I 1984 av George Orwell forsøker myndighetene å lage et språk som vil gjøre det umulig å uttrykke "feil" meninger. Foto: London News Pictures / Scanpix
annonse

Det blir begått millioner av ord hver eneste dag i Norges land. Noen med overlegg eller forsett, andre med uaktsomhet eller nedsatt bevissthet i ytringsøyeblikket.

Like fullt blir så godt som alle ord oppklart, nordmenn er et språkkyndig folkeferd. Det bekymringsverdige i den senere tid har derimot vært at enkelte ord ikke bare har blitt anmeldt av kritikere, men også av selveste ordensmakten. Den som har ytret seg frimodig risikerer altså og bli idømt straff for å ha begått noen ikke helt perfekte ord.

Kriminaliseringen av ord er høyst betenkelig. Ordene blir gjenstand for rettsforfølgelse på et særdeles skjønnsmessig og vilkårlig grunnlag. Det er i utgangspunktet fullstendig i orden og kalle en spade for en spade, men forkjært barn har som kjent mange navn. Ikke alle disse navnene blir akseptert, det har blitt en juridisk intoleranse mot enkelte ord.

annonse

Kakerlakk

Den foreløpige kakerlakkdommen er den mest omtalte så langt, selv om den fortsatt ikke er rettskraftig. Det skjønnsmessige og vilkårlige ligger i at K-ordet aldri før har vært forbundet med risiko for straffeforfølgelse, og at ordet i så godt som alle sammenhenger fortsatt er både gangbart og godkjent. Men per i dag må man altså utvise en spesiell aktsomhet fordi dette ordet noen ganger kan være kriminelt å benytte. Med mindre ordet blir betingelsesløst frifunnet, vil det henge igjen en uvisshet om i hvilke sammenhenger ordet skal anses som legalt eller illegalt.

Den uvissheten vil medføre en såpass berettiget frykt for straffeforfølgelse at mange heller velger et annet og mye sikrere ord. Det er en uting som underminerer ytringsfriheten. Fordi ordene ikke lenger bedømmes likt etter loven. Alle ord er likeverdige, men noen er tydeligvis mer likeverdige enn andre. Det er en skummel utvikling som fort kan eskalere.

Les også: SV hevder de forsvarer ytringsfrihet, boikotter debatt på grunn av «uheldige ytringer» fra Dan Odfjell

Mindreverdige ord

Begynner man først og akseptere ideen om at enkelte ord er mindreverdige, tar det ikke lange tiden før noen begynner å sysle med tanken om at også de menneskene som ytrer dem er mindreverdige. Og at mindreverdige mennesker får nøye seg med et mindreverdig rettsvern. Da blir det fort til at man i egensensurens navn legger seg til mer moderne og akseptable ord som man vet det er trygt å begå. Kakerlakken skrinlegges til fordel for hore og morapuler.

annonse

Fra et estetisk synspunkt er det helt kurant å mene at svanen er vakrere enn hyenen. Eller motsatt. Smaken varierer fra person til person. Det begynner å bli noen tiår siden slimålen ble stemt frem som Norges nasjonalfisk. Men da som nå er det ikke nødvendigvis demokratiske prosesser som er avgjørende for resultatet. Etter en skjønnsmessig vurdering fant man verken slimålen eller resultatet særlig sjarmerende, så da endte man opp med en torsk i stedet.

En noe lignende prosess kunne man for øvrig se da Hege Storhaug ble stemt frem som årets navn i VG. I det tilfellet endte man opp med en Schaefer. Men så vel kakerlakk som schaefer, svane, hyene, slimål og torsk må være likeverdige ord i juridisk forstand. Verken politiske, juridiske, estetiske eller andre skjønnsmessige vurderinger skal kunne rokke ved ordenes likeverd.

Henlagte ord

Tendensen går også mer og mer i retning av at enkelte ord blir forsøkt henlagt uten lov og dom fra politisk hold. Negerordet har i lengre tid vært utsatt for en politisk korrekt forfølgelse. Det har blitt satt i husarrest, og kan derfor ikke bevege seg fritt utenfor hjemmets fire vegger.

Nå er det snikislamiseringsordet som ønskes henlagt. Ikke etter bevisets stilling, men etter en skjønnsmessig politisk vurdering hvor det er i ferd med å bli kategorisert som et mindreverdig ord. Det er høyst problematisk sett i fra et ytringsfrihetsperspektiv at ord blir forsøkt henlagt eller satt i husarrest uten at de etterforskes grundig for hva de eventuelt har gjort galt.

Skal man kriminalisere ord, må de også tilkjennes rettsevne. Det er en høyst tvilsom juridisk øvelse, derfor tar man som oftest heller den som ytrer seg under behandling, fremfor ordet i seg selv. Men ikke engang selve ordet skal føle seg for trygg. I valget mellom og føre baker eller smed til skafottet, kan løsningen fort bli ja takk, begge deler.

Hvorvidt man forsøker å legge politiske, skjønnsmessige eller estetiske vurderinger til grunn for å bli kvitt et ord er irrelevant. Selv om den snikbrunifiseringen som Raja legger opp til er ugrei og utrivelig, må ordet i seg selv ha livets rett. Det må få lov til å leve like fritt i landet som snikislamiseringsordet.

Les også: Vi trenger ingen lov om hatkriminalitet

Like så trist og utrivelig er det å se at noen av NRK sine ansatte hygger seg med å bruke arbeidstiden sin til å stave seg frem til jødesvin. Det er en noe spesiell form for humor i dette bisarre miljøet. De har tidligere har gjort seg bemerket ved å spre løsrevne deler av Breivik-manifestet i nynorsk språkdrakt, og drept gullfisk for moro skyld for å promotere sin egen aktivisme. Men skal ordenes likeverdighet respekteres, så må jøder og svin være like akseptable som kaker og lakk.

Enkelte ord går ut av tiden når de er mette av dage, det er en naturlig avgang. Et ord som ikke lenger har noen funksjon eller hensikt opphører og eksistere. Fortidens ord blir uansett erstattet av nye og mer hensiktsmessige ord. Det er etymologiens evolusjon. Men så lenge ordene fortsatt er i live, trenger de vern og beskyttelse mot å bli arrestert, henlagt, sensurert eller utryddet.

Ordenes rettsvern

Ordene er rimeligvis ikke beskyttet av menneskerettighetene, ettersom de er like umenneskelige alle sammen. Det er ytringsfriheten som er ordets høye beskytter. Den friheten må forsvares kompromissløst. Det holder ikke med halvkvedede viser, hvert et vers og refreng må med. Jeg er for ytringsfrihet, men…? Det er ikke noe om og men der. Man er for ytringsfrihet, punktum. Eller så er man i mot ytringsfrihet, punktum. Jeg er ikke rasist, men…? Det er ikke noe om og men der heller. Enten får man være imot rasisme, eller så får man være for rasisme. Man kan ikke være delvis gravid.

Hvis ordene skal få den beskyttelsen de fortjener, må de også ha sitt eget rettsvern. Ordenes rettsvern har nå blitt svekket igjennom §185 som nettopp prøver seg på et uholdbart kompromiss av typen, jeg er for ytringsfrihet, men…? Det gjør at frykten for å bli satt over et halvt århundre tilbake i tid er høyst reell. Da er man tilbake til de tider da en av våre tidligere paragrafryttere så stolt proklamerte; «- i vårt land er det i siste instans domstolene som skal avgjøre en boks litterære verdi». Hadde Statsadvokat Dorenfeldts dårskap blitt tatt til følge, så ville vel Bjørneboe blitt sittende uten en tråd for de ordene han hadde begått. Så galt gikk det heldigvis ikke.

De ukorrekte ordene

Men de signalene som nå sendes ut i fra politisk hold er enda mer alarmerende enn Dorenfeldts litterære overformynderi. De går i retning av at i vårt land skal det i siste instans være domstolene som avgjør ordenes legalitet og eksistensberettigelse. Det er det ikke bare ordene, men også de som ytrer dem som bør bli vettskremt av. Den staten som viser vilje til å rettsforfølge ordene etter eget forgodtbefinnende har krysset en grense som er uforenlig med demokratiets spilleregler. I vårt land skal det i siste instans være folket som skal avgjøre ordenes eksistensberettigelse.

Ordene, og retten til å ytre dem er under et formidabelt press. De ukorrekte ordene skal ikke bare drives vekk i fra gater og torg, men også fra alle andre steder hvor de før kunne ferdes trygt. Den samme tendensen har man for øvrig sett til overmål når det gjelder ukorrekte tegninger. De utsettes for hets, trusler, sjikane og attentater som var de en slags fiende.

På nett er de ukorrekte ordene under konstant overvåking. Den som ytrer dem skal ikke engang føle seg for trygg i sin egen stue. De tidligere så frie og likeverdige ordene skal bekjempes, enten det skal skje med angiveri, juridiske prokuratorknep eller rå fysisk makt. Et ord her, et ord der, det merkes ikke så godt til å begynne med. Men over tid vil alle de ordene som blir ansett som politisk ukorrekte og mindreverdige bli utryddet til fordel for det perfekte ord. På samme måte som de politisk ukorrekte og mindreverdige menneskene vil bli det. Til fordel for det perfekte menneske.

Folket må ta realitetene innover seg nå. En stat som viser vilje til å skifte ut ordene, vil også kunne vise vilje til å skifte ut borgerne.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.