Oslo, Barcode, Bjørvika , Sørenga,. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Oslo, byen der det er begått mer enn 5000 brudd på arbeidsmiljøloven i Vann- og avløpsetaten, er verdens miljøhovedstad. Det er bare fasade og jubel i falsk fistel. I virkeligheten er ekstasen med på å skape et større klasseskille i «miljøbyen» som ikke engang sørger for sine egne ansatte.

annonse

Man skulle tro at en miljøhovedstad ønsket å hjelpe sine innbyggere til å bli mer miljøvennlige? Det eksisterer ikke tiltak som hjelper folk flest. De grunnleggende behovene får du ingen støtte til. Bare luksustiltak gir tilskudd og bevilgninger. De virkelige tiltakene, de som hadde hjulpet innbyggerne til å bli mer miljøvennlige, de må du bekoste selv.

To eksempler: Om du søker støtte for å oppgradere boligen din hos Enovaså finner du fort ut at du nærmest må plukke boligen fra hverandre – planke for planke – om søknaden skal bli godkjent. Har du ikke et nytt hus så finnes det ikke en plan B som hjelper huset ditt til å bli en god del bedre. Nei, du må ha et tipp topp hus før du kan få støtte.

Logikken er den samme som med El-biler. En smart løsning hadde vært å gi noe til alle som vil bytte ut sitt gamle utslippsvrak i en langt bedre og mindre forurensende bil. 5000 kroner i bruktbiltilskudd hadde virkelig hjulpet. Visse krav til forbedring måtte selvsagt ligge til grunn. Men det vil uansett ikke være godt nok for fantastene. Bare det beste er godt nok Og det er det bare de bemidlete som har råd til. De som ikke trenger noen tusenlapper i støtte for å få en bedre bil.

Les også: Stadig flere unge leser Resett

Men tilbake til hus. Ditt fundament i livet. Oslo blomstret etter krigen. Drabantbyene slo rot med signalblokkene. Men også nybyggere bygget sitt eget hus. Dette var en generasjon som kunne det. Naboer og familie hjalp hverandre. Man hadde faktisk råd til å bygge sitt eget hus.

Disse boligene ble oftest isolert med stubbjord. Senere med asbestplater. Stubbjorden isolerer bare mot lyd. Mot kulde har den nærmest null funksjon. Asbest ble pushet på det norske folk. At det senere viste seg å være farlig er ditt ansvar og din skyld som huseier alene. Selv om du kjøpte et gammelt hus.

Stubbjord får du ikke levert på søppelfyllingene. Du kan til nød levere 50 kilo om den er forseglet i tre – 3 – poser med gjennomsiktig plast. Hva gjør du da om du har over et tonn på tilhengeren? Før REN visste hvilken fy-jord det var jeg hadde på lasset ba de meg snu. Man kan gratis kaste tre kubikk søppel, men bare en halv kubikk jord. Har du en neve jord for mye må du snu. Jeg fikk ikke lov til å kaste en halv kubikk. Jeg måtte hjem og lesse av halvparten for så å komme tilbake. Det hjalp ikke hva jeg ba og sa. Fire personer var på jobb en tidlig morgen. Ingen hadde noe annet å gjøre enn å geleide meg ut av området. Jeg tilbød meg å rapportere etter endt fylling for inspeksjon. Kanskje de kunne ta pant i førerkortet mitt? Men nei. En regel er en regel.

Det fikk jeg da også høre når jeg ringte REN sentralt. Det ble akkompagnert med en trillende latter: «Vi kan ikke ha en regel for deg og en for andre.» Ordet skjønn tror jeg ikke hun forsto i andre enden av røret.

Klok av skade dro jeg til en privat fylling som sa jeg kunne dumpe så lite eller mye jeg ønsket. Enda klokere ringte jeg tilbake til kommunen og rapporterte hvilken type jord jeg hadde. De hadde ikke hørt om det, men sjekket databasen. Og da fikk jeg beskjed om at kun 50 kilo var akseptert. Hvorfor? spurte jeg. Det har asbest i seg, må vite. Nei, sa jeg. Det er ingen asbestplater i huset Bare tre og jord.

Men fjerndiagnostiseringen var gjort. På tilhengeren hadde jeg et tonn med kreftfremkallende middel. Siden det er dumpet på en privat søppelfylling (mot en krone per kilo) anbefaler jeg alle i Osloområdet om å flytte hvis de ikke vil ha kreft. Eventuelt kan de kle seg selv og huset med tre lag plastikk.

Hvorfor er det som er så lett for en privat bedrift så umulig for staten? Det var hensynet til arbeiderne, forsto jeg. De måtte ikke puste inn støvet. Støvet som jeg egenhendig hadde båret på hengeren. Mulig jeg er død når du leser dette.

Les også: Oslo tingrett avviser ACER-søksmål mot staten: – Jeg er ekstremt skuffet

Skulle du ha asbestplater må de også pakkes inn, bes en ave Maria for og håndteres som radioaktivt avfall. Og det er greit det. Men hva med å hjelpe innbyggerne med å kvitte seg med det som forurenser mest? Det som er i selve byens kjeller?

Jeg leste at andre hadde fått blåst ut stubbjorden sin. Prisen lå mellom 25 og 40 tusen kroner. Selvsagt uten statlig tilskudd. Og utført av et privat firma. Slik gjør ikke miljøkommunen for deg.

De som bor i trekkfulle hus bygget etter krigen er enten etterkommere som har arvet eller unge som har kjøpt sitt første hus. De har råd til førstegangsutgiften. Siden bruker de mange år av livet sitt på å oppgradere og pusse opp huset. Det er bra for byens næringer og det er bra for miljøet at man fyrer mindre. Men ikke tro at du får et øre om du kjøper en utmerket varmepumpe. Du må kjøpe den aller beste, som koster tre-fire ganger mer enn en riktig god en, om du vil ha støtte. Selvsagt.

Man må selv gjør grunnjobben. Når bilen og huset er såpass miljøvennlig at du kanskje får litt støtte til å gjøre dem enda bedre er det snart tid for aldersheimen. Det får bli barnas ansvar å oppgradere skitten. Om du har klart å spare litt penger før du dør vil det hjelpe dem – for de får neppe støtte av kommunen.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.