Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse
annonse

Utgiftsveksten i offentlig sektor er helt uholdbar, og skulle ha vært bremset  for lenge siden. Jo lenger vi venter, jo vanskeligere blir kuttene, og nå er det i grevens tid.

Det er gledelig at Høyre og Frp nå signaliserer at det må kuttes i statens utgifter, og at det også betyr at noen ordninger ikke kan være full så generøse som i dag. Problemet er bare at denne innsikten kommer for sent. 

Det er slående at et parti som Høyre, som promoterer seg som ansvarligheten selv, har vært så ekspansive i pengebruken de siste årene. Riktignok er det bra at det blir investert penger i norsk infrastruktur, men det er noe som bør gjøres i stedet for å øke det offentlige forbruket, og ikke i tillegg til dette.

annonse

Vi har en enorm økonomisk utfordring foran oss, og utgiftene vil bli en utfordring selv ikke den solide, norske økonomien kan håndtere dersom vi ikke tar grep nå. Vi snakker om astronomiske kostnader som kan kobles til eldrebølgen, og at de store, innvandringsdrevne demografiske endringene medfører at vi får langt flere arbeidsføre mennesker som lever av det offentlige her i landet, at færre vil skape verdier som flere må leve av,

Næringslivet må få forbedrede rammebetingelser, og det må bli lettere å skape verdier i Norge. Strategiske skattekutt kan være viktige, men det må utlignes med tilsvarende utgiftskutt. Det er i all hovedsak tre ting som må gjøres for å hindre kollaps. 

Les også: Det er altfor lett å bli sykmeldt i Norge

Oppblåst byråkrati

annonse

For det første må det kuttes i antall stillinger i offentlig sektor. Da tenker jeg ikke på lærere eller politifolk, men på byråkrater og administrasjon. Når man justerer for befolkning, har Norge dobbelt så stort regjeringsapparat som Sverige. 

Tall fra departementene i Norden viser at det i Norge med fem millioner innbyggere er 5000 ansatte i statlig administrasjon. Sverige med 9,4 millioner mennesker styres av 4600 departementsansatte. Danmark og Finland har også langt færre byråkrater i departementene enn Norge.

Det finnes det ingen gode grunner for. Den sittende regjeringen har ikke klart å gjøre stort med dette, og det er mulig det rett og slett er fordi man ikke er nådeløse nok. Det må en reell slankekur til, og regjeringen må sette hardt mot hardt.

Så må vi borgere innstille oss på at noen av verdens mest generøse velferdsordninger må blitt litt mindre rause. Det er for eksempel ikke noe naturlov om at man må ha 100 prosent lønn ved sykefravær, selv om noen later til å mene at dette er den ideelle modellen alle andre bør adoptere. De fleste sammenlignbare land har ikke dette, og de har heller ikke vårt i særklasse høye sykefravær. Det må kuttes moderat i noen utvalgte ordninger, og det må alltid lønne seg å jobbe. Støtteordningene til pressen og organisasjonslivet må også slankes.

En barnetrygdsreform, der man kutter barnetrygden for de med store barneflokker, er et annet eksempel på et godt innsparingstiltak, som også vil kunne ha en positiv andre steder, som på integreringsområdet. 

annonse

Innvandringen må legges om

Sist men ikke minst; innvandringsregimet må legges om, og snus 180 grader rundt. Innvandringspolitikken må utformes på basis av Norges behov, den må ha nytteverdi og en positiv effekt på produktiviteten. Det nytter ikke å snakke om kutt og trange tider uten å fremheve en av de aller største kostnadsdriverne av dem alle, slik Høyre har holdt på. Å kutte desto mer i velferdsordningene for å kunne fortsette en radikal innvandringspolitikk vil før eller siden også lede til økonomisk ruin. Det er ikke rettferdig overfor det norske folk, som må betale for innvandringsfesten.

Resett beregnet tidligere i år at innvandringen kostet 65 milliarder årlig, mer enn hele forsvarsbudsjettet i 2019. Dette er et konservativt estimat, da vi ikke har kunnet ta med i betraktningen at innvandrere er storkonsumenter av velferdstjenester.

Dette er ikke noe hokus pokus, det er rimelig klart hva vi må gjøre for å lindre disse problemene. Risikoen er at politikerne kutter i statens utgifter, i byråkrati og i folks velferdsordninger, uten å ta tak i innvandringspolitikken. I denne saken, som i så mange andre saker, er demografien avgjørende. Den innsikten har dessverre ikke sunket inn hos politikere flest.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon