Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix
annonse
annonse

Roger Pielke ved Universitetet i Colorado har i Forbes tatt for seg hva IPCC-målene om netto null karbondioksidutslipp for 2050 faktisk betyr. Dette er mål som blant annet Norge har forpliktet seg til i henhold til Parisavtalen. 

Målet er satt for å stoppe global oppvarming på 1,5 grader, noe som ifølge FNs Klimapanel krever at utslippene må være null i 2050.

Skal det gå og man samtidig skal øke energiforbruket med 1, 25 % per år for å sikre økonomisk vekst, må det bygges tre kjernekraftverk annen hver dag, altså ca. 10 stk. hver uke, hver måned frem til 2050. Hvert kjernekraftverket må ha en kapasitet på 1 mtoe (millioner tonn oljeekvivalenter). Det er til sammen 12000 nye kjernekraftverk. I 2019 er det totalt 450 kjernekraftverk i verden.

annonse

Men mange er skeptiske til kjernekraft. Dersom man heller går for vindmøller vil det kreve byggingen av 1500 vindturbiner (2,5 MW) hver eneste dag i de drøyt 11 000 dagene som er igjen til 2050, skriver Pielke. 1500 vindmøller vil kreve om lag 600 kvadratkilometer.

Det er 16,5 millioner vindmøller. En studie har vist at dersom man utnytter absolutt alle tilgjengelig områder i Europa, er det plass til 11 millioner vindmøller.

Les også: Økende motstand mot vindkraft i Europa

annonse

Pielke har brukt BP Statistical Review of World Energy, som presenterer data om globalt og nasjonalt forbruk av fossilt brensel i enheter som kalles «million tonn oljeekvivalent» eller mtoe. I 2018 forbrukte verden 11 743 tonn kull, naturgass og petroleum. Forbrenning av disse resulterte i 33,7 milliarder tonn karbondioksidutslipp. For at utslippene skal nå netto null, må vi erstatte omtrent 12 000 mtoe energiforbruk forventet for 2019. Ytterligere 8000 mtoe per år trengs før å møte det økende forbruket på 1.25 % per år.

Skjermbilde Forbes

– I denne analysen ser jeg selvfølgelig bare på skala og ignorerer de betydelige kompleksitetene ved faktisk å distribuere disse teknologiene. Jeg ser også bort fra at fossilt brensel er grunnlaget for mange produkter som er sentrale for den globale økonomiens funksjon, og å eliminere dem er ikke på langt nær så enkelt som å koble fra en energikilde og koble til en annen, skriver Pielke.

Omfanget

Resett har tidligere skrevet at det vil kreve 135 000 vindmøller bare å erstattet energien fra norsk gass.

I Aftenposten konkluderte forskerne Jonny Hesthammer og Sunniva Rose på denne måten:

– Mangel på politisk vilje til å bygge kjernekraft, mangel på ressurser til å bygge nok fornybart og det voldsomme omfanget av nødvendig antall karbonlagringsanlegg gjør det svært usannsynlig å nå nullutslipp i 2050. Togradersmålet gir oss 20 år ekstra, men også det blir uhyre vanskelig å nå.

annonse

– Det er likevel mulig å nå nullutslipp en gang i fremtiden, men vi når målet langt raskere om våre politikere forholder seg til ovennevnte fakta heller enn sterke meninger omkring enkle løsninger på et ufattelig sammensatt problem.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon