Foto: Morten Holm / Scanpix
annonse
annonse

EUs fjerde energipakke er underveis. Økt makt til ACER, mer detaljstyring fra EU-kommisjonen og  økt kontroll er bare noen av momentene i pakken det kan være verdt å merke seg.

I 2018 vedtok et flertall på Stortinget at Norge skulle innføre EUs bestemmelser fra unionens tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen, kjent som det såkalte ACER-vedtaket. Beslutningen fastsatte EUs energibyrå ACER som en mektig aktør i styringen av norsk kraftpolitikk.

EUs tredje energipakke, som la til grunn etableringen av EUs omstride energibyrå ACER, er ennå ikke formelt innført i EØS-avtalen. Allerede 22. mai i år vedtok Rådet for Den europeiske union en fjerde energimarkedspakke, som igjen vil skjerpe EUs kontroll med medlemslandenes kraftressurser, samt øke ACERs ansvar, makt og tilsyn med norske myndigheter.

annonse

Organisasjonen Nei til EU har i et arbeidsnotat tatt for seg EUs fjerde energimarkedspakke, der det forklares nærmere hvordan en eventuell implementering av bestemmelsene vil påvirke Norges som suveren nasjon.

EU har altså likevel allerede fulgt opp den tredje pakken med nye revisjoner i en fjerde pakke.

Les også: Sigbjørn Gjelsvik (Sp): – Vi vil kjempe hardt mot EUs fjerde energimarkedspakke og for å gjenvinne nasjonal suverenitet (+)

Omfattende suverenitetsavståelser

annonse

Nei til EU mener at Norges suverenitetsavståelser i kraftpolitikken stegvis blir mer omfattende, og slår i sitt notat fast at de nye forordningene og direktivene i pakke fire ikke levner noen tvil om at det er EU som fremover vil «styre strømmen» i Norge.

Den fjerde energipakken består blant annet av en revidering av ACER-forordningen, en revidert elektrisitetsforordning og et revidert elektrisitetsdirektiv. Pakken innebærer blant annet at EU-kommisjonen og energibyrået ACER vil bli få større makt på bekostning av nasjonal, politisk styring.

Den reviderte ACER-forordningen, hvis formål er fri flyt av energi over landegrensene i EUs indre marked, gir energibyrået adgang til å etablere egne lokalkontor i de ulike landene for oppfølgning av EUs planer og regler.

Skal overvåke norske myndigheter

Byrået har fått tildelt «nye viktige oppgaver», og i selve forordningens fortale er det nevnt at «ACERs rolle når det gjelder overvåking og bidrag til implementering av nettverkskoder og retningslinjer har økt», og at dette er en «nøkkelfunksjon» for byrået.

annonse

ACER vil med energipakke fire kunne vedta pålegg om å få utlevert informasjon, også fra den norske regulatoren. Reguleringsmyndighetene (RME), Nettverkene for systemoperatører for strøm og gass (ENTSO-E), de regionale koordineringssentrene, EUs enhet for distribusjonssystemoperatører, transmisjonssystemoperatører (eksempelvis Statnett) og de godkjente kraftbørsene skal gi ACER den informasjon som byrået mener det trenger for å utføre oppgavene fastsatt i EU.

EU vil bestemme over flaskehalsinntekter

Såkalte flaskehalsinntekter oppstår når man selger strøm til områder med lavere strømpriser enn i det eksporterende landet. I den nye elektrisitetsforordningen skjerpes reglene rundt Norges handlingsrom til å selv bestemme over disse inntektene. Bestemmelsen kan hindre muligheten for å bruke inntektene til å redusere strømprisene i Norge. Med revisjonen i pakke fire er det ACER som skal bestemme dette.

Altså kan det spøke for Arbeiderpartiets «ufravikelige krav» om at disse inntektene skulle gå til reduserte nettariffer, som partiet fremmet i forbindelse med vedtaket av energipakke tre i 2018

ACER vil med energipakke fire også kunne overta, overstyre og treffe vedtak når norske reguleringsmyndigheter ikke selv følger opp ACERs uttalelser. Byrået skal dessuten spille en sentral rolle i utviklingen av infrastruktur for strøm og gass, og kunne fatte bindende vedtak på dette området, og således diktere utbygging mer enn det tidligere har vært lagt opp til.

Staten mister kontroll

Det fastsettes i elektrisitetsforordningen at RME skal være enerådende energiregulator i Norge, og det legges også opp til at myndigheten skal være totalt uavhengig av norsk politisk styring, også finansielt. RME vil snarere bli forpliktet til å samarbeide tett med ACER og EU-kommisjonen.

Videre skal Statnetts virksomhet detaljstyres av EU, via regulatoren RME. Det er fastsatt at RME skal sertifisere at Statnett følger opp bestemmelsene som angår dem. For å forsikre at Statnett gjør som EU vil, skal det utnevnes en overvåkningsoffiser (compliance officer) som skal følge opp Statnett. Denne tjenestepersonen skal utnevnes av Statnett, men må godkjennes av RME.

annonse

Statnett må også annethvert år oversende RME en tiårig plan for videreutvikling av strømnettet, som må være tilpasset EUs egne nettverksplaner. Regulatorene må passe på at så er tilfelle, og dersom det er tvil, skal dette rapporteres til ACER.

Les også: Oslo tingrett avviser ACER-søksmål mot staten: – Jeg er ekstremt skuffet

EU vil bestemme over utenlandskablene, ikke Norge

Med nettverkskoder og retningslinjer vil EU-kommisjonen vedta strømflyten fra Norge i detalj, dersom det reviderte elektrisitetsdirektivet blir vedtatt av Stortinget. Markedet skal styre fremfor nasjonale hensyn. ACER skal fatte vedtak dersom nettverkskoder og retningslinjer brytes.

Dersom direktivet blir vedtatt som en del av pakke fire, vil det bli nedfelt i norsk lov. Dersom Norge så bryter med EU-kommisjonens bestemmelser om strømflyten, vil saken komme opp i EFTA-domstolen.

EUs fjerde energimarkedspakke ligger for tiden på Olje- og energidepartementets bord. 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon