Eksteriør av Nordea hovedkontor i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
annonse

Boligmarkedet er et pyramidespill, som kjennetegnes ved at stadig nye boligkjøpere må verves inn slik at de som kom inn tidligere i boligmarkedet/pyramiden kan hente ut gevinster.

Og når inngangsbilletten blir for høy for unge som skal etablere seg, kommer det ikke nye friske penger inn i pyramiden og den kollapser – det vil si at prisene synker.

Det er mange tegn på at det nå skjer. Prisene som Eiendom Norge lager har vist utflating egentlig siden 2017.

annonse
Hentet fra Eiendom Norges boligprisstatistikk
AUGUST 2019

Flere steder i landet rapporteres det om tregere salgshastighet, og som NRK rapporterte kan du nå ha ti visninger på en tidligere kurant leilighet i Nydalen uten å få solgt.

– Vi hadde to visninger uken før vi flyttet ut. Vi håpet leiligheten skulle være populær nok til å bli solgt på første forsøk, men det var dårlig oppmøte. Jeg tror det var én person som møtte opp til sammen på begge visningene, sa Stine Dammen Ek til NRK.

Unge med jobb rapporterer at de rett og slett ikke oppfyller kravene til å få boliglån. Og dette er de såkalte nyetablererne.

– Som i et pyramidespill har vi satset lånte penger på en bolig, i troen på at andre vil låne enda mer for å kjøpe den av oss om noen år, til priser enda lenger unna kostnaden ved å bygge nytt. Det går ikke på sikt, har seniorforsker ved Frischsenteret Ole Røgeberg uttalt til E24.

Og det er nettopp de unges fravær som setter kjepper i hjulene for pyramidespillet. For det er de unge, som skal kjøpe sin første bolig som også er de som skal sørge for overskudd i øvre deler av pyramiden. For at de eldre boligeierne skal kunne ta ut gevinst, må de yngre generasjonene betale mer for boligene enn de selv gjorde. Og det de unge betaler ekstra, i overpris, blir profitt for de middelaldrende og eldre.

858 prosent prisstigning 

annonse

Siden 1992 har boligprisene i pressutsatte Oslo steget med 858 prosent. Det er nesten to og en halv gang mer enn inntektene har steget i samme periode. Og det er tilgang til lån som har besørget prisstigningen. Gjeldsveksten har vært dobbelt så stor som lønnsøkningen de siste årene. Allerede i 2016 uttalte Direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet at:

– Det er en risiko for at en kraftig økning i gjeld og boligpriser ender i et kraftig prisfall på boliger og et stort behov for husholdningene for å stramme inn sine kjøp av varer og tjenester.

Løs pengepolitikk, lave renter

Rentene har vært rekordlave i tiden etter 2008. Folk har derfor kunnet betjene selv skyhøy gjeld. Men Finanstilsynets bekymring har resultert i regelendringer. Et gjeldsregister skal samle alle opplysninger om folks gjeldssituasjon, inkludert forbruksgjeld. Dermed må bankene ta mer restriktive hensyn når de skal låne ut penger.

Og det liker de dårlig. For de siste ukene har det vært skarpe reaksjoner på at Finanstilsynet og Forbrukerrådet foreslår å stramme inn på reglene for hvor mye bankene kan gi i lån fra 5 ganger inntekt til 4,5 ganger inntekt og at unntakene de kan gjøre reduseres fra 10 prosent av tilfellen til fem prosent. Også Eiendom Norge, det vil si eiendomsmeglerne, advarer mot dette.

Lurer de unge

Bankene og eiendomsmeglerne skyver de unge låntakerne foran seg og hevder at nå blir det umulig for stakkars dem å komme seg inn på boligmarkedet. Men det de unnlater å fortelle, er at disse unge nettopp er de som er nødvendig for å holde pyramiden oppreist. Boligprisene har aldri vært høyere enn nå og det skyldes at stadig nye grupper av unge har fått stadig høyere lån. Men det er ikke de unge som har vunnet på dette, det er de eldre.

Hvis du kjøpte en bolig til fire millioner i Oslo i 1992, kan du trolig få 31 millioner for den i 2019. Og det er den samme boligen, kanskje med nytt kjøkken, bad og et strøk maling. Du har hatt en eventyrlig gevinst, og det er betalt inn av mennesker som har kommet inn u pyramiden siden.

Det er åpenbart at de som har noe å tape på at lånereglene strammes inn, er de som har bolig fra før. For i et konkurranseutsatt marked ville prisene på de boligene som førstegangsetablererne vil ha synke ned til et nivå hvor de etter de nye reglene faktisk kan få lån. Og dette er en god ting for de unge. De slipper å ha så høye lån, og kan eie akkurat den samme boligen.

Men for de som eide den boligen, er det ikke bra. For de vil ha mindre profitt fra sitt førstegangskjøp som de kan bruke til å kjøpe seg en ny og bedre bolig. Dermed har de også råd til å by mindre for sin neste bolig og prisene synker også i det markedet. Til slutt har prisene justert seg ned i hele boligmarkedet.

Siv Jensen må ta ansvar

Finansminister Siv Jensen har foreløpig vært vag om hva regjeringen velger å gjøre, men det er tegn til at hun ikke kommer til å lytte fullt ut til Finanstilsynet. Og for en politiker som tenker på neste valg, er det kanskje naturlig å lytte til bankene. For de aller fleste mennesker i Norge eier sin egen bolig allerede og er dermed en del av pyramidespillet i boliger. De ønsker at prisene skal fortsett å stige for da føler de seg rike.

Men den eneste måten disse prisene kan fortsette å stige på, er at bankene kaster lån etter de unge slik at de kan betale enda mer for boligene sine.

Svært mye tyder på at vi har en massiv prisboble på boliger i Norge og at prisene må justeres ned 20-40 prosent de neste årene for å skape en bærekraftig balansen mellom priser og lønn. Dette kommer til å gjøre vondt for majoriteten av mennesker i dette landet og det kommer til å ramme norsk økonomi. Men det er mer ansvarlig av Siv Jensen å lytte til Finanstilsynet nå slik at nedgangen kan begynne så raskt som mulig. For dersom pyramiden fylles på enda mer, kommer det til synke mer også.

Og det betyr at de menneskene som har kommet inn i boligmarkedet de siste årene, kommer til å tape deler av innskuddet sitt og muligens hele egenkapitalen. For det kravet er så lite som 15 prosent.

Hvis prisene synker med 40 prosent, betyr det at alle som kjøpte sin første bolig etter om lag 2014 (hvis du bor i Oslo) vil ha tapt på boligen. Og de som eventuelt skulle lokkes inn nå i 2019 og 2020 fordi bankene får mer muligheter til å kaste penger etter dem, kan komme til å tape masse.

Svært mye tyder på at nå er et særdeles dårlig tidspunkt å kjøpe sin første bolig i noen av pressområdene i landet.

Nordea sier: Ingen fare, løp og kjøp! 

Og i det perspektivet er det direkte uansvarlig når Nordea benytter seg av en betalt annonse i E24 i disse dager som formidler stikk motsatt budskap. Der hevder de at de har «ingen indikasjoner» på brems i boligmarkedet:

– Befolkningsvekst, lønnsøkninger og generell optimisme sørger for at boligmarkedet fortsetter å vokse. Vi har derfor ingen indikasjoner som tilsier at markedet kommer til å bremse med det første, sier Derya Incedursun, som i annonsen omtales som «Nordeas nye forbrukerøkonom».

– Selv om rentene øker må vi ikke glemme at vi fremdeles opererer med en historisk lav rente i dette landet. Av den grunn har vi fremdeles et veldig hett marked, og så lenge lønnsøkningen i landet fortsetter å overgå inflasjonen vil også boligprisene fortsette å øke. Derfor har jeg forståelse for at folk er redde for å ikke komme inn på boligmarkedet.

Hun forteller videre i Nordeas egen annonse for å lokke folk ut i nye budrunder at «den siste tidens renteøkninger ikke har ført til bekymring hos boligeiere.»

Men les hva andre Nordea-ansatte forteller til NRK samtidig som annonsen på E24 ligger ute:

– Den siste tids rentehevinger har gjort noe med kundene våre. Vi hører fra kundene våre at det tar lengre tid å selge boliger og at mellomfinansieringene strekker seg ut i tid, sier John Sætre, leder for personmarkedet i Nordea.

Uansvarlig, på grensen til kriminelt

Dette er direkte uansvarlig av Nordea. Her prøver de å fortsette illusjonen om at du blir akterutseilt hvis du ikke kommer inn på boligmarkedet. Men du risikerer å bli den siste idioten inn i pyramidespillet, og Nordea har tenkt til å låne deg pengene mot pant i den bolig du med hjelp av lånet skal betale overpris på.

Her burde Forbrukerrådet faktisk reagere. For Nordea selv forstår åpenbart hva som foregår. Det er derfor de er så desperate etter å låne ut mer penger.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.