KrFs landsmøte 2017. Bjarte Ystebø på landsmøte. Foto: Ned Alley / NTB scanpix
annonse

Filmen «Disco» ruller i dag på norske lerreter og regissøren har rettet hard kritikk mot kristne miljøer.

Filmen har allerede fått kritiske tilbakemeldinger fra personer i kristen-Norge, blant annet fra presten Sunniva Gylver og fra TV-pastor Jan Hanvold.

Nå sier Bjarte Ystebø, mannen bak den store kristenmønstringen Oslo Symposium, at han ikke kjenner seg igjen i filmens skildring av kristne miljøer. Ved siden av å stå bak den årlige kristne stormønstringen og jobben som assisterende redaktør i den kristne ukeavisa Norge i Dag, er Ystebø fast traver i pinsemenigheten Betania i Bergen.

annonse

Langt fra typisk 

Ystebø har ikke selv sett filmen, men har lest omtalene av den. 

Kjenner du deg igjen i beskrivelsene av at barn og unges rettigheter i kristne miljøer ikke er godt nok beskyttet? 

– Nei, det kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg kjenner kristen-Norge veldig godt. At noen skal få sine rettigheter krenket, er så marginalt at ikke er verre enn andre samfunnsarenaer, sannsynligvis tvert imot.

– Filmen tegner et bilde av at dette er typisk for kristne miljøer, og det er så langt fra typisk som dette kan bli.  

Les også: De kaller det trosfrihet og toleranse…… 

annonse
annonse

Ubehagelig søkelys 

I Dagsavisen skriver tidligere sjefredaktør for Vårt Land, Helge Simonnes, at man ikke kan dra all frimenigheter under en kam:

– «Den retter et ubehagelig søkelys mot kristne frimenigheter. Regissør Jorunn Myklebust Syversen har lett seg fram til de verste utskuddene i denne floraen. De er ikke vanskelige å finne, og skildringene hun gir av disse forsamlingene er gjenkjennelige. Men filmen gir på ingen måte et sant bilde av frikirkene sett under ett.» 

Simonnes reflekterer likevel rundt risikoen ved fri religions utfoldelse. 

– «Det kan gå så riktig galt, men det må oppleves urettferdig at de ekstreme tilfellene skal skape et bilde av en hel bevegelse. Det er akkurat dette moderate muslimer sliter med. De ytterliggående i religionen ødelegger for alle.»

annonse

Les også: Regissør sjokkert i møte med karismatiske religiøse miljøer

Foreldrenes ansvar 

Ystebø mener at foreldrene må ta kritikk og ansvar for de ekstreme holdningene og miljøene de utsetter sine barn for, og at skildringene i filmen ikke er rådene for kristen-Norge:

– Det er ikke en krenkelse av barns rettigheter at de blir tatt med til kirken av foreldrene. Det som skjer i norske menigheter er heller ikke av krenkende karakter. Men jeg har forstått at filmen portretterer noen ekstreme situasjoner som ikke er akseptable og det er selvfølgelig under enhver kritikk, og da er det foreldreansvaret som svikter.

– Det er ikke de menighetene som opptrer på den måten, det foreldrene som ikke beskytter barna sine mot mennesker med onde hensikter eller dårlig dømmekraft. Det kan også skje i kristne sammenhenger, sier Ystebø til Resett. 

annonse

Dagsaktuelt  

Maria Ekerhovd, produsent av «Disco», skriver i Bergens Tidende at det er feil at skildringene fra filmen viser et feilaktig bilde av dagens virkelighet. 

«Deler av handlingen i «Disco» er basert på opplevelser Anders Torp opplevde på en sommerleir i 2005 (hvor det var flere norske barn)», skriver Ekerhovd og presiserer at slike erfaringer er dagsaktuelle. 

I følge produsenten mottar støtteorganisasjonen Hjelpekilden hundrevis av henvendelser hvert år, fra personer i strenge, usunne religiøse miljøer. 

Les også: Kristen tankesmie ut mot populistisk bruk av kristendommen

Statsstøtte 

Regissør Jorunn Myklebust Syversen mener det er på tide å diskutere om det er riktig å gi slike menigheter, som filmen skildrer, statsstøtte.

Ystebø er enig i at statsstøtte bør være oppe til diskusjon, men ikke nødvendigvis med belegg i filmer som «Disco».

Er tiden inne for å diskutere statsstøtte til kristne organisasjoner og trossamfunn?

– Vi bør alltid diskutere statsstøtte: Enten den går til kunstnere, HRS, kristne menigheter eller muslimer. Det må alltid diskuteres og forsvares. 

– Det er ikke noen spesiell foranledning at en slik film som «Disco» utløser debatt for statsstøtte til kristne miljøer. Statsstøtte til frimenigheter er ikke milde gaver fra staten. Foranledningen til denne statsstøtten er at de som går i frimenigheter skal likebehandles med de som tilhører statskirken. Det er skattebetalerne som støtter sine trossamfunn.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon