Boris Johnson møtte nylig Irlands Leo Varadkar i et forsøk på å løse problemene med grensa mellom Irland og Nord-Irland. Brexit-motstandere demonstrerte. Foto: Paul ELLIS / AFP
annonse
annonse

Boris Johnson er tildelt rollen som notorisk løgner i Brexit-dramaet. I en kronikk i Klassekampen spør tidligere redaktør Bjørgulv Braanen om dette er i tråd med realitetene.

I en artikkel i VG 5. oktober beskriver kommentator Tone Sofie Aglen konspirasjonsteorier slik:

«Definisjonen av en konspirasjonsteori er å forklare hendelser med hemmelige, bakenforliggende årsaker. Dette er gjerne sammensvergelser, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer. Typiske kjennetegn er at alt er løgn, og folk drives av en ond hensikt. Dette noe vi gjerne tenker er noe de holder på med i USA, i noen mørke gutterom, eller på internetts innerste kroker. Slik er det ikke lenger. Den type teorier sprer seg som ugress i samfunnet vårt.»

annonse

Les også: Brexit: Eliten tolererer ikke når folket stemmer feil

Bjørgulv Braanen mener at måten britiske pro-EU-medier og politikere omtaler Brexit-kaoset og Johnson på, har mange likhetstrekk med det Aglen beskriver.

– En utbredt fortelling om folkeavstemningen er at den var styrt av en hemmelig overklassekonspirasjon (…) som lurte det britiske folket med falskspill og løgner. Filmen «Brexit: The Uncivil War» har vært viktig for dette narrativet.

Braanen henviser til en rekke beskrivelser av Johnson som løgner, serieløgner etc. Blant annet skal han ha lovet at han ikke ville gå for en politisk karriere da han ble ansatt som redaktør av The Spectator i 1999. Men mange av beskyldningene om løgn burde ikke ha noen større betydning nå:

annonse

– Jo da, det er noen løgner her, men det er urimelig å karakterisere ham som en notorisk løgner på grunn av en journalistisk ungdomssynd, å benekte en utenomekteskapelig affære og at han ga en forsikring til sin arbeidsgiver om at han ikke ville søke en annen karriere. Likevel utgjør disse historiene byggesteinene i en sementtung fortelling om hans løgnaktighet.

Les også: Derfor vinner den progressive eliten frem

Problemet til Johnson er stikk motsatt

Braanen spør om det ikke gir mer mening å beskrive Johnson som en politiker som «desperat og oppriktig» forsøker å oppfylle resultatet av folkeavstemningen.

– Problemet hans er jo det motsatte av det mediene hevder – det står ikke en mektig sammensvergelse bak ham. Europas mektigste menn, inkludert næringslivseliten, har i stedet samlet seg i en felles kamp for å nedkjempe ham.

annonse

Braanen mener det meste Johnson foretar seg er både logisk og forståelig, et siste forsøk på få finne en løsning på det irske grenseproblemet etter at Parlamentet tre ganger har avvist den foreliggende løsningen.

– Når dette blir karakterisert som fullstendig urealistisk av Brussel og EU-lojale medier, er det ingen kjølig analyse, men en del av propagandakrigen om brexit.

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon