Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

I 1993 ble den amerikanske prisbelønnede økonomen Murray Rothbard spurt hva han mente om tanken om Den Europeiske Monetære Union (EMU)? Rothbard mente det var en god, men fryktelig naiv ide, fordi politikerne alltid lar seg friste til å bruke penger de egentlig ikke har (aka «pengetrykking»/forgjeldelse) på alle mulige «gode formål».

annonse

Ifølge Rothbard ville EMU føre til en altfor ekspansiv finanspolitikk som igjen ville føre til store underskudd og gjeld i alle EMU land (aka siste 20-25 års «gjeldsfest»). I stedet for å avvikle et slikt feilslått pengepolitisk prosjekt, mente Rothbard at politikerne i EU landene og sentralbankene ville sette sin prestisje inn på å redde EMU (aka manipulerte negative renter og massiv «pengetrykking», dvs. ytterligere forgjeldelse av befolkningen), samt skylde på «det frie markedet», altså kapitalismen (slik «gode» marxister/kommunister alltid gjør), og dermed kreve enda mer regulering og overnasjonal politisk og økonomisk styring (slik «gode» marxister/kommunister» alltid gjør), mest sannsynlig gjennom en felles europeisk bankunion, hvilket Rothbard har fått rett i.

Umyndiggjøring av det europeiske folk

Kanskje aller viktigst advarte Rothbard mot avdemokratisering og umyndiggjøring av det europeiske folk, og avvikling av selvstendige frie nasjoner (aka Hellas, Kypros m.fl. som i praksis har mistet sin suverenitet og styres fra Brussel), og minnet om at en slik situasjon igjen kunne føre til krig i Europa.

Rothbard døde i 1995. Euroen ble innført 4 år senere i 1999. Det er 26 år siden Rothbard uttalte seg om Europa og EMU og 20 år siden Euroen ble innført, og vi kan konstatere at politikerne og byråkratene i Brussel, som i Norge og andre EU stater, sammen med sentralbankene og det private bank- og finansvesenet, har ført en penge- og finanspolitikk helt i tråd med Rothbards spådommer. Resultatet er et dypt forgjeldet Europa ute av stand til å betjene eller betale all gjelden pådratt denne og kommende generasjoner (se artikkel om Den kommende økonomiske nedsmeltingen).

Les også: Virke: – Tiden er inne for å diskutere tobakksavgiftene

Hat og misnøye

Det er kun den siste advarende «spådommen» som enda ikke har inntruffet: En ny storkrig i Europa. Med alt det hat og misnøye som gjør seg gjeldene i EU landene, eksemplifisert blant annet gjennom «de gule vestene» i Frankrike og «krigstilstander» i byer og forsteder i mange europeiske land, er det antakelig bare et tidsspørsmål før misnøyen og hatet eskalerer ut av kontroll. Ta en tur til Paris’ forsteder eller til Malmø; eller til London, Aten eller andre Europeiske byer og forsteder så forstår du hva jeg sikter til.

I Frankrike viser offentlig statistikk at ca. 16 millioner husholdninger går tom for penger to uker før neste lønningsdag, og situasjonen for befolkningen er den samme i mange andre EU land. Når folk ikke har penger til mat, medisiner og elementært livsopphold, må det bli slik. EU styres av «ansiktsløse» byråkrater som ikke står til ansvar overfor noen. Det er vanskelig å finne noe mer udemokratisk enn den Europeiske Union.

I Brussel lever de udemokratisk valgte politikerne og byråkratene i fornektelse av hva EU har blitt. De vet å ta vare på hverandre, byråkratene. Men, de mest hardbarkede sosialistene/kommunistene i Brussel, og deres lakeier i byråkratiske institusjoner og media har fremdeles tro på EU og EMU, likeså den venstrevridde progressive delen av befolkningen i Europa, som verken forstår seg på økonomi, demokrati eller rettsstatsprinsipper.

Det eneste de venstrevridde progressive kan fortelle oss er hvem og hva de hater. Fornektelsen om tilstanden i Europa gjenspeiles også hos norske «europatilhengere», samt i størstedelen av norsk media, som tydeligvis, kanskje i ren nostalgi, ikke har fått med seg eller bryr seg om Europas politiske, økonomiske og sosiale sammenbrudd, selv om det skjer rett foran øynene deres.

Alt styres av Wall Street og The FED

Mye, om ikke alt, styres fra USA, nærmere bestemt New York og 1-prosenterne på Wall Street og den privateide amerikanske sentralbanken, The FED. Også her er det tilløp til panikk; ganske likt forløpet til «finanskrisen» i 2007/2008, som egentlig var en likviditets- og gjeldskrise. I dag er verdens gjeld bort imot fordoblet, og «verktøykassen» til FED er tom. Alt de kan gjøre er å trykke enda mer penger for å holde den finansielle «alt mulig boblen» gående en stund til; om Trump får viljen sin til etter valget i 2020.

Tenke seg til at presidentvalget er avhengig av at et håpløst forgjeldet folk skal forgjeldes ytterligere og til det ugjenkjennelige. Her er for øvrig demokratene og republikanere enige. De er, alle som en, avhengig av, rettere sagt «i lommen på» pengemakten, dvs. Wall Street og den amerikanske sentralbanken. Sammen kjører de den amerikanske økonomien og det amerikanske folk mot avgrunnen, uten begrep eller samvittighet for hva de holder på med.

Problemet

Problemet som oppstod i forbindelse med finanskrisen i 2007/2008 var, kort sagt, manglende likviditet i bank- og finansinstitusjonene, i Bear Stearns og Lehman Brothers. Manglende likviditet fører alltid til manglende tillit blant og mellom bankene og finansinstitusjonene, som igjen fører til at de ikke vil låne ut penger til hverandre. Da oppstår det en akutt likviditetskrise. Det var en slik situasjon som oppstod i 2008, og som medførte at verdens bank- og finansvesen bokstavelig talt var noe få timer unna total kollaps. Det ble reddet av gongongen, dvs. FED, som sprøytet tilstrekkelig med «nytrykte» penger (i realiteten bare noen tall på en PC). Blodbadet ble avverget; «alt mulig boblen» på Wall Street og berikelsen av 1-prosenterne kunne fortsette med «nytrykte penger, dvs. gjeld som den amerikanske middelklassen og deres barn og barnebarn må gjøre opp en gang i fremtiden. Det er derfor amerikansk økonomi drives med et årlig underskudd på ca. 1300 milliarder dollar og nåverdien av den amerikanske statsgjelden (inklusive fremtidige helse- og pensjonsforpliktelser) er i overkant av 200 billioner dollar (ca. 10 ganger BNP); et beløp den amerikanske skattebetaler aldri vil kunne gjøre opp.

Les også: Helge Lurås og Shurika Hansen har søkt opptak i Norsk Redaktørforening

Lehman Brothers og finanskrisen 2008 «på nytt»

I forrige uke oppstod det samme problemet på Wall Street som i 2008. Flere av de største finansinstitusjonene manglet penger. Hver eneste kveld, etter at børsene er stengt, sørger normalt det interne banksystemet for at banker som ikke har tilstrekkelig likvide midler får låne disse midlene av en/flere av de andre bankene. Problemet hele forrige uke – mandag til og med fredag – som i 2008, var at det enten var utilstrekkelig likviditet eller manglende (risiko)vilje til å låne ut penger over natten til de bankene som hadde behov for det.

For å illustrere dette kan f.eks. Citibank ringe til Morgan Stanley om ettermiddagen/kvelden og be om et lån på USD 10 milliarder «over natten» og tilby sikkerhet i et eller annet formuesgode/verdipapir Morgen Stanley er i besittelse av. Normalt må de betale 1.75% rente for dette lånet. Slike telefoner og transaksjoner skjer hele tiden, og er helt nødvendig for at banksystemet ikke kollapser.

I 2008 ba Bear Stearns om et stort likviditetslån over natten, men ingen ville låne Bear Stearns penger. De andre bankene var usikker på Bear Stearns økonomiske og finansielle situasjon og sa NEI. Bear Stearns måtte da gå den tunge veien (skammens vei) til noe som kalles for «The Discount Widow», hos FED, hvor de kunne låne pengene mot sikkerhet i amerikanske statsobligasjoner. At Bear Stearns måtte «gå skammen vei» (walk of shame) i 2008 førte umiddelbart til panikk i det amerikanske bankvesen. Utad og overfor publikum ble det bagatellisert, men innad var det panikkmodus fordi likviditetsproblemet ikke bare gjaldt Bear Stearns men hele banksystemet. Ingen hadde nok penger da det smalt i 2008.

I forrige uke manglet det først USD 55 milliarder (mandag kveld). Det viste seg at USD 65 milliarder trengtes. FED måtte låne ut dette over natten slik at banksystemet ikke kollapset. Men problemet forsvant ikke. Dagen etter trengte systemet USD 75 milliarder for å «overleve natten». Hver kveld forrige uke måtte FED låne ut 75 milliarder fra The Discount Window mot sikkerhet i amerikanske statsobligasjoner for at banksystemet ikke skulle kollapse.

For å sette dette tallet, USD 75 milliarder, i perspektiv, var Lehman Brothers likviditetsproblem i 2008 «kun» USD 620 millioner i 2008, og kort tid etterpå gikk Lehman Brothers, et selskap med 120 års historie, konkurs. På tidspunktet for konkurs hadde Lehman Brothers 11.200 ansatte, 8,9 millioner kunder/investorer og en markedsverdi på USD 14 milliarder. På «et blunk» var alt borte, og i noen timer truet Lehman kollapsen en total kollaps i hele verdens finansmarked.

I Norge måtte Rune Bjerke, konsernsjef i DNB, ringe sin gode venn, statsminister Jens Stoltenberg, for å fortelle han at om ikke DNB umiddelbart fikk penger/garantier da kunne DnB velte. Dette illustrerer tydelig hvilken dominoeffekt en likviditetskrise fører til for hele verdens banksystem. Tallene denne gang (2019) er mye, mye større som en følge av 11 års kontinuerlig pengetrykking (gjeld) og bruk av disse pengene på aksje, bolig- og verdipapirmarkedet, samt en haug med ting vi «er nødt til å ha» men som vi «ikke trenger». Den eneste grunn til at det ikke har kollapset for lenge siden er «pengetrykkingen»/forgjeldelsen og dermed en manipulert lav rente som er totalt ødeleggende for alle sparere, ss. pensjonister, og som til slutt gjør pengene våre verdiløse.

Kollaps er uunngåelig

Kollapsen er uunngåelig. Beviset for det fikk vi da FED måtte gi opp sitt bebudede nedsalg av den massive innsprøyting på USD 4 trillioner som ble brukt i 2008-/2009, og i stedet gikk tilbake til «lavrentepolitikk». Derfor satt FED renten ned sist uke og vil fortsette med det og ytterligere pengetrykking inntil enten markedet eller valutaen(e), som – alle som en – er i en valutakrig kollapser. Alternativet er pest eller kolera. Ytterligere bevis fikk vi i forrige uke da flere amerikanske finansinstitusjoner igjen ikke greide å overleve «over natten» uten «intravenøs behandling» fra sentralbanken, denne gangen langt mer alvorlig enn i 2008.

I Europa er situasjon, om mulig, enda verre. Hele det Europeiske banksystemet i realiteten «bankerott». At sjefen for den Europeiske sentralbanken (ECB), Mario Draghi (populært kalt «Super Mario»), påny «kaster inn håndkle» ved å gjenoppstarte kvantitative lettelser og etablere et negativt rente regime, viser at det er desperasjonen som har overtatt. Som Rothbard forutså i 1993 setter våre europeiske folkevalgte egen politisk prestisje, makt og penger foran folket i et desperat forsøk på å «redde sitt eget skinn». Både i USA og i Europa burde folket snarest forlange at det settes en stopper for galskapen og skifte ut alle politikerne og byråkratene som har vært med på å ødelegge de økonomiske, sosiale og samfunnsmessige forhold for det folket de har hatt ansvar for å tjene.

Les også: Nei til EU tar statsministeren og staten til retten for å få kjent Acer-vedtak ugyldig

Hvordan vil kollapsen fortone seg?

Stadig flere anerkjent økonomer og investorer advarer om økonomisk kollaps i verden. Her er hva noen av dem har uttalt:

Warren Buffet, verdens mest kjente investor advarer mot negative renter og sier at han da «må vurdere å ta pengene sine ut av banken».

George Soros, en av verdens mest suksessfulle og formuende investorer, som i 1992 «brakk ryggen på Bank of England» er i ferd med å reallokere deler av sin formue. Til TV selskapet Bloomberg uttaler Soros:

«Mesteparten av pengene som bankene bruker er nødvendig for å holde misligholdte lån og tapsbringende virksomheter i live».Soros mener at en finansiell krise i Kina er uunngåelig.

Jim Rogers, tidligere partner av George Soros og eier av Quantum Fund, et av de mest suksessfulle investeringsselskaper i USA, uttaler til flere amerikanske TV kanaler at «det blir en kollaps av bibelske proporsjoner. Jeg ser for meg 68 trillioner dollar som forsvinner over natten. Å tro at pengetrykking kan redde oss er crazy. Sentralbanker og politikere kan ikke redde oss. De er selve problemet. Vi må slutte å høre på dette idiotiet»

I USA har utstrakt pengetrykking, kvantitative lettelser, og et manipulert null rente regime medført at statsgjelden har mer enn fordoblet seg siden 2007. Investor «legenden» Doug Casey mener strategien til den amerikanske sentralbanken (FED) er en katastrofe: «Disse uansvarlige tiltakene har produsert trillioner av feilinvesteringer som ender med avvikling. Det vil føre til en økonomisk katastrofe som på mange måter er mye verre enn Den Store Depresjonen av 1929-46. Papirpenger vil tilintetgjøres, slik de har opp gjennom historien».

En annen velrennomert økonom og investor, og normalt forsiktige Stanley Druckenmiller, uttalte følgende på Sohn (investor) konferansen: «FED er fullstendig fortap og ingen ting FED sier matcher det de gjør. Negative renter er den verste strategien noensinne. Gjeld er og blir elefanten i rommet».

Den kanskje mest kjente obligasjonsinvestor noensinne, Bill Gross er også på selgersiden og mener at tiden da sentralbanker dominerte økonomien snart er over. Media rapporterer at Gross mener «oppgjørets time vil komme da sentralbanker ikke lenger vil greie å inflatere boblene, og investorene vil forlate markedet.»

Paul Craig Roberts, tidligere medlem av Reagan regjeringen og redaktør av Amerikas ledende finansavis Wall Street Journal mener det politiske og finansielle systemet er fullstendig korrupt, både i USA og Europa, og at vi nærmer oss økonomisk kollaps; «Jeg vet ikke tidspunkt, men vi er veldig nære en fullstendig kollaps av hele det finansielle systemet».

Tidligere presidentkandidat Ron Paul sier at «enkel matematikk viser at bankene og finansinstitusjoner vil kollapse. Spørsmålet er hvor lenge sentralbanker og politikere kan manipulere markedet.»  

David Stockmann, økonom, og tidligere finansiell rådgiver for president Reagan og regelmessig deltaker på tv nyhetene hos Bloomberg, CNN, CNBC, FOX m.fl. oppsummerer det slik: «Gjengen av tullinger i Eccles bygget (FED) er så livredde for et børskrakk at de har skapt en Wall Street dommedagsmaskin»

Litt omskrevet fra komikeren George Carlin kan vi si at «Verden har blitt et «freak show» og hvis du bor i New York eller Brussel da sitter du på «orkesterplass». Det tragiske er selvfølgelig at vi for lang tid tilbake tillot våre folkevalgte å gå til sengs med pengemakten og med det ga oss oppgaven med å betale for gildet og rydde opp etter dem når verdensøkonomien og samfunnet bryter sammen under vekten av mange hundre trillioner dollar i uoppgjort gjeld.

 

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.