- Resett - https://resett.no -

Vi trenger en høyreside som klarer å stå med rak rygg og fremme høyrepolitikk

I ettertid av flertallsregjeringens lansering av statsbudsjettet for 2020 har jeg måttet gå hardt inn i tenkeboksen.

Det jeg har fundert over er hvorvidt det faktisk har vært noen betydelig forskjell med Siv Jensen og resten av den såkalte høyresiden ved roret av den økonomisk politikken. Dette er partiene som hevder å stå for en konservativ, ansvarlig økonomisk styring. Dessverre er jeg ikke så sikker lenger.

Selv er jeg godt plantet på den tradisjonelle høyresiden når det gjelder økonomi. Jeg er for frie marked, sterk eiendomsrett, og minst mulig statlig styring og statsbudsjett. Når Høyre og FrP tok over i 2013 tenkte jeg «endelig!». Siden den gang har jeg ventet på den ansvarlige politikken, ja jeg venter faktisk fremdeles. Høyresiden har blitt som en dårlig kjæreste som hvert år lover at de skal bli bedre og forandre seg, men aldri gjør det.

annonse

Les også: Vil ha et grønnere Høyre og vende ryggen til USA [1]

Skillet mellom høyresidens statsbudsjett for 2019 og SVs alternative budsjett [2] var en økning på 15.8 milliarder kroner. Med andre ord var forskjellen på den borgerlige regjeringen og sosialistene fra SV på ca. 1.1 % målt i offentlige utgifter – målt i den økonomiske størrelsen på staten. Forskjellen var ikke mer enn verdien på en 80 kilometer motorvei, ikke mer enn fire dagers statlig forbruk. Siden den gang har høyresiden økt utgiftene fra 1377 milliarder til 1443, med 66 milliarder. SV har ikke kommet ut med noe alternativt statsbudsjett for 2020. Ikke som er å finne i hvert fall.

Skattekuttene til de ikke-sosialistiske er heller ikke noe å skryte av. Skattene har blitt redusert med 25 milliarder [3], mens avgiftene har økt med mer enn 6 milliarder [4]. Det hjelper klart litt på lommeboken, men er ingen flertallsregjering fra høyresiden verdig. Dette er så lite at både NHO og FpU-formann Bjørn-Kristian Svensrud har sett seg nødt til å rette kritikk [5] til manglende oppfølging. Og som Rødt så fint liker å påpeke så har vi sett kutt i støtte for tannregulering og briller til barn, men de totale utgiftene til staten har økt. Det hjelper ikke å bytte fra varmt til kaldt vann hvis målet er at krana skal slutte å lekke.

annonse

Dessuten har skatteinntektene økt kraftig. Fra 2019 til 2020 øker posten «Skatt på inntekt og formue» med 8,6%. Noe av grunnen kan være at arbeidsløshet går ned og lønningene har økt, men har virkelig økonomien vokst så mye på ett år? 

Samtidig som utgiftene øker i et tempo hurtigere enn hva sosialistene selv hevder å ønske, skriver regjeringen i statsbudsjettet for 2020 at alderspensjonsforpliktelsene til Folketrygden har økt [6] med ytterligere 366 milliarder i løpet av bare ett år. Med andre ord: Hver dag øker forpliktelsene med 1 milliard kroner, noe som kommer på toppen av all annen økning i offentlige utgifter. Staten har forpliktet seg til mer i utgifter knyttet til pensjon enn hva hele pensjonsfondet utgjør. Kassen er tom, alt er lovet bort.

Til tross dette har staten måtte hentet ut penger fra oljefondet for å betale statens massive økning i offentlige utgifter. Alle de godene du ble fortalt at var gratis, de har kostet oss en enorm sum penger som egentlig var satt av til pensjon. Rundt 1/5 av statsbudsjettet kommer fra oljefondet.

Samtidig har vi en stadig aldrende befolkning og en negativ befolkningsvekst der den yngre generasjonen lever i et pyramidespill hvor de må betale for tjenestene til de eldre – og alt dette med tidenes største eldrebølge på vei. Med andre ord er landet tomt for penger i sparebøssa og vi blir færre som må betale for stadig flere, samtidig som statens offentlige utgifter har økt fra rundt 1064,9 mrd i 2013, med venstresiden ved roret, til høyresidens svimlende sum på 1442,6 milliarder nå for 2020. Til sammenligning har Sverige – med en nesten dobbelt så stor befolkning – et statsbudsjett på ca. 1226 milliarder NOK for 2020. Finlands statsbudsjett for 2019 var på ca. 539 milliarder norske kroner.

 Her har du regjeringens egne ord:

– Ser vi flere år frem, vil budsjettene i stadig større grad preges av at en eldre befolkning trekker opp utgifter til helse- og omsorgstjenester og pensjoner. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Veksten i pensjonsutgiftene har allerede skutt fart, mens veksten i utgiftene til pleie- og omsorgstjenester for alvor ventes å tilta etter 2030, når andelen av befolkningen over 80 år tar seg markert opp.

Forskjellen mellom de politiske partiene er marginale, og systemet vi har i dag finnes ikke bærekraftig. Men du vil neppe se politikerne begynne å snakke om kutt i offentlig utgifter, når deres jobb er å kjøpe stemmer ved å love bort «gratis» goder på befolkningens egen regning. Høyresiden vil fortsette å føre en politikk basert på skadekontroll for venstresidens kritikk og for å sanke sentrums-stemmer. Partiene vil fortsette å vifte med offentlig velferd for å bli valgt og gjenvalgt, for det å snakke om kutt i utgiftene er ikke like populært, det gir ikke nok velgere på kort sikt.

 Vi trenger en høyreside som faktisk tør å kutte i offentlige utgifter, som ikke bare vil endre det politiske landskapet men også befolkningens holdninger, som ikke bare er ute etter politisk styring gjennom makt og posisjoner men som faktisk klarer å stå for sine prinsipper – vi trenger en høyreside som klarer å stå med rak-rettet rygg og fremme høyrepolitikk.

Tegn abonnement [7] eller støtt oss på andre måter [8] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474