Finansminister Siv Jensen (Frp) i Stortinget før framleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse

Det norske klimamålet for 2020 får dødserklæringen i regjeringens budsjettforslag. Hvordan vi skal nå målet for 2030, er fortsatt i det blå.

– Det er visjonsløst, sier SVs partileder Audun Lysbakken.

Han mener regjeringens forslag til statsbudsjett fullstendig mangler de grepene som trengs for å nå klimamålene Norge har satt seg for 2030.

annonse

Samtidig viser budsjettforslaget svart på hvitt at klimaforlikets 2020-mål ikke kommer til å bli nådd.

– Det var i dag vi skulle ha feiret at vi nådde målene fra Stortingets klimaforlik. I stedet er det parkert, konstaterer Lysbakken.

For høye utslipp
Budsjettforslaget fikk klimakritikk fra både miljøbevegelse og opposisjon da det ble lagt fram mandag.

De kritiske røstene viser spesielt til en tabell på side 89 i nasjonalbudsjettet. Der kommer det fram at de norske utslippene av klimagasser ventes å ligge på 51 millioner tonn i 2020.

Det er 3–5 millioner tonn mer enn målet fra klimaforliket, som var at norske utslipp skulle kuttes til mellom 46 og 48 millioner tonn innen 2020.

Høyres finanspolitiske talsperson Henrik Asheim innrømmer nederlaget.

annonse

– Men vi har fått til ganske mye på klima selv om vi ikke når det målet, og nå er det 2030 som gjelder, sier han.

Uklarhet om 2030
I budsjettforslaget anslås det videre at klimautslippene vil ligge på 45 millioner tonn i 2030.

Det er bare 12,1 prosent under 1990-nivå og milevis fra Norges offisielle mål, som er at utslippene skal kuttes med minst 40 prosent innen 2030. Blir utviklingen slik, vil Norge bli avhengig av store kvotekjøp fra utlandet for å gjøre opp for seg.

Men regjeringen mener tallene allerede er utdaterte og viser til at framskrivningene kun baserer seg på vedtatt politikk, mens for eksempel landbruksavtalen og varselet om årlig økning i CO2-avgiften er ikke tatt hensyn til.

Bekymret
Miljøbevegelsen er derimot bekymret og etterlyser svar på hvordan kuttene skal skje.

– Tida burde være over for dårlige klimabudsjetter. Det er ikke til å tro at regjeringen ikke tar dette inn over seg, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

– Dette er et budsjett som fører oss dypere inn i klimakrisen, advarer han.

Framtiden i våre hender mener regjeringen framstår nærmest som handlingslammet.

– Det er bra at regjeringen endelig vil øke CO2-avgiften, men endringen er altfor liten for at det skal utløse de klimakuttene som vi trenger for å nå klimamålene våre, sier leder Anja Bakken.

Klimakur i vente
Men viktige svar er i vente de kommende månedene. Fra regjeringens side er det blant annet opprettet en egen faggruppe som skal utrede hvilke tiltak Norge trenger for å nå 2030-målene. Dette kalles «Klimakur 2030», og gruppen skal levere sin rapport innen 15. desember.

Neste år skal Norge dessuten innrapportere oppdaterte klimamål til FN, samtidig som det er ventet at EU vil oppjustere sine mål. De fire regjeringspartiene Frp, Høyre, KrF og Venstre har signalisert at de i så fall vil slå følge med EU.

I løpet av 2020 eller 2021 skal det etter planen også tas en beslutning om hvorvidt vi skal gå videre med planene om karbonfangst og -lagring, såkalt CCS, fra norsk industri.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.