Statistisk sentralbyrå (SSB) i Oslo. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
annonse

Mange lider av klimaangst og frykt for fremtiden. Psykologer behandler pasienter, spesielt de unge synes å være rammet. Det de har blitt fortalt på skolen og i media skremmer. Men statistikken tyder i det minste på at antallet mennesker som dør i værrelaterte naturkatastrofer aldri har vært lavere enn det siste tiåret.

Det er Dr. Philos og forsker ved Statistisk Sentralbyrå Bjart Holtsmark som skriver dette i en kronikk i Aftenposten.

Og det tiåret med det lavest antall døde er også tiåret som også angivelig skal ha vært det varmeste.

annonse

Holtsmarks bygger på statistikk fra Senter for forskning på epidemiologi og katastrofer (CRED) ved Université Catholique de Louvain, som går helt tilbake til år 1900.

I perioden 1920–70 da det ifølge CRED-statistikken i gjennomsnitt 330.000 omkomne i værrelaterte hendelser pr. år.

– Tørke i Sovjetunionen og Kina på 1920-tallet krevde samlet mer enn 4 millioner menneskeliv. Da Yangtze gikk over sine bredder i 1931, var det anslagsvis 3,3 millioner omkomne og 100 millioner hjemløse. Og tørken i India i 1965–67 og syklonen over Ganges-deltaet i 1970 medførte henholdsvis 1,5 millioner og 500.000 omkomne, skriver Holtsmark.

Les også: Lider du av «klimaangst»?

I tiårene fra 1970 til 2010 var antallet omkomne i værrelaterte hendelser betydelige lavere. Med et gjennomsnitt på noe over 40.000 pr. år.

Inneværende tiår er ikke ferdig, men SSB-forskeren har sett på tallene og for årene 2011–18 som viser at i gjennomsnitt 13.312 personer har omkommet i værrelaterte hendelser pr. år.

annonse

Men dette er i absolutte tall. Den relative nedgangen er enda større. Som han skriver:

– Man bør også ta med i regnestykket at befolkningsveksten gjør at mange flere nå enn før er eksponert når uværet kommer. Det var i 2018 rundt 7,6 milliarder mennesker på kloden, mot 1,6 milliarder ved begynnelsen av forrige århundre. Og i første halvdel av forrige århundre var det i gjennomsnitt 153 omkomne pr. år pr. million innbygger. I andre halvdel var tallet sunket til 32, og hittil i inneværende tiår har det i gjennomsnitt vært 2 omkomne pr. år i værrelaterte hendelser pr. million mennesker på kloden.

Årsaker

Holtsmark starter artikkelen sin med å henvise til Greta Thunbergs alarmerende tale under FN-toppmøtet i New York hvor hun blant annet sa at «[ … ] I’m one of the lucky ones. People are suffering, people are dying.»

Men inntil videre er det dramatisk færre som lider og dør. Det burde være godt nytt og noe som medier og skoler sporenstreks bør formidle til angstfulle sjeler, vil kanskje enkelte si.

Holtsmark ønsker ikke å ta stilling til om naturkatastrofer er et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Han fokuserer på statistikk. Blant årsakene til at det har blitt betraktelig fære døde mener han det skyldes at menneskenes «økende velstand i denne sammenheng har bidratt til å gjøre oss mindre sårbare.»

Les også: Enda mer propaganda fra NRK om klimaet

– Viktige faktorer er trolig at færre familier lever i naturalhusholdning, mer robuste bygninger, bedre varsling og en bedre utbygd infrastruktur, også internasjonalt, som sørger for at mat, medisiner og annen hjelp kommer raskere frem til de rammede.

– Når mange forskere nå advarer oss mot at klimaet i fremtiden kan bli vanskeligere å håndtere, kan det altså se ut som om vi parallelt, med fortsatt velstandsutvikling, vil bli stadig bedre i stand til å beskytte oss mot værrelaterte hendelser. Fortsatt velstandsvekst i verdens fattige regioner vil trolig være viktig i så henseende, avslutter Holtsmark.

Muligens er sistnevnte et lite stikk til de som vil gjøre raske kutt i bruken av den energien som faktisk har besørget den økende velstanden.

Nemlig fossile kilder. Her er en graf som viser energibruk etter kilde. Befolkningsvekst og økonomisk vekst har tilsvarende kurver og forutsetter vekst i energibruk.

Skjermbilde BP

I Aftenpostens kommentarfelt er man positivt overrasket over at artikkelen til Holtsmark har kommet på trykk.

– Bra Aftenposten har tatt inn denne artikkelen. Dette er jo ikke noe nytt, og har vært poengtert hos Klimarealistene ved flere anledninger, skriver en leser.

– Kanskje klimahysterikerne nå fikk et problem? Har vi ikke hørt gjentatte ganger at orkaner, tornadoer og andre ekstreme værforhold stadig blir et økende problem fordi vi mennesker slipper ut for mye CO2? skriver en annen.

Skjermbilde Aftenposten

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.