Vladimir Putin (t.h) og Recep Tayyip Erdogan i Moskva, 27. august, 2019. Sputnik/Aleksey Nikolskyi/Kremlin via REUTERS
annonse
annonse

Søndag kveld kom nyheten om en avtale mellom regjeringsstyrkene til Bashar al-Assad og de kurdiske separatistene nordøst i landet. Assads styrker slippes inn i de selvstyrte områdene for å møte den tyrkiske invasjonen fra nord.

Fox News rapporterer at Russland spilte en sentral rolle i å fremforhandle avtalen. Det tilsier at også Tyrkia har vært informert og uoffisielt har godkjent det hele. Også USA har åpenbart gitt grønt lys.

Den kurdiske folkegruppen er spredt ut mellom Tyrkia, Syria, Irak og Iran. De har hatt aspirasjoner til en eller flere egne stater i mer enn hundre år. Men så har ikke skjedd på tross av væpnede opprører til og fra i mange tiår i flere av disse landene. Kurderne har utnyttet krigene i Irak og senere i Syria til å skaffe seg utstrakt selvstyre, men det har vært uoffisielt og tentativt.

annonse

I både Irak og i Syria har amerikanske og vestlige styrker hatt felles interesser med kurdiske styrker. De sto sammen om å kjempe mot Saddam Hussein, og senere også mot Assad så vel som mot IS i Syria.

Det kurdiske spørsmålet

Men ingen av de etablerte statene i Midtøsten ønsker seg en kurdisk stat. Tyrkia er spesielt hårsåre for enhver tendens i slik retning. De har en betydelige kurdisk befolkning med en levende separatistisk tendens og en geriljagruppe som støtter opp, PKK.

annonse

Les også: USA, Tyrkia og kurdere i Syria: Realpolitikk på sitt mest elementære

Kurdiske styrker har vært svært viktige som bakkestyrker for å nedkjempe IS i Syria. USA har stort sett støttet opp med utstyr, etterretning og luftangrep. På andre kanter av landet har russisk og iransk støtte gjort at Assads styrker har gjenvunnet kontroll. Syria har deretter blitt delt i regjeringskontrollerte og kurdisk-kontrollerte områder, pluss noen isolerte rester av opprørere i Idlib.

Min fiendes fiende er min venn

Erdogan og Tyrkia spilte en aktiv rolle i å undergrave Assad i de første årene av opprøret. Men de regnet ikke med at det var en kurdisk selvstyrt stat som skulle oppstå på deres sørflanke. Og det var en større trussel enn at Assad gjenvant kontroll. For Erdogan er det ikke tyrkisk kontroll over enda mer territorium som er ambisjonen med invasjonen i Syria. De har problemer nok med den kurdiske befolkningen i Tyrkia.

Målet er bare å hindre en kurdisk stat, en som kan fungere som oppmarsjområdet for kurdiske PKK-separatister i Tyrkia.

Dersom Assads regjering gjenvinner kontroll over de kurdiske områdene av Syria, er det en utvikling Erdogan kan leve med. Ja, trolig er det noe han foretrekker fremfor å holde tyrkiske styrker i en okkupasjonsrolle på ubestemt tid.

annonse

Realpolitikk

Men den eneste måten å få de kurdiske styrkene i Syria til å frivillig gå med på at Assad kom tilbake, var utsiktene til en tyrkisk okkupasjon.

Og nå har Russland fremforhandlet en slik avtale. Det kommer en uke etter at Trump annonserte at amerikanske styrker skulle trekkes ut fra sin støtterolle for kurderne. Deretter angrep Tyrkia.

USAs forsvarsminister Mark Esper sa på søndag at amerikanerne jobbet med å få på plass en avtale hvor syriske og russiske styrker skulle beskytte kurderne.

– Erdogan kommer ikke til å godta en våpenhvile. Vi forventer at syriske kurdere vil komme til en avtale med de syriske og russiske styrkene om beskyttelse, sa han.

Kurdernes drømmer er nok en gang knust – og Assad gjenvinner kontroll. Jeg tviler på at dette er tilfeldig og spontant. Noen hadde snakket sammen: Trump, Putin og Erdogan.

At Putin og Erdogan er i stand til å snakke sammen om strategi, er nokså åpenbart. Forholdet det to lederne i mellom er godt nok til at Tyrkia har kjøpt det russiske luftvernsystemet S-400.

For Trump koker det ned til nasjonale interesser:

– Vi blir ikke med i nok en krig mellom folk som har kjempet mot hverandre i 200 år. Er det virkelig noen som tror at vi går til krig mot NATO-landet Tyrkia, tvitrer han.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon