Richard Løvehjerte på vei mot Jerusalem under det tredje korstog. Wikimedia Commons
annonse
annonse

Korstogene er muligens de mest misforståtte og feil fremstilte begivenhetene i europeisk historie. Så hva er sannheten om korstogene? Hvordan oppsto mytene?

Det startet allerede med Luther, som i den tidlige fase av reformasjonen hadde all grunn til å rakke ned på hovedmotstanderen, den katolske kirke. Paven ble sett på som antikrist, og derfor måtte korstogene være ondskapen selv. Luther skrev at å slåss mot tyrkerne var å motsette seg Guds plan og straff. Men selv Luther måtte moderere seg noe når muslimske styrker truet Wien i 1529.

Deretter kom opplysningstiden, som med sin kritikk av den europeiske religion gjerne fremstilte islam som noe opphøyd, nettopp for å stille kirken (og særlig den katolske kirke) i et dårlig lys. Voltaire, Diderot, David Hume og historikeren Edward Gibbon kan stå som eksempler for denne tids kritikk.

annonse

I moderne tid er det gjerne populære fremstillinger, som filmen Kingdom of Heaven, eller Jan Guillious bøker om tempelridderen Arn, som hele tiden vil fremheve islam som fredelig høykultur på bekostning av en primitiv og ekspanderende kristendom. Jonathan Riley-Smith, en av de fremste autoriteter på korstogenes historie, beskrev forøvrig plottet i Kingdom of Heaven som «fullstendig nonsens» og sa videre:

– Dette er Osama bin Ladens versjon av historien. Dette vil virke som bensin på bålet for islamistiske ekstremister

De fleste anerkjente historikere (Thomas F. Madden, Thomas Asbridge, Bernhard Lewis, Jonathan Riley-Smith) avviser disse mytene, og mener man må forstå korstogene ut fra samtiden, ikke projisere nåtidens moral nesten tusen år tilbake i tid.

Jeg tar for meg noen av de mest utbredte mytene, og formatet gjør at det må bli relativt kort og overfladisk. Håpet er å inspirere leseren til å skaffe mer kunnskap selv.

annonse
Beleiringen av Antioch var en blodig affære under det første korstoget. Wikimedia Commons

Les også: Andalucia: Myten om det multikulturelle paradiset

Korstogene var ikke et angrep på en fredelig islamsk sivilisasjon

Korstogene var ikke et barbarisk, uprovosert angrep på en velfungerende og høyt utviklet islamsk sivilisasjon. Korstogene var en ren forsvarskrig, og ble utløst av flere århundrer med islamske styrkers angrep, massakrer og okkupasjon av områder som hadde vært kristne i mange hundre år.

I løpet av noen tiår etter Muhammeds død eroblet muslimske tropper Palestina, Syria og Egypt. Hele Nord-Afrika ble så okkupert. Deretter måtte Spania underkaste seg de islamske invasjonsstyrkene.

Seldsjukkene erobret Lilleasia, som hadde vært kristne områder siden apostelen Paulus. Bysants, den siste rest av Romerriket, ble redusert til en bystat, og Konstantinopel ble beleiret flere ganger, første gang i perioden 674-678.

annonse

Thomas Madden skriver:

– De kristne i det ellevte århundre var ikke paranoide fanatikere. Muslimene var virkelig ute etter dem. Selv om muslimer kan være fredelige, er islam født av krig og vokste som følge av krig.

Dette illustreres godt ved at når Konstantinopel omsider falt i 1453, så gikk det kun 76 år før de muslimske troppene sto ved Wiens porter (1529).

Korstogenes «hellige krig» kan ikke sammenlignes med jihad

Å bli korsfarer var frivillig, samtidig som korstoget var avgrenset både tidsmessig og geografisk. Det første korstoget hadde to klart definerte mål:

1) Å beskytte og redde de kristne i øst
2) Å frigjøre Jerusalem og andre steder gjort hellig av livet til Jesus

Professor Jonathan Riley-Smith har sagt at korstogene var en kjærlighetshandling (act of love) og handlet om «å elske sin neste».

Jihad derimot er en plikt for alle muslimer, som ikke er avgrenset geografisk eller i tid. Jihad skal fortsette inntil hele verden har underkastet seg Allah og hans profet Muhammed.

annonse

Korsfarerne var ikke motivert av personlig økonomisk vinning

Det er ingen tvil om hva som var hovedmotivasjonen for de aller fleste korsfarere: Det var løftet om syndsforlatelse. Korsfarerne levde i en brutal tidsalder, og innså at de hadde mange synder på samvittigheten. Frykten for livet etter døden var noe reellt, noe helt håndfast. Løftet fra pave Urban II om syndsforlatelse var en game changer.

Det var heller ikke en overvekt av folk som manglet verdier og land som deltok i korstog. Et typisk eksempel: Det var steinrike Richard Coeur de Lion (Løvehjerte) som dro i korstog, ikke broren med det avslørende navnet John Lackland (Johan uten land).

Svært mange korsfarere var allerede svært velstående, og måtte pantsette eller selge store deler av sine eiendeler for å ha råd til å utstyre sine tropper. Noen få ble rike på plyndring etc. Men for de fleste var korstogene en enorm økonomisk belastning, i tillegg til de enorme fysiske og psykiske lidelsene de utsatte seg for.

Korstogene var ikke spesielt brutale

Krig i middelalderen var en brutal affære, og korstogene skilte seg sånn sett ikke ut. Men man kan ikke bruke dagens Geneve-konvensjon for å bedømme krigføring i en helt annen tid.

Et eksempel: Svært mange byer var befestet, og beleiring var en vanlig form for krigføring. Å innta befestede stillinger var svært vanskelig og kostet mange liv. Derfor var det vanlig at man forhandlet seg frem til avtaler om løsepenger e.l. etter symbolsk motstand fra de beleirede.

Men når de innenfor murene nektet å gi opp var krigens regler brutale: En hær som inntok en befestet stilling med makt hadde rett til å drepe, plyndre, voldta og selge som slaver alle de innenfor murene. Brutalt, ja. Men helt i henhold til de reglene for krigføring man forholdt seg til på den tiden.

Korstogene legitimerte ikke om jødeforfølgelse

Noen går så langt som å kalle korstogene for det første Holocaust. Dette er grov historieforfalskning.

For å ta en av de aller verste av jødehatende «korsfarere»: Grev Emicho av Leiningen deltok i det første korstoget. Men han manglet penger. I 1095 samlet han en gjeng mer eller mindre banditter og red nedover Rhinen. Hans tropper drepte og plyndret jøder i Speyer, Worms, Mainz, Köln, Trier og Metz. Motivet var helt klart hat mot jøder, samt ren grådighet.

Men disse angrepene var ikke sanksjonert av kriken. Flere biskoper forsøkte å beskytte jødene, og de ble møtt med sterk fordømmelse fra den katolske kirken

Korstogene handlet ikke om misjonering

Korstogene bedrev så og si ingen form for misjonering. Målet var som nevnt å gjenerobre kristne helligdommer samt å redde kristne fra undertrykkelse og massakrer. Muslimer som ikke var i direkte kamp med korsfarerne fikk beholde sin religion og sine skikker, og i de fleste tilfeller sine eiendeler. Selvsagt ble uskyldige mennesker drept og plyndret, særlig i forbindelse med beleiringer. Men dette var i henhold til krigens lov i middelalderen.

Korstogene er ikke årsaken til konflikt mellom islam og Vesten i dag

For det første er premisset latterlig: Korstogene endte i nederlag. Ingen landområder ble varig erobret. Muslimene vant tilbake alle områder og sto etterhvert ved Wiens porter. Hvorfor skal muslimer være sinte på oss fordi de slo oss i en krig for mange hundre år siden?

Dessuten: Muslimer okkuperte Spania i mange hundre år. Millioner av unge gutter ble kidnappet fra bl. a. Balkan, tvangskonvertert og tvunget inn tjeneste for janitsarene. Antall historiske angrep på kristne fra muslimske erobrere er uendelig mange ganger større enn antall angrep på muslimer fra kristne styrker.

Korstogene var defensive og ble av samtiden sett på som legitime prosjekter. Krig i middelalderen var brutalt, men ikke i nærheten så brutalt som senere kriger som har involvert europeiske land og styrker.

Uansett endte korstogene i Midtøsten med totalt nederlag, og ble avsluttet med det niende korstog i 1271-72 og Akkos fall i 1291 (selv om noen historikere regner Vasco da Gama som den siste korsfarer, han døde i 1524).

For de som er interesserte finnes det mengder av litteratur om korstogene. Her er noen anbefalinger:

Thomas Asbridge:       The Crusades
Jonathan Riley-Smith: The First Crusaders, 1095-1131
Thomas Madden:        A Concise History of the Crusades
Tom Holland:              In the Shadow of the Sword (om forhistorien)
Steve Weidenkopf:      The Glory of the Crusades (En lettlest bok om mytene).

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon