Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NicoElNino
annonse

Blant globalistene som vil sentralisere beslutningsprosessene og overføre beslutningsmyndighet til overnasjonale organer, er de neo-liberale globalistene de farligste.

De finner du flest av i Høyre og Fremskrittspartiet.

De er farligst fordi de så lenge har seilt under falsk flagg. Vi velgere har ikke riktig skjønt hva vi har stemt på.

annonse

Etter seks år med regjeringsmakten er det imidlertid etter hvert blitt tindrende klart. De er sammen med internasjonalistene på venstresiden i Arbeiderpartiet, SV og Rødt, gammelliberalistene i Venstre og misjonærrørsla i Krf globalister og multikulturalister så det holder.

Vi har trodd at Frp har vært for medbestemmelse, nærdemokrati og selvråderett. Det har imidlertid vist seg, både i forbindelse med kommunereformen, sykehusreformen, politireformen og fylkessammenslåingen at Frp er like sentralistisk som Høyre og Arbeiderpartiet og at Frp snarere er «partiet for en neoliberal elite enn «Partiet for folk flest».

Les også: Hvem løper disse to ærend for?

Vi har trodd at «Forsvarspartiet Høyre» var opptatt av å ivareta landets og befolkningens sikkerhet, men har erfart at Høyre har vært like uansvarlige som Arbeiderpartiet før dem i å bygge ned Forsvaret. Og vi har nå sett en Erna Solberg som med alle midler har strittet i mot at Norge skal leve opp til sine minimumsforpliktelser i NATO.

Og vi har lenge levd i den villfarelse at Frp og Høyre sto for å ivareta norske verdier, norsk suverenitet og en sterk nasjonalstat, men har, gjennom signeringen av Marrakech-avtalen, Acer-vedtaket, salget av vindkraftkonsesjoner til utenlandske kapitalinteresser og en fullstendig ukritisk implementering av stadig nytt EU-regelverk, erfart noe ganske annet.

Globalistene er farlige fordi de vil gi bort nærdemokratiet, vår selvråderett og vår suverenitet til overnasjonale organer som i liten grad er underlagt demokratisk kontroll og som sitter langt unna de velgerne beslutningene får konsekvenser for. Det undergraver demokratiet. Det er selvsagt slik at sentralisering og konsentrasjon i større enheter gir skala-fordeler, synergieffekter og kostnadsbesparelser. Det vet alle i Unge Høyre som har tatt Handelsgym. Men det er ikke en nødvendigvis slik at større enheter fører til bedre offentlige tjenester, nærdemokrati og bedre folkestyre.

annonse

I mange tilfeller er det motsatt. Å slå sammen Finnmark og Troms og å opprette mega-fylket Viken vil muligens føre til administrative besparelser på sikt, men samtidig vil det medføre lengre avstand til beslutningene, lengre avstand til de offentlige tjenestene for mange, mindre lokalt selvstyre og svakere demokrati. Det er en høy kostnad å betale.

Noen ganger fører sentralisering og konsentrasjon i større administrative enheter til kostnadsbesparelser og til større og bedre fagmiljøer som for eksempel ved å samle kritisk medisinsk spisskompetanse på en plass. Og det er slettes ikke slik at «small is beautifull» under enhver omstendighet.

Men konsentrasjon og skala-fordeler har også betydelige nedsider. Når det gjelder offentlige tjenester svekkes selvsagt kvaliteten når det blir lengre avstand til fødestuen, politiet eller sykebil. Og med større enheter kommer mindre effektive og kostnadsdrivende byråkratier. Blir enhetene for store øker faren for at de i stedet for å bli mer effektive, blir til «dum dinosaurs» som har vanskelig for å håndtere endring eller uventede situasjoner.

Sentralisering og sammenslåinger må være gjenstand for nøye avveining i hvert enkelt tilfelle. Skala-fordelene og kostnadsbesparelser må veies mot ulempene ved dårligere tilgjengelighet, mer byråkrati, lavere kvalitet og mindre nærdemokrati og folkestyre.

Og det er selvsagt slik at mange av de utfordringene vi står overfor er av global karakter som vi må finne overnasjonale løsninger for, slik som miljøvern, folkevandring, handel, forsvar, krig og fred og som dermed må søkes løst gjennom internasjonalt samarbeid. Men det er ikke nødvendigvis slik at suverenitet og myndighet må overføres til store internasjonale konføderasjoner som EU eller til FN, eller at nasjonalstaten må avvikles for å finne gode løsning på felles utfordringer.

annonse

Sterke nasjonalstater er snarere en forutsetning for et sterkt demokrati og for effektivt internasjonalt samarbeid mens store internasjonale konføderasjoner kan virke motsatt. Det er bare å se til de stadig voksende problemene i EU.

Les også: Feminismen har gått over styr

Dette har Slagsvold Vedum forstått. Reaksjonen mot sentrumselitenes forfeilede globaliseringspolitikk har slått ut i elektoratet i Norge på samme måte som i USA, Storbritannia og i øvrige Europa. Protesten mot sentrumselitens sentralisering og globaliseringspolitikk forklarer alene Senterpartiets nesten dobling av antall stemmer siden kommunevalget i 2015 og partiets fortsatte fremgang på meningsmålingene.

Det er den samme protesten mot sentrumseliten nå som da vi stemte Nei til EU i 1972 og 1994, og som partiledelsen i de øvrige partiene fullstendig neglisjerer på samme måte nå som den gang.

Dersom Senterpartiet hadde hatt en fornuftig innvandringspolitikk, og var i stand til å fornye seg med en nærings- og landbrukspolitikk som hang på greip, ville det bli Norges største parti over natten.

Men det har Senterpartiet ikke. Så når Fremskrittspartiet ikke vil, og Senterpartiet ikke kan, vil dette tomrommet i norsk politikk nødvendigvis på et tidspunkt måtte bli fylt av noe annet.

Vi mangler et parti som er for folkestyre og nærdemokrati og som sier nei til elitevelde og en hodeløs sentralisering som innebærer dårligere offentlige tjenester og forvitring av folkestyret.

Vi trenger et parti som sier ja til internasjonalt samarbeid og frihandel og nei til globaliseringen og overføring beslutningsmyndighet og suverenitet til overnasjonale konføderasjoner som EU og FN.

Vi trenger et parti som sier ja til nødhjelp og humanitær bistand, men som sier nei til velferdsinnvandring og de omfattende demografiske endringene som er i ferd med å føre til en utskifting av flertallsbefolkningen i Norge.

Og vi trenger et parti som bygger på realisme, langsiktige og ansvarlige strategier basert på norske interesser som sier nei til irrasjonell identitetspolitikk og ekstreme og totalitære ideologier enten de er brune, røde, klimahysteriske grønne eller neo-liberalistiske blå.

Vi trenger et parti for Sunn Fornuft i dette landet her!

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.