Lars Thorsen i diskusjon med en politimann i rettssal 127 på Oslo tinghus. Foto: Resett
annonse

To SIAN-aktivister står for tiden tiltalt for å ha fremmet «hatefulle ytringer». Påtalemyndigheten mener de to har spredt hat og ringeakt overfor muslimer.

Mandag morgen gikk en rettssak mot aktivistene Fanny Bråten og Lars Thorsen fra SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) av stabelen ved Oslo tinghus. De to er tiltalt for overtredelser av den omstridte «Rasismeparagrafen» § 185, for å ha spredt materiale som angivelig omfatter det som er omtalt som «hatefulle ytringer».

Det er to forhold som er oppe til vurdering av retten, og begge dreier seg om angivelige brudd på straffelovens § 185 første ledd. Det ene forholdet er begge aktivistene tiltalt for, og skal dreie seg om utdeling av brosjyrer og flygeblader inneholdende «hatefulle ytringer» på et sted i Oslo i juli 2018.

annonse

Det andre dreier seg om en appell Fanny Bråten holdt på Eidsvolds plass foran Stortinget i september i 2018, der påtalemyndigheten også fremholder at det har vært fremsatt «hatefulle ytringer».

Rettssaken ble innledet med aktor Andreas Kruszewskis opplesning av tiltalebeslutningen, hvorpå dommer Marte Greftegreff Nøstberg stilte de tiltalte spørsmål om de erkjenner straffskyld for forholdene nevnt i tiltalen, hvilket begge sa at de ikke gjør.

Les også: Siv Jensen uenig med Carl I. Hagen, er glad for at John Brungot (70) kastes ut av Frp etter SIAN-medlemsskap

En menneskerett

Thorsens forsvarer Steingrim Wolland slo i sin innledning fast at dette er en sak som dreier seg om begrensninger i ytringsfriheten, og derfor om menneskerettigheter. Han lot til å mene at spørsmålet retten skal ta stilling til dreier seg om hvorvidt staten skal innskrenke en menneskerett.

Fanny Bråten var først ute av de tiltalte til å forklare seg til retten. Hun ville gjerne bare svare på spørsmål fra advokatene, og hadde ikke behov for å forklare seg fritt. Dernest fikk Bråten spørsmål fra aktor.

annonse
Lederen og nestlederen i SIAN er tiltalt for å ha spredt hatefulle ytringer. Mandag startet rettsaken i Oslo tingrett. Fra venstre: Forsvarer Sidra Bhatti, nestleder Fanny Bråten, forsvarer Steingrim Wolland og leder Lars Thorsen.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Det fremgår av Bråtens beretninger at det ikke skal ha vært hun som skrev de aktuelle brosjyrene. Hun slo fast at hun mener hun ikke har spredt det som står i det førstnevnte tiltalepunktet.

– Jeg har kun delt ut en brettebrosjyre, antagelig også en brosjyre med FNs menneskerettigheter, sa hun.

Appell

Deretter tok aktor opp forholdene i tiltalepunkt 2, som dreier seg om en politisk appell på Eidsvolds plass, der det er konstatert at Fanny Bråten blant annet sa følgende:

«Lekeberg, er byen i Sverige. En liten kommune. De har en video som viser hvordan det blir når det blir importert morderzombier, seksualpredatorer, tilbakestående kultur.»

annonse

«Da trenger du ikke være så jævlig dyktig i pluss og minus før vi skjønner på sikt hvor vi er på vei. Hva når det blir nok innvandrere fra Midtøsten og Afrika, ikke med islam for det er fyfy og sin kultur, sin kultur, og tar over. Skal vi sitte på ræva og fornekte sannheten folkens, til de kommer og tar husene våre?»

– Hva mente du med å si dette? spurte aktor.

– Det er en del av mitt blomstrede språk, svarte Bråten blant annet.

«Morderzombier»

Deretter ble det stilt spørsmål ved hennes bruk av begrepet «morderzombier».

– Det er bokstavtro muslimer. Gode muslimer som følger profeten Muhammed, slo Bråten fast.

– Jeg sier ikke at alle muslimer følger Muhammeds liv og lære. Jeg snakker om bokstavtro muslimer, la hun til.

Deretter ble Bråten stilt spørsmål fra sin forsvarer Sidra Sahar Bhatti og Thorsens forsvarer Steingrim Wolland, og det fremgikk av hennes beretninger at hun har vært opptatt av menneskerettigheter og historie, og at hun nysgjerrig av natur. Hun fortalte at hun har reist en del, og at hun har kjent på kulturforskjeller.

Hun fortalte også at hun har blitt kjent med mange med muslimsk bakgrunn gjennom årene, og at hun har observert forskjellsbehandling mellom gutter og jenter i familier hun kjente. Ved noen tilfeller skal jentene i familiene blitt beskyldt for å ha blitt «for vestlige», ifølge Bråten selv.

Les også: Rødt og MDG nekter SIAN å holde stand i Oslo fordi de «forurenser lufta» med hatprat

Ble forsøkt voldtatt

Deretter forklarte den kvinnelige SIAN-aktivisten at hun ble forsøkt voldtatt av en utlending for noen år siden, og at hennes interesse for akkurat islam våknet til live i forbindelse med den store migrantkrisen i 2015, og derav ble hun etterhvert medlem i SIAN.

– Da begynte jeg å virkelig interessere meg for forskjellige religioner og spesielt for islam. Det var vanskelig å finne nettverk. Jeg fikk en følelse av at man ikke ville snakke om det. Jeg har fortsatt ikke, før i dag, forstått hvilken pris man betaler ved å kritisere islam, sa Fanny Bråten.

Hun slo også fast at hun ikke er opptatt av rase eller etnisitet, og konstaterte at alle folkegrupper kan være muslimer.

– Du må ikke ha en spesifikk hudfarge for å være muslim.

Thorsen forklarte seg fritt

Deretter slapp SIAN-leder Lars Thorsen til med sin versjon, og han ønsket å forklare seg fritt i første omgang. Han hevdet at mange som kaller seg muslimer ikke er det han og SIAN kaller «gode muslimer», som han beskriver som fundamentalister.

Videre hevdet han at skolene fremstiller et feilaktig bilde av islam, helt opp på universitetsnivå, og at befolkningen fôres med vrangforestillinger som at «islam betyr fred».

– Jeg har lydopptak der lærere står og lyver, der imamer står og lyver.

Thorsen fremholdt at islam er en unik religion, blant annet fordi man ikke har noen gylden regel og ser ikke-troende som annenrangs borgere. Han understreket likevel at kritikken hans egentlig ikke rammer muslimer, men norske politikere.

– Brosjyren er rettet mot de folkevalgte, ikke mot muslimer

«Muslimske seksualpredatorer»

Thorsen kommenterte dessuten at FN selv omtaler «replacement migration» i vestlige land på egne nettsider, og at man derfor «bør være forsiktig» med å kalle standpunkter omhandlende den såkalte «befolkningsutskiftningen» for konspirasjonsteorier.

Thorsen rettferdiggjorde å ha spredt ytringer som omtaler «muslimske seksualpredatorer» som en trussel for norske kvinner med at teologien i islam tilrettelegger for seksuell utnyttelse av vantro kvinner.

– Teologien hjemler og oppfordrer til seksualpredatoradferd, påstod han.

Thorsen ble også stilt oppfølgingsspørsmål fra de tre advokatene.

Et vitne dukket også opp utover dagen, og forklarte at han hadde observert Fanny Bråtens appell på Eidsvolds plass, og forklarte at Lars Thorsen hadde forsøkt på fotografere eller filme ham utenfor rettssaken.

Krenkelser vs straffbarhet

Dagen ble avsluttet straks etter klokken 16, og rettssaken fortsetter etter planen tirsdag morgen. Lars Thorsen sa til Resett like etter avslutningen at han ikke bryr seg om noen blir krenket av hans ord.

– En ting er jo hva allmennheten synes det er tålelig å høre. Krenkbarhet og sånn kontra juridisk straffbarhet, det er jo to helt forskjellige universer. Jeg bryr meg lite om hva folk blir lei seg av å høre. Jeg bryr meg bare om fakta og juss, og det gjør at mange reagerer negativt når de hører ting som de ikke er vant med å høre i beskyttede bobler hvor de ikke snakker om problematiske ting, sa han.

– Tar du noe som helst selvkritikk på ordbruken deres?

– De brosjyrene som det er snakk om her, de kan man kalle en førsteutgave, etter det så har jeg redigert dem litt før denne straffesaken var et tema, også har jeg redigert dem igjen etterpå. Det er alltid mulig å beskrive det samme faktumet med litt andre ord, men det er fortsatt sånn at de ordene jeg bruker er dekkende og helt lovlige og kurante ord. Det er bare det at de er uvanlige.

Møblert språk

– Kan det være at språket dere bruker drukner budskapet deres?

– Det er nok noen som synes at et annet språk hadde vært mer hensiktsmessig. Men så har det seg sånn at vi har en del utmerkede alternative medier som driver med for eksempel islamkritikk, og som har et mer møblert språk. Så verden trenger ikke flere av den sorten. Verden trenger noen som har albuer og kan utfordre ytringsrommet, hevder Thorsen.

Thorsen kaller vitneforklaringen om fotografering eller filming av et vitne utenfor rettslokalene for «patetisk» og slår fast at det er helt lovlig å fotografere noen i det offentlige rom.

Aktor Andreas Kruszewski fortalte på sin side Resett at han ikke er enig med forsvarer Steingrim Wolland i at denne saken dreier seg om et inngrep i ytringsfriheten.

Aktor Andreas Kruszewski under rettssaken mot medlemmer av Sian som er tiltalt for spredning av hatefulle yttringer. Mandag startet rettsaken i Oslo tingrett.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

– Nei, det er påtalemyndighetens syn at straffelovens § 185 er brutt i dette tilfellet.

Les også: Filter-redaktør mener Resett er en «politisk aksjonsgruppe» – navngir SIAN-fremmøtte

Påtalemyndighetens tolkning

Til tross for at de tiltalte flere ganger under sine forklaringer fortalte at de ikke noen gang har ytret seg om «alle muslimer», påstår likevel Kruszewski at dette er tilfelle.

– Vi leser jo det materialet som er spredt og innholdet i tiltalebeslutningen på en slik måte at det fremmer hat og ringeakt, mot en etnisk minoritet, sier aktoren.

– En etnisk minoritet, ikke en religiøs?

– Jo, altså, det ligger jo i kortene at det er både en etnisk og en kulturell minoritet.

Han konstaterte så følgende:

– Jeg utøver en myndighet på vegne av Oslo statadvokatembeter, det er deres syn at dette er en straffbar handling etter Straffelovens § 185 første ledd.

Rettssaken fortsetter i Oslo tingrett tirsdag klokken 09.00.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.