Oseberg oljeplattform i Nordsjøen har bidratt til å skape vår velferdsstat. Foto: Helge Hansen/NTB Scanpix
annonse

For et år siden gjorde TV-serien Lykkeland suksess på NRK. TV-serien handlet om oljealderens fødsel.

Nå har vinden snudd. De vakre områdene på Høg-Jæren rundt Egersund raseres av vindmøller, og oljearbeidere sammenlignes med nazister og slavehandlere. Skoleungdom streiker og vil legge ned oljenæringen for å redde klimaet.

Dette er sikkert greit for en syklende MDG-velger bosatt på Grünerløkka. Men fra et kjøkkenvindu i Stavanger ser det litt annerledes ut. Så og si samtlige hus i området inneholder folk som er eller har vært tilknyttet oljenæringen. Det er ingeniører, mekanikere og tidligere dykkere.

annonse

På lokalradioen hører jeg om barn av oljearbeidere som blir mobbet på skolen, siden foreldrene koker kloden. Greta Thunberg hylles som en slags Jesus versjon 2. Og den matematiske forståelsen er skremmende lav.

På Dagsnytt 18 for noen uker siden skrøt en person av at havvind kunne, med tilstrekkelige subsidier fra norske strømkunder selvsagt, skape inntekter på mellom 10 og 117 milliarder innen 2050.

Vel: Hvis vi ser bort fra de enorme subsidiene, velger det mest optimistiske anslaget og antar et overskudd på hele 50 prosent, så er det altså i beste fall snakk om litt over 50 milliarder kroner i året, om tretti år. Da mangler vi fortsatt et sted mellom 200-250 milliarder for å dekke inn for tap som følge av en nedleggelse av oljenæringen.

Hvor mange liv kan vi ofre?

At en umiddelbar og verdensomspennende oljestans vil føre til en sultkatastrofe er heller ikke tema for unge, engasjerte klimastreikere. Harald Birkevold skriver i Stavanger Aftenblad:

– Olja som produseres i verden, går ikke bare til å lage drivstoff. Den brukes til å lage kunstgjødsel også. Uten olje vil verdens matproduksjon reduseres dramatisk. Og uten olje, vil transporten av mat og andre livsnødvendigheter også rammes. Dette vil føre til hungersnød, flyktningkatastrofer, politisk kaos og med all sannsynlighet kriger.

annonse

– Når klimaaktivister i Vesten forlanger umiddelbar stans i produksjonen av olje (eller kull), er de kjent med dette? Og i så fall, synes de dette er en akseptabel konsekvens, et nødvendig offer for å redde planeten?

Høyt utdannet befolkning?

Politikere skryter av at vi har en høyt utdannet befolkning som med kreativ kraft kan skape den nye oljen. Men nye tall fra OECD viser et helt annet bilde. Når det gjelder nye studenter på bachelorstudier innen STEM (Science, Technology, Engineering, Mathematics) ligger Norge helt på bunnen blant land det er naturlig å sammenligne seg med. Kun 16 prosent av studentene studerer STEM. Tilsvarende tall i Tyskland, Russland og Sør Korea er 40, 35 og 34 prosent.

Nå er riktignok bildet litt annerledes hvis man ser på mastergrad og diverse andre målinger, så dette er ikke en helt nøyaktig gjengivelse av hele utdanningssituasjonen i Norge. Men trenden synes nokså klar, og det er et nasjonalt problem.

Det er neppe kjønnsforskere, filosofer og sosialantropologer som skal skape den nye oljen. Spørsmålet må stilles: Er vi i ferd med å utdanne oss til et u-land?

Les også: Oljearbeider ut mot MDG-utspill: – Vi er hverken nazister eller slavedrivere

By og land

By og land, hand i hand het det en gang. Men i et land som blir stadig mer splittet er kanskje splittelsen mellom Oslo og resten av landet symptomatisk. Folk som bor i distrikts-Norge rister på hodet over befolkningen i hovedstaden, hipstere foret opp på kaffe latte, craft beer og bulgur, som jobber i meningsindustrien eller statlige organer, og som ikke har forståelse for at verdier må skapes før de kan deles.

De ser en hovedstad som preges av en skremmende blanding av arroganse og manglende kunnskaper. Selv en kommunist som Aslak Sira Myhre reagerer, og skrev nylig i en kronikk i Dagsavisen:

– Det kan umulig komme overraskende på noen at Senterpartiet vant kommune etter kommune i Nordland. Det var ikke den sjarmerende latteren til Trygve Slagsvold Vedum i partilederdebatten eller farlig populisme som gjorde det. Det er uttrykk for de nye skillene som er i ferd med å dannes i Norge, hvor den største grøfta graves mellom by og land.

– Det er ikke bare nedlegginga av politikamre, sjukehus og skoler som øker kløfta. Og absolutt ikke symbolkampen om ulv i Rendalen og andre østlandsbygder. Det er like mye synet på verdiskaping, ideen om at norsk landbruk er en subsidiert gave til distriktene fra byene. At industrien er et sysselsettingstiltak for industriarbeidere som trenger noe å gjøre og at olje, gass, havbruk og kraftkrevende industri sine viktigste bidrag til samfunnet er forurensning og CO2-utslipp som øker avstanden.

Hos mine oljearbeidende naboer rår mismotet. De ser at politikere seriøst diskuterer om man skal legge ned oljenæringen om 15 eller 20 år. De ser hvordan velferden og skolene allerede svikter, i selveste oljebyen Stavanger. De spør: Hva skjer med Norge med noen hundre milliarder kroner mindre å rutte med? Hva skal vi egentlig leve av?

Penger vokser ikke på døde trær

Men MDG har nok penger, de vokser vel på de trærne de ikke har rukket å hugge ned. De vil gi bort 65 milliarder kroner hvert eneste år til klimatiltak i U-land. Men en ekstra lærer i grunnskolens overfylte klasser har ingen penger til.

Samtidig er det verdt å påpeke: En fullstendig nedleggelse av norsk oljenæring vil ikke ha noen positiv effekt på klimaet. Våre oljereserver er på 6 milliarder fat. Andre kilder sier 9 milliarder. Men det er uansett småtteri: Venezuela alene har reserver på over 300 milliarder fat, tilsvarende tall for Saudi-Arabia er omtrent 260 milliarder fat. En norsk oljestans vil øke prisene på olje i noen uker inntil verdensmarkedet utjevner tilbudet. For det er, som Johnny Hesthammer og Sunniva Rose skrev i Aftenposten, etterspørselen som styrer oljeforbruket.

Effekten på klimaet vil være negativ, siden norsk olje er renere enn konkurrentenes, og i hvert fall renere enn kull. Men effekten på norsk økonomi vil være katastrofal.

Det er på tide at de voksne tar tilbake styringen, og heller setter sutrende tenåringer i husarrest når de skulker skolen. For å forberede oss på fremtiden etter oljen trenger vi forskning og nytenkning. Og da handler det om de tunge STEM-fagfeltene.

En ny studie av «hvit overlegenhet» og «patriarkatet» vil sikkert skape interessante diskusjoner. Avkolonisering av akademia kan sikkert få noen minoritetsaktivister til å føle seg tryggere.

Men det er faktisk ikke noe vi som nasjon kan leve av.

 

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.