Foto: Berit Roald / NTB scanpix
annonse
annonse

Antirasisme er i stadig endring ettersom utviklingen går. For de som ikke følger nøye med kan fort falle av lasset. Vi har kan fått lære at «black face» er grovt krenkende, selv om årsaken er ment godt.

Slik som menigheten til landbruksminister Bollestad, de driver misjon i Kongo og noen hadde sminket seg for å underholde barna. Det hørte også på musikk fra Kongo og noen fra Kongo bosatt i Norge serverte mat. Dette fikk Antirasistisk senter til å reagere sterkt. Senterets rådgiver Mari Linløkken mente det var rasisme, selv om hensikten var god. Hun er også forøvrig den som pennførte en rapport om rasisme til FN der hun plasserte Resett under overskriften «hatefulle ytringer». Det fikk rådgiver Linløkken til ved å formulere usannheter.

Les også: Misjonærer malte ansiktet svart for å lære barna om Kongo: – I beste fall tankeløst, sier Antirasistisk Senter

annonse

Men dette er gårsdagens antirasisme. Nå er hvit overlegenhetsideologi som er det nyeste.

– Rasisme handler også om en hvit overlegenhetsideologi, skriver Sandra Fylkesnes på Afrika.no. Hun er førsteamanuensis ved OsloMet og jobber blant annet med postkolonialisme, flerkulturell lærerutdanning og kritiske hvithetsstudier.

Hun forteller oss hvite at vi ikke merker overlegenhetsideologien selv fordi vi er hvite. Men det er en skjult form for hverdagsrasisme.

– Den er såpass internalisert i våre hoder at den kommer til uttrykk i praksiser vi hvite oppfatter som normale og hverdagslige,

Fylkesnes skriver at kritiske hvithetsstudier er et revolusjonerende nytt forskningsfelt i Norge

– Et sentralt perspektiv innenfor kritiske hvithetsstudier er at hvithet er et sosialt konstruert begrep, i likhet med begrepene rase og rasisme. Begrepet hvithet handler både om rase, det vil si et sosialt konstruert grunnlag mennesker grupperes på bakgrunn av, og om rasisme, det vil si de daglige handlingene som opprettholder denne grupperingen.

annonse

Les også: Fotballsupporter ropte «jævla fiskesame» – et antirasistisk drama fra virkeligheten

Førsteamanuensis Fylkenes mener at hvit overlegenhetsideologi har sin opprinnelse i hvites koloniale og imperiale fortid.

Det er ikke bare forskere på Oslo Met som har merknader om hvite

– Rasisme er et strukturelt fenomen som systematisk jobber for å opprettholde en rekke privilegier for hvite. En gjennomgående norm om hvithet – at hvite er siviliserte, sofistikerte og dannede, mens rasifiserte representerer det motsatte, skriver rådgiver i Minotenk Lisa Esohel Knudsen.i Dagbladet.

Minotenk er en tenketank ledet av konvertitten Linda Noor. Den ble etablert i 2010 av venstrepolitiker Abid Raja, og i 2019 mottok de 4 millioner kroner i statsstøtte. Det opplyses ikke fra relevant myndighet om hudfargen på skattebetalerne i Norge, slik statistikk føres ikke.

Knudsen skrev en kronikk for å ta et endelig oppgjør med begrepet «omvendt rasisme», og henviser til kjente forskere på området.

– Sindre Bangstad og Cora Døving skriver i Hva er rasisme?: «Selv om verken fordommer eller rasisme er forbeholdt hvite europeere og amerikanere [ …] kommer vi ikke unna det faktum at det i moderne tid har vært en nær forbindelse mellom europeisk kolonialisme og rasisme.»

annonse

Les også: Terrorforsker refser Sindre Bangstads unyanserte Norges-kritikk

Førsteamanuensis Fylkenes mener at den hvite overlegenhetsideologiske rasismen oppfattes som tilfeldige, hverdagslige urytmiskheter av dem som utøver den, mens den for dem som kontinuerlig rammes av den oppleves den som et planlagt, rytmisk mønster.

Dagens forskere har oppgitt visjonen om integrering, at vi skulle lære innvandrere om vår kultur også ville de bli som oss. Nå forskningen kommet et steg videre, vi har sett at integrering har endt opp med segregering, og da må de ta utgangspunkt i det.

– Hvitheten kommuniserer til oss, på flere mer eller mindre synlige måter, hva det vil si å være fullgod norsk. For eksempel kommuniseres den norske hvitheten gjennom hvilke verdier og normer vi skal ha, at vi skal elske ski, brunost og friluftsliv, og selvfølgelig, at vi skal være mer eller mindre hvite. Det finnes ingen Kvikk Lunsj-reklame hvor påsketuristen er en melaninrik nordmann, skriver forsker Fylkenes.

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon