Når en mor ikke føler seg trygg på lekeplassen med sitt barn, da flytter hun. Hvis hun har råd. Illustrasjonsbilde. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

«Derfor flytter jeg fra min elskede forstad i Stockholm», skriver Susanna Mannelin, trebarnsmor, legesekretær og tidligere uavhengig lederskribent i Göteborgs-Posten.

Det handler om overskriften utrygghet, skriver Rights.no. De var det første norske mediet som omtalte saken.

Susanna Mannelins kronikk i Kvartal er skremmende lesning. Hun og familien flyttet allerede for seks år siden ut av Stockholm, og fant sitt paradis i en av forstedene, nært til naturen. Men nå har området endret seg markant.

annonse

Les også: Sverige: Når utryggheten tar overhånd

Frykt og utrygghet

Susanna beskriver frykten hun følte under et besøk i sentrum:

– Jeg merker meg alle de voksne mennene rundt meg. De sitter utenfor den lille kafeen og på benkene ved treningssenteret, på benkene langs gågaten, utenfor Systembolaget og ved fontenen borte ved skolen. Unge, arbeidsløse menn som stirrer intenst og usjenert på meg når jeg går forbi. Jeg syns det er ubehagelig, og tenker at neste gang jeg går hit skal jeg ikke ha på trange treningsbukser. Drar i trøyen for at den skal skjule litt mer, fungere som et panser.

annonse

Senere besøkte hun en lekeplass med sin sønn, underveis måtte hun tåle tilrop av unge menn i hettegensere. På lekeplassen møtte hun en annen mor med en ni måneder gammel baby. En ung mann kjørte rundt på lekeplassen med moped, den andre moren tok bilde av ham. Den unge mannen reagerte, og krevde at hun slettet bildet.

– Du skal slette det bildet, forstår du? Ellers blir det konsekvenser for deg!

«En notis i avisen»

Panikkangsten kom krypende, men Susanna ville ikke forlate den andre moren. Hun beskriver hvordan hun følte en kulde, som spredde seg i magen opp til brystet, en indre iskald frykt og et hamrende hjerte.

– Men jeg kan bare ikke forlate denne moren alene i dette, jeg må stå på hennes side når ikke engang hennes egen mann ser ut til å tørre det. Hva om ingen i verden ville stå sammen med meg i samme situasjon?

annonse

«Er det nå jeg blir en notis i avisen?» spurte hun seg selv.

Nå leter Susanne og familien etter et nytt sted å bo. De kikker på hus på nettet, de vil vekk fra Stockholm og utryggheten.

– Men hvor skal vi være? spør hun seg.

– Jeg føler meg ranet, frastjålet følelsen av et hjem, når stadig flere områder merkes med rødt på mitt mentale kart.

De som har råd flytter

Hun mener begrepet «hvit flukt» er misvisende:

– For oss handlet det om å ha nok penger til å flykte fra utryggheten, men ikke nok penger til å kjøpe noe i sentrum eller for eksempel i Bromma. Jeg tenker på alle mødre som ikke har den samme muligheten.

HRS skriver:

– Mange innfødte barnefamilier gjør som Susanna, viser ferske tall. År for år flytter flere og flere innfødte ut av regionen, mens tilstrømningen av utenladsfødte har holdt seg forholdsvis stabil med en topp i 2016 og 2017, altså etter migrasjonskrisen. Som i Oslo minsker den innfødte befolkningen, mens påfyllet, befolkningsveksten, står innvandringen og påfølgende barnefødsler for.

Otto Littorin (M) er en tidligere statsråd som har flyttet ut av landet. Han angrer ikke, og har en enkel forklaring på hvorfor folk flytter:

– Resultatet blir til slutt at de som har råd flytter (…) Det er for jævlig, det fins ikke andre ord.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon