Jon Helgheim. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
annonse
annonse

Forskjellsbehandlingen mellom personer med flyktningstatus og den gjennomsnittlige norske statsborgeren er i ferd med å opphøre.

VG rapporterte mandag at regjeringen åpner for endre folketrygdloven og at det fremmes forslag om å fjerne enkelte særfordeler for flyktninger som kommer til Norge. 

Både Erlend Wiborg og Jon Engen-Helgheim fra Fremskrittspartiet mener gjennomslag i saken vil ta Norge ett steg nærmere en strengere og mer bærekraftig flyktningpolitikk.

annonse

Bidrar til rasisme 

I et spørsmål om endringen tar Fremskrittspartiet nærmere den strenge innvandringspolitikken partiet ønsker å fremme, svarer Erlend Wiborg at det fremdeles ennå gjenstår mye arbeid. 

– Dette er et steg på veien, men mye gjenstår fortsatt. Jeg er allikevel glad for at vi får fjernet denne veldig urettferdige ordningen. Det at innvandrere får bedre ordninger enn andre bidrar til rasisme og er integreringshemmende. Det å sy puter under armene på innvandrere bidrar ikke til integrering, forteller han til Resett.  

annonse

Les også: Regjeringen vil fjerne særordninger for flyktninger 

Blant de strengeste i Europa 

Endringen av trygdeloven vil sannsynligvis gjøre Norge til et langt mindre lukrativ land for lykkejegere.  

Hvordan stiller dette Norge i forhold til andre europeiske lands flyktningpolitikk?

Dette er et av flere steg på veien for en strengere og bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk. Norge har gått fra å være veldig naive, til å ha en langt strengere politikk. Det ser vi tydelig på de veldig lave asylankomst tallene vi har til Norge om dagen, fortsetter Wiborg og avslutter:

– Da Norge har et meget lukrativt velferdssystem er vi avhengig av å stramme inn sånn at hovedregelen er at norske velferdsgoder skal gå til nordmenn og andre som bor eller jobber i Norge. 

Helgheim sier på sin side til Resett at han er enig i at innstrammingen tar Norge i riktig retning, men også at det er rom for å stramme inn ytterligere:  

Vi har på mange områder den strengeste politikken i Europa, og på andre områder er det rom for å stramme inn mer. Et tema som er nevnt i statsbudsjettet er gebyr på familiegjenforening. Dette har KrF og Venstre fått gjennomslag for å redusere noe. I dag er gebyret på 10500, i Sverige er det 1400. Totalt sett øker vi gebyrene på utlendingssaker. Det sier litt om forskjellene. 

annonse

Vi er langt strengere enn de fleste land og har lavere asylinnvandring enn både Sverige og Danmark. 

Les også: Lars Akerhaug: Vanskelig for Frp å gjøre kjernevelgerne til lags med et statsbudsjett

Urettferdig 

Helgheim forteller Resett videre at særfordelene som flyktninger har er urettferdig og at det alltid har vært et stadig tilbakevendende tema. 

Er det noe som gjør denne forskjellsbehandlingen forsvarlig? Har den noen gang vært forsvarlig? 

Nei, det har det ikke. Vi har vært imot denne forskjellsbehandlingen hele tiden og vi har forsøkt å fjerne særfordelene tidligere, både i og utenfor regjering. 

annonse

Mulig flertall  

Hva er det som primært har motivert dere til å endre dette nå? Burde ikke dette vært endret for lenge siden? 

– Det har først blitt mulig for flertall nå. Det har ikke skjedd noe spesielt, men vi har klart å komme i en posisjon for å forhandle det nå, sier Helgheim.

Økonomisk motivasjon 

Erlend Wiborg sa til VG at det vil redusere kostnader i statsbudsjettet, er det slik at økonomien til Norge går dårlig på grunn av alle asylsøkere som har kommet de siste årene? Hva er motivasjonen?

annonse

Økonomien går ikke dårligere, men det er åpenbart at kostnadene har blitt langt høyere. En ikke-vestlig flyktning koster åtte millioner norske kroner i løpet av sitt opphold. Fra 2012 til i dag har det kommet 140 000 flyktninger, det er enorme kostnader, sier han og fortsetter:

– Ikke-vestlige flyktninger er utfordrende kulturelt, så vel som økonomisk. Det er en stor motivasjon. Stor tilstrømning av ikke-vestlige flyktninger kommer med en del følgekonsekvenser, som for eksempel voldshandlinger hvor ikke-vestlige er overrepresentert.  

– Er økonomi en motivasjon? 

– Ja, alt som handler om innvandring handler om økonomisk motivasjon, men akkurat dette handler om mer enn pensjon, det omhandler også arbeidsavklaring og annet. 

Les også: Tybring-Gjedde: Frp trenger en diskusjon om ideologi 

Enkelte særfordeler blir 

Wiborg sier at flyktninger fremdeles skal ha særfordeler. Hvilke særfordeler skal flyktninger ha og hvor lenge skal disse opprettholdes? 

– De særfordelene flyktninger får kan sammenlignes med økonomisk sosialhjelp. Noen kommer kanskje til Norge i høy alder og har ikke noe å leve av, og da må vi akseptere at de har noen ordninger som andre ikke har. Det blir på lik linje med hjelp som alle har krav på dersom de ikke har tilstrekkelig inntekter. Men vi ønsker å fjerne rettigheter til full grunnpensjon fra dag en. Den oppleves som urettferdig og skal fjernes nå, avslutter Helgheim.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon