Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
annonse

Amedia og Polaris eier snart 113 lokalaviser til sammen, og flere skal det blir. De to har delt markedet seg i mellom.

Norske lokalaviser har tradisjonelt hatt lokale eiere. Men nå gjør Amedia og Polaris stadig større innhogg i markedet, skriver Klassekampen.

Amedia er gamle arbeiderpressen, men har nå blitt et stiftelse. Polaris media eies blant annet av Schibsted og Must invest AS, sistnevnte sitter med en betydelig eierpost i NHST Media Group som blant annet eier DN og Morgenbladet.

annonse

Les også: Fritt Ord-direktøren er kritisk til 10 prosent driftsmargin i Morgenbladet

Informasjonsmarkedet i Norge, eller våre daglige nyheter styres i dag av noe få store kjeder, og de mottar det meste av pressestøtten og nyter godt av flere milliarder i MVA-fritak. Men det er ikke nok, de vil også ha fritak for arbeidsgiveravgift og drahjelp til å møte den digitale virkeligheten.

I sin tid hadde vi kjøpemannen på hjørnet, han annonserte i lokalavisen. Men så kom kjedenes inntog, og alle butikkene ble helt like. Det eneste som skiller dem er skiltet på døra og fargen på de ansattes uniformer.

Den gang ble det sagt at den enkelte overlevde ikke ved å stå alene.

Parallelt med dette så forsvant alle de andre butikkene inn i kjeder – møbler, jernvare, blomster, elektronikk og så videre. Til og med banker og forsikringsselskaper.

Oppkjøp og markedskonsentrasjon kom også i produksjonsleddet. Går man inn i en matbutikk så kommer de fleste varene fra et par konserner – Orkla, Tine og Nortura.

annonse
annonse

Les også: Medietilsynet fordelte 380 millioner kroner i pressestøtte i fjor

Nå har det samme argumentet innhentet lokalavisene

De må inn i en kjede for å overleve omstillingen til digitalt. De har bare hatt et kvart århundre på seg til å posisjonere seg digitalt. Det var kjent allerede på midten av 1990 tallet at papiraviser ville etterhvert forsvinne og digitalt ville bli fremtiden. Men de må ha vendt utviklingen ryggen og håpet på at kundene ville ha samme kjøpelyst som før.

Les også: Ny spiker i kista for papiravisene

Eller ligger problemet enda dypere?

annonse

At den redaksjonelle linjen har blitt for ensidig. Med den digitale revolusjonen så har valgmulighetene blitt uendelige. En får med seg «lokalnytt» på sosiale medier uten å lese lokalavisen. Det fører til at annonseinntektene forsvinner ut av landet til de store internettgigantene Facebook og Google, og den lekkasjen er økende.

Mulig at feilen kan ligge i at journalistens politiske syn farger artiklene og at det smalner kundekretsen til et nivå som ikke er bærekraftig økonomisk. De som stemmer rødt og grønt har i stor grad sitt tilhold i den tærende delen av samfunnet, og det betyr i praksis en tynn lommebok. Det er som regel i den nærende delen det er penger å hente.

Les også: Aviser som mottar pressestøtte driver sosial dumping, betaler 4 000 kroner for et firesiders oppslag med foto

Men de i den nærende delen er ikke så interessert i «menneskeskapte klimaendringer» eller en fire siders følelsesladd artikkel uten relevante spørsmål om en innvandrer som har søkt på over 200 jobber. Eller en alenemor med 8 unger og en deltidsjobb på asylmottaket som ikke kommer inn på boligmarkedet fordi banken krever renter. Samt et intervju av kommunestyrerepresentanter fra Rødt og SV som krever at kommunen må kjøpe en bolig til henne, istedenfor å bygge en ny vei som bare vil øke trafikken og resultere i enda mer klimautslipp.

Eller for å si det på en annen måte – det første min mor gjorde da jeg var ferdig på skolen var å si opp abonnementet på lokalavisen.

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon