Gullbarrer. Illustrasjonsbilde, Shutterstock.
annonse

Tredje kvartal 2019 var ingen hendelsesrik periode for gullprisen. Ikke desto mindre steg prisen med 6,6 prosent, godt hjulpet av sino-amerikansk handelskrig og geopolitisk uro i Persiabukten. I juli fikk Kenya sin første gullreserve, mens Polen nå har verdens 20. største beholdning.

Stabil etterspørsel i Øst-Europa

Russlands sentralbank er fortsatt den største statlige kjøperen av gull. Hittil i 2019 har landet tilegnet seg 117,4 tonn. Dette viser data fra World Gold Council.

annonse

I fjor vakte Russland internasjonal oppmerksomhet med sin aggressive hamstring av gull. Da ble sentralbanksjef Elvira Nabiullinas gullbinge fylt med 274,3 friske tonn, og passerte for første gang 2.000 tonn.

Les også: Russlands gullbeholdning kan bli verdens tredje største

Også i øvrige Øst-Europa og Sentral-Asia er etterspørselen stabil. I juli og august nettokjøpte Kasakhstan 2 tonn gull, og er dermed oppe i 26,9 tonn i 2019. En mindre, men også stabil kjøper er naboen Kirgisistan, som handlet 0,4 tonn i hver av de to månedene.

Unntaket er Usbekistan, som kvittet seg med 24,6 tonn gull. Siden desember i fjor har landet solgt store kvanta fra sin beholdning. Uansett har Usbekistan fortsatt en gullbeholdning på 325,7 tonn, som dessuten utgjør hele 65,2 prosent av landets valutareserver.

Lengre vestover fortsetter Polen å befeste sin posisjon som Øst-Europas økonomiske stormakt. Med 99,5 tonn hittil i 2019 og 228,2 tonn til sammen er landet nå inne på listen over verdens tjue største statlige gulleiere.

Kenyansk begivenhet

annonse

I juli anskaffet for øvrig Kenya seg et lite parti på 1,9 tonn. Dette er landets første gullkjøp, og inngår i sin helhet i landets nyetablerte gullreserve.

Dermed slår Kenya følge med Haïti, og forlater den stadig skrinnere klubben av stater som ikke har noen offisielle gullreserver, herunder Burkina Faso, Eritrea, Jamaica, Jemen, Kongo, Norge, Oman, Rwanda, Senegal, Tsjad og Zambia.

Angrep på oljeinstallasjoner

Et droneangrep på to oljeinstallasjoner 14. september førte til akutt driftsstans hos Saudi-Arabia, en av verdens største utvinnere av petroleum. Angivelig ble halvparten av landets oljeproduksjon stående i stampe.

Saudi-Arabia har rundt femten prosent av verdens oljeproduksjon, derfor var det tidlig klart at angrepet ville påvirke oljeprisen. De mest ekstatiske analytikerne bablet om 100 dollar fatet.

Fasiten ble imidlertid vesentlig lavere da råvarebørsene åpnet igjen påfølgende mandag. Prisen for Brent-olje spratt opp fra 60,22 til 69,67 dollar fatet. Snart begynte prisen imidlertid å sige nedover igjen, og ble ved inngangen til oktober sluttnotert på 58,89 dollar.

Gullprisen steg delvis sammen med oljen, for mens det først var Houthi-opprørerne i Jemen som påtok seg ansvaret, rettet USA og Saudi-Arabias vrede seg snart mot Iran.

Fra 1.489 dollar/unse før droneangrepet løftet gullprisen seg til 1.498 dollar 16. september og til 1.501 dollar 17. september. Med andre ord var utslagene moderate.

Indisk gull-appetitt

Importen av gull til India, et av verdens viktigere markeder for privatkonsum av gull, ble nær halvert i juli. Da falt importen til 37,7 tonn, ned 49 prosent fra 55,2 tonn i juli året før, viser statistikk formidlet av Goldhub.

Fra juni til juli var nedgangen 39 prosent. Banker importerte 7,4 tonn, mens gullraffinerier stod for beskjedne 3,4 tonn dorébarrer, semiraffinert gull.

Les også: India varsler gull-kappløp

Økt lokal gullpris gis skylden for de grelle tallene. Det skjerpet heller ikke indernes appetitt på det skinnende metallet at tollsatsene på importert gull over natten ble økt med 2,5 prosent, opp til 12,5 prosent.

Nå håpes det at monsunperioden, som i år var forsinket, skal gi gode avlinger og dermed økt rural etterspørsel etter gull.

Har Kina 20.000 tonn gull?

Det er en alminnelig kjent hemmelighet at Folkerepublikken Kina sitter på langt større gullbeholdninger enn de offisielle tallene viser. Pr. oktober 2019 har landet 1.942 tonn gull, verdens sjette største statlige gullreserve.

Kan Kina i virkeligheten ha så mye som 20.000 tonn gull? Dette spørAlasdair Macleod i Keiser Report for 15. oktober, og svarer bekreftende på spørsmålet.

Skulle dette stemme, så vil Kina ha overlegent mer enn erkerivalen USA, som offisielt har 8.134 tonn.

Hvis USA «fortsetter sine angrep» (importtoll, økonomiske sanksjoner) på Kina, herunder landets tech-selskaper, kan Peking se seg nødt til å slippe bomben om mye gull de egentlig har. I så fall vil dollaren «bli most», mener Macleod.

Vesentlig oppgang

I alt viste tredje kvartal oppgang for gullprisen, som la på seg 6,58 prosent.

Kvartalet ble innledet med en gullpris på 1.382 dollar/unse 1. juli, og endte på 1.473 dollar 30. september. Høyeste sluttnotering i perioden var 1.553 dollar 4. september.

Les også: Sentralbankene ser større rolle for gull og renminbi

Dermed synes gullprisen å bekrefte retningsvalget som den tok i mai 2019. Da reiste prisen seg endelig opp på bena og sprintet hurtig over 1.300 dollar/unse etter fire år i stabilt sideleie mellom 1.120 og 1.280 dollar.

Likevel ser noen analytikere bjørnete skyer i horisonten. 30. september brøt gullprisens femtidagers glidende gjennomsnitt ned gjennom det tentative støttenivået 1.500 dollar/unse. Dermed ligger det an til nedgang, meneranalytiker Adam Perlaky.

Sølvprisen steg også. Fra 15,14 dollar/unse 1. juli jobbet gullets lillebror seg opp til småpene 17,002 dollar 30. september.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.