Et bilde hentet fra en direktesendt video-feed på Facebook-siden til aktivitetsaktivister for klimaendringer, Extinction Rebellion av paralympian James Brown, som ligger på toppen av et British Airways-fly på City Airport, London (Extinction Rebellion via AP)
annonse

Jeg har alltid undret meg over hvorfor miljøvernere har så hastverk med å bytte ut velfungerende hjelpemidler som biler, klær, mat og husholdningsmaskiner, og å nærmest fornekte at hovedproblemet er at verdens befolkning ekspanderer. Summen er ikke miljøvennlig. 

Når jeg tenker på det så er jeg svært miljøvennlig. Jeg bor i et relativt lite og gammelt hus som jeg bruker tid og ressurser på å isolere og forbedre. Jeg kjører en brukt bil, slik at andre kan kjøpe seg en ny. Jeg skifter ikke mobilen, selv om skjermen har noen sprekker. Jeg kjøper sjelden nye klær. Jeg liker Norgesferier, så flyr sjelden. Jeg piner meg på kollektivtransport tre ganger i uken, for det koster over tre hundre kroner å kjøre og parkere i byen. I skapene har jeg kjøkkenutstyr fra mine bestemødre. På kontoret, hvor jeg skriver dette, står en flere år gammel pc på et skrivebord jeg kjøpte på Finn.no.   

Les også: Krast oppgjør med norsk el-bilsatsning: – Skjult subsidiering av rikfolk

annonse

Miljøpartiet de Realistiske

Herregud, jeg er jo kandidat for et virkelig miljøparti! Miljøpartiet de Realistiske MDR. For er ikke miljøvern å bruke ting ferdig. Ikke stadig hige etter det nyeste. Staten og storkonsernene burde jobbe for å lage miljøvennlige løsninger for alle til en overkommelig pris. Men i stedet lar staten konserner pumpe opp en konkurranse blant miljøbevisste. De må ha det nyeste og mest miljøvennlige. Hvor havner alt det gamle mon tro? Enkel matte sier at det ikke er miljøvennlig å lage så mye nytt hele tiden, slik skape et behov hos miljøvennlige mennesker til å kjøpe produkter som sier A+++ og biler som går på strøm, men som ble laget av maskiner som går på olje.

Dongeri heter en kort bok av Jens Bjørneboe. Han beskriver enkelt hvordan man kan lage tynnere og dårligere dongeri og skamløst selge det til høyere pris. Bonusen er at folk må kjøpe en ny bukse fortere. Det gir minst fire ganger så mye inntekt for det som en gang bare var arbeidstøy. Men dongeri ble hipt. Akkurat slik miljøvern er for tiden. Det hippe selger. Selv har jeg aldri forstått hvordan noen kan kjøpe kokende vann og en organisk tepose til over 40 kroner. Og koster ikke en moteriktig dongeribukse fort flere tusen? Hvor er logikken i det? Det burde være hipt for miljøvernere å kjøpe en bukse på Ullared storsenter. Du får dem ned i 199 kroner. 99 på salg. Vi snakker svenske kroner.

Miljø er profitt i en voksende verden

Hvis du lurer på hvorfor tannpastatuben klemmer ut så mye pasta så er det fordi lure hoder fant ut at folk kjøpte mer tannpasta om man lagde større hull i tuben. Hvis verden virkelig vil bli miljøvennlig hadde den oppmuntret produkter som var nøkterne. Tenk deg en mobiltelefon du kunne ha i fem år? Det burde jo være mulig å kjøpe en billig oppgradering via en app til den gamle. Det burde være mulig å lage skjermer som ikke sprekker bare du legger dem uforsiktig på et bord. Det burde være mulig å lage solide produkter som varer i mange år. Det burde være hipt å handle på Finn.no. Ikke bare for studenter og alenemødre, men for vanlige folk. Selv hadde jeg en komfyr i over ti år. Og gav den videre på Finn.no. Bare småbarnsmødre og polakker kjøper komfyrer med utstikkende kokeplater i dag. Men de funker.

Verden vokser. Den trenger flere maskiner, klær og biler. Den trenger mer mat. Den trenger mer energi. Energi som virker nå. Ikke science fiction. Og hva får egentlig Vesten til å tro at den tredje verden ønsker å hoppe over vår velstandsvekst og gå ned i komfort uten å ha vært med på oppturen?  

annonse

Les også: Dyr vin og for mye hummer tvinger fransk miljøvernminister til å gå

Infrastruktur for en miljøvennlig fremtid

Veier trenger vi mer av. Ikke mindre. Selv om vi føder mindre enn før i Vesten så vokser våre storbyer. Oslo er så mettet at ingen blokker får stå alene uten skyggen av andre på seg. Menneskene i dem må på jobb. Og de har barn. Bare heldige bor og jobber i nærheten av barnas aktiviteter, barnehage og skole. Virkeligheten fungerer ikke slik for de fleste. 

Vi må ha bil. Og bilene blir mer og mer miljøvennlige, det beste vi kan gjøre med oljepengene nå er å investere dem i infrastruktur. Det varer, selv om et krakk skulle komme, selv om olje skulle bli forbudt i fremtiden. Bygg jernbane, gjerne helt til Alta. Bygg ordentlige veier i hele landet. Bygg flerfeltsveier mange mil inn og ut av alle storbyer. Sysselsett folk. Det er miljøvennlig å kjøre i fartsgrensen. Det er ikke miljøvennlig å stopp-starte på 1. giret. I fremtiden burde man kunne kjøre i en høyere fartsgrense med enda bedre biler. Vi må ha biler. Og biler kjører på veier. I hvert fall nå. Svevebilen kommer neppe i vår levetid.

Om du har kjørt på en vei i Telemark eller Nordland så vet du hvor ille stilt det er i Norge. Veiene ligner noe fra en skrekkfilm. På nærradioen (som ennå tar inn FM) spilles Country. Utenfor bilen humper hjulene så fjæringen skriker «ikke godkjent EU-kontroll». Norge 2019. E16 til Bergen har 50-70 sone mesteparten av veien til Hønefoss. Og det finnes ingen forbikjøringsmuligheter. I praksis er det 30-60 fordi du ligger bak et vogntog. Er du gal nok til å kjøre forbi et, kommer du snart i hekken på et nytt. 

Omveltningene som skal til om vi drastisk skal forandre verden på få år vil koste så enormt mye at vi må være helt sikre på at det er sant det så mange forskere (og FN) sier. Det er det selvsagt ingen virkelig konsensus om. Det er mest prat. I virkeligheten gjøres miljøvalgene. I praten kan man sole seg i idealer. 

Hadde CO2-spørsmålet vært så enkelt å svare på som det mange står og snakker om på seminarer, så hadde vi løpt ut av det «brennende huset» og begynt å slukke brannen med en gang. Men det er bare en dramatisk og usunn metafor Greta Thunberg skremmer med. Hun er bare en av mange. Hun springer ut av en voksende bevegelse.

Miljøbevegelsens vugge rocket i skolegårdene

Jeg husker dem fra skolegården. De satt i ring som indianere. Møtet for Grønn Ungdom (smak på det navnet) begynte som regel rett etter SU-møtet. De fleste var medlem i begge sektene. Jeg, som også da var innadvendt rettet og ikke kjøpte moteklær, ikke hadde datamaskin, og dyrket 1800-tallshobbyer som bøker, samtaler og akustisk musikk, burde være selvskreven i den «indianerstammen». Men jeg fikk frysninger på ryggen av å se dem så selvsikre. Og når en av dem fremførte argumentene fra skolegården i samfunnsfagstimene var det som å høre på en liten robot. For jeg hadde jo kjent dem i mange år. Det var ikke de som snakket, men et partiprogram. 

Vel, når noe er hipt skyr jeg det. Det er selvsagt også umodent å få aversjoner mot alt som er populært. Miljøbevegelsen i dag er ren populisme. Det er ikke en stor høyrepopulistisk bølge i Norge. Men vi har en miljøpopulistisk bevegelse som vokser, særlig i de store byene. Fanatisme tilhører lek. Som fotball. Når kampen er over, så er det over. Det var bare en lek. Den ekte fanatiske mener at hennes verden skal gjelde alle. Det er ikke noe galt i å ha en absolutt overbevisning. Det er religiøst. Det er lovlig. Men du skal ikke få penger fra staten for å forfølge den. Og du skal stoppe din argumentasjonsrekke om folk ikke er interessert. Veldig usosialistisk. Vanskelig å gjennomføre for de fanatisk overbeviste.

Verden hyller klimaaktivister, men tar dem ikke på ordet. De er en buffer for manges godhetstrang og idealisme. De trenger kanskje den motvekten til et eget liv som er «miljøforsøplet», og som må være det om de ikke skal flytte ut i skogen og leve som hippier. 

Å forsake noe – gjøre noe drastisk som endrer levevilkårene – det er det for det meste arbeiderklassen og den lavere middelklassen som må betale for med penger de ikke har. Og selv de avgiftene som de må slite med, er bare flaue fis i eteren. Hvis man virkelig hadde trodd at det hastet så mye, så hadde man gjort noe drastisk Nå.

Hva gjør vi egentlig?

Ikke slik miljøpartier i Vesten gjør ved å forstyrre byens naturlige rytmer. De sakker farten mot unaturlige dødsoner. Færre biler gir mindre handel. Tenk hva ingen biler vil gi. Markedsplassen er fra den blomstrende renessansen byens hjerte. Selve grunnen til at folk reiste dit. I dag tar man heller bilen til et gigantisk kjøpesenter. På innsiden kunne du ha vært hvor som helst i verden. De ser helt like ut.

Skaper et vestlig «miljøvennlig» samfunn mer fred på jorden? Neppe. Først må alle i verden få det like bra som det Vesten hadde det for noen tiår siden. Så kan vi snakke om å jevne det ut. De aller fleste har ikke råd til Tesla i Afrika. Ikke i Europa heller. I Afrika satser de heller pengene sine på en båttur over Middelhavet. Jeg forstår dem godt. Men det går ikke an å gjøre Europa til et lappeteppe for hele verden. Det hjelper ikke miljøet. Vi har ikke noe å tilby dem av jobber med den modellen vi nå lever etter. De blir et haleheng på alle måter. Og den raske innvandringen har allerede gjort mange kulturer i Europa sårbare og betydelig mer kriminelle. 

Den delen av verden som ifølge CO2-teorien forurenser mest er den delen av verden som ønsker samme økonomiske levevilkår som oss i Vesten. Men Afrika, India og andre land i regionen kan ikke legge om til nye standarder for vestlig «klimarenhet». Kina kunne kanskje ha initiert det på sikt, men de vil selvsagt ikke bruke midler på det. Og de får ikke kritikk fra et Vesten som er avhengig av dem som handelspartner. 

Hva er egentlig miljøvern?

Så hva er egentlig miljøvern? En personlig kamp du gjør med deg selv litt hver dag. Du tar som regel riktige valg. Og så skeier du ut av og til. Summen er at du faktisk hjelper verden. Men ikke forvent noen takk fra den fanatiske grønnrøde bevegelsen som vil plukke verden fra hverandre og gjenskap en syntetisk og «miljøvennlig» verden du må betale dyrt for å leve i.  

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.