk forholder alle tre seg til uvitenskapelige IPCC-rapporter basert på villedende modeller og spå-i-kaffegruten projeksjoner.

NTB greier i tillegg i lenken over å villede om fjorårets «SR1.5» ved å skrive: «Verdens største oljeprodusent nektet å slutte opp om en IPCC-rapport fra 2018,.. » istedet for å gi sine kunder korrekt informasjon.

Alle utelater at IPCCs modellerte scenarier ikke er vitenskapelige prognoser. I Aftenposten er nesten alt feil, utenom Mathismoens navn. Det er bokstavelig talt et hav av forskjell til Minerva. Snoen griper tak i noe av Mathismoens forvirring, kritiserer med rette spesielt RCP8.5-scenariet, men utelater at alle scenarier er basert på sviktende premisser og ubrukbare modeller.

Hva med 5 cm stigning til år 2100? Dette er havnivåvitenskapens estimat før man tar hensyn til usikkerheten:

Estimater over mulig havstigning til år 2100 er 5 ±15 cm (Mörner 2004) og 10 ±10 cm (INQUA 2000), dette avviker vesentlig fra IPCCs forslag 37 ±19 cm (IPCC AR4 2007). Dette er basert på observasjoner av havnivået fra etablerte målestasjoner, den eldste med mer enn 350 år med data.

Satelitt allimetri er en ny beregningsmetode hvor man modellerer havnivå, og her har man rådata fra hhv NOAA og Colorado-universitetet på hhv 0,45 og 0,65 mm/år, før disse aktørene legger på subjektive korreksjoner og kalibreringer for å få hhv 2,9 og 3,3 mm/år. Denne manipulasjonen er ifølge et medlem av Storbritannias IPCC-delegasjon gjort for å få en trend, underforstått, at tallene må stemme med det som står i IPCCs rapporter.

Her er en gjennomgang av havnivåproblematikken forklart av Nils-Axel Mörner, en ledende havnivåforsker og medlem av KVR.

Professor Mörner har indikert troverdighet for de ulike havnivåestiomatene

Først publisert på klimarealistene.com.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.