Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
annonse
annonse

Over 500 melkebruk kan bli lagt ned når Norge skal kutte kraftig i melkeproduksjonen. Det kunne vært unngått, mener landbruksforsker Ivar Pettersen.

Onsdag ble regjeringen og Norges Bondelag enige om ordninger for å få ned produksjonen av melk med 100 millioner liter i året. Bakgrunnen er et snart fire år gammelt vedtak i Stortinget om å fase ut eksportstøtten for ost, en støtte Verdens handelsorganisasjon (WTO) ikke lenger vil tillate fra 2021.

Det går spesielt ut over Tines merkevare Jarlsbergost. Selskapet har besluttet å flytte osteproduksjonen for utenlandsmarkedet til Irland og bruke europeisk melk.

annonse

Staten skal i 2021 bruke 200 millioner kroner til å kjøpe kvoter på 40 millioner liter melk, opplyste Landbruksdepartementet onsdag.

– Bidraget over statsbudsjettet letter overgangen til en melkeproduksjon tilpasset hjemme­markedet, sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) da hun la fram avtalen sammen med bondelagsleder Lars Petter Bartnes onsdag.

– Dette er en svært vanskelig sak, det er alvorlig å være med på vedtak som reduserer norsk melkeproduksjon og økonomien til den enkelte melkebonde, sier Bartnes.

Den regionale fordelingen av melkeproduksjonen skal opprettholdes, understrekes det.

– Urimelig

Norsk Bonde- og Småbrukarlag valgte å bryte forhandlingene med staten. De frykter at løsningen som nå blir en realitet, vil føre til urimelig store belastninger for enkeltbruk.

– Vi strakte oss svært langt for at jordbruket skulle kunne opptre samlet. Når viktige elementer i kravet fra jordbruket ikke ble innfridd, hadde vi ikke noe annet valg enn å avslutte forhandlingene, sier Småbrukarlagets leder Kjersti Hoff.

Kuttet utgjør 7 prosent av melkeproduksjonen og tilsvarer produksjonen ved mellom 400 og 500 gjennomsnittsbruk.

Landbruksforsker Ivar Pettersen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) anslår at over 500 gårder nå må legge ned, dersom det er de minste brukene som legger inn årene først. Men det hadde ikke trengt å ende slik, mener han.

– Vi kunne ha en vesentlig lavere pris på melk til ost enn melk til drikke. Da kunne kostnadene for Tine gått ned, og det kunne fortsatt vært lønnsomt å opprettholde produksjonen av Jarlsberg for eksport, mener Pettersen.

annonse

– Min viktigste refleksjon er at man er kommet så veldig sent i gang med å tenke på løsninger, tilføyer han.

Lavere råvarepris til meieriene ville føre til økt osteproduksjon, og at det ble brukt enda mer norsk ost i ferdigretter som pizza og gratenger, mener han. Dersom avgiften på drikkemelk samtidig ble økt, ville ikke bøndene tape så mye på at melkeprisen til osteproduksjon går ned, mener Pettersen.

– Dramatisk

– Dette er dramatisk for norsk matproduksjon og vil gjøre det vanskeligere å opprettholde et landbruk i hele landet, sier Geir Pollestad (Sp), som leder næringskomiteen på Stortinget.

Det var kun hans parti som sa nei til å fjerne eksportstøtten da saken ble behandlet i desember 2015.

Pollestad hevder regjeringen selv har et ansvar for situasjonen.

– De doblet melkekvotene i 2014, fjerner eksportstøtten et halvt år før de må og har gjort for lite for å begrense importen av meieriprodukter til Norge, sier han. Pollestad tilføyer at staten burde bidratt enda mer så ikke bøndene må ta en så stor del av regningen.

Økt import, mindre forbruk

At eksportstøtten for ost forsvinner fra 1. juli neste år, er ikke den eneste årsaken til at melkebøndene har tøffe tider. Nordmenn har redusert forbruket av melk, samtidig som det de siste årene har vært en vesentlig økning i import av meieriprodukter.

Innførselen av utenlandske produkter, blant annet ost, sjokolademelk og proteindrikker, økte med nærmere 400 tonn i første halvår i år. Det tilsvarer en økning på 2,5 prosent, viser Tines egne tall.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon