Skjermbilde NRK Debatten - Houssam Zamour
annonse

Dette spørsmålet stilte faktisk NRK-programleder Fredrik Solvang på direkten tirsdag kveld. Hva svaret ble, kan du lese lengre nede.

Det har blitt bemerket at unge fra visse innvandrermiljøer har et annet forhold til vold enn det som er vanlig i dagens Norge. Jeg har selv hørt det omtalt fra norske gutter som er oppvokst i innvandrertette miljøer. De fleste har tilskrevet det erfaringer disse guttene har med å bli banket opp hjemme, til dels kraftig, og med bruk av blant annet belter.

Skjermbilde NRK – uttalt av Raymond Johansen

Fysisk avstraffelse som del av oppdragelsen var også mer vanlig i Norge for mange tiår siden. Det skjer fortsatt, men er redusert de siste tiårene. Ikke bare er det straffbart, men det er også blitt sosialt uakseptabelt og skambelagt.

annonse

I andre land og kulturer er det fortsatt langt vanligere. Det anses noen steder fortsatt som riktig måte å oppdra, spesielt gutter på. At mennesker som kommer til Norge fra slike land fortsetter denne praksisen de første generasjonene, er ingen stor overraskelse.

Les også: Betjenter i Oslo-politiet slår alarm om respektløshet blant østkantungdom 

At foreldre banker opp guttebarna sine som en del av oppdragelsen er en ting, andre faktorer kan være følelse av underlegenhet som følge av relativ fattigdom. Kanskje er det manglende selvfølelse fordi man har en dårlig jobb eller går på NAV som spiller inn og gjør at man tar ut frustrasjon med bruk av vold mot barn og koner. Det er slik sett rimelig å se kultur og sosioøkonomiske faktorer i sammenheng.

 

Skjermbilde NRK Debatten – Serhat Yildrim

Å bli utsatt for vold i barndommen normaliserer det. Dermed tyr man lettere til vold selv. Det er slik mannsrollen er: maskulin, voldelig. Og når man i tillegg kanskje får høre hjemme og i moskeen at muslimer er bedre enn andre, men at muslimer blir urettferdig behandlet, er det lett å få en fiendtlig og aggressivt forhold til omgivelsene.

Og de norske omgivelsene er i tillegg tilbakeholdne med å svare med vold eller endog med straff i noen form. Man svarer snarere med forståelse. Tilskriver det trangboddhet, fattigdom, behov for å få ut sinne osv. Det gjør voldsbruken spesielt effektiv i gitte situasjoner. Og ikke minst åpner det et veldig spillerom for regelrette psykopater, som det finnes 1-2 prosent av i alle befolkninger. Disse er uten empati og i fravær av sanksjoner og straff, har de lite som holder dem tilbake fra å bruke vold for å oppnå sine mål.

annonse
annonse

Les også: Podkast (11): Anonym politimann sier Norge har problemer

Det er vel ingen bombe om det blant de 182 gjengangerne som ble identifisert blant de ungdomskriminelle i 2018 er en del av nettopp kategorien psykopater.

I NRK Debatten tirsdag kveld hadde man hentet inn en 18-åring og en mann på litt over tretti med bakgrunn fra Oslo Øst og gjengutsatte områder. Begge fortalte om status, penger som drivkraft, men også at de i en gjeng på 30-40 personer var nokså få som sto for voldsbruken. Og det er nok ikke usannsynlig.

Det man må prøve å få gjort noe med er at vold gir deg status, at den belønnes. En av måtene er mer robust politiinngripen og straff i ulike former. Men også massive holdningskampanjer spesielt rettet inn mot innvandrerforeldre er nok også noe som kan gi effekt. Og disse kampanjene må være direkte og tørre å sette halen på grisen. Ressursene må settes inn på nettopp de kulturene det er størst problemer med i oppdragelse og bruk av vold. Altså ikke mot islendinger og svensker, men mot somaliere, pakistanere, tsjetsjenere, arabere, afghanere osv.

Fredrik Solvang imponerer

annonse

Vi har lagt merke til Fredrik Solvang før. Han er i en kategori for seg selv når det gjelder programledere og journalister i NRK og de etablerte mediene. Og på tirsdag stilte han følge spørsmål til Houssam Zamour, nå skuespiller men som etter eget utsagn «levde på kanten av loven» da han var yngre.

Solvang stilte på en nesten unnskyldende måte, trolig i erkjennelsen av at han beveget seg på kanten av, om ikke utenfor, det politiske korrekte:

– Et spørsmål jeg må stille, som mange hjemme sitter og lurer på… (og så omformulerer han det til:) – Mange sitter hjemme og vil mene at dette er å gå rundt grøten, at dette er åpenbart, vi sa det, dette er et resultat av innvandringen, at man har importert en kultur fra mer patriarkalske, kanskje mannssjåvinistiske, kanskje mer voldsutsatte samfunn. Som igjen gir seg utslag flere generasjoner etterpå. Er det noe som helst i det? spør Solvang.

Og han får faktisk et ærlig svar fra Houssam Zamour. Det er nesten så man ikke tror det skjer på NRK. Zamour trekker pusten, stønner litt, men..

– Jeg vil dessverre si ja. Det er noe sannhet i det, sier han.

annonse

Det varer ikke lenge dette øyeblikket, og hans neste vending er å stille ansvaret over på staten som har tillatt at folk fra disse kulturene er «plassert på ett og samme sted», som han sier. Og heller ikke Solvang følger det opp, selv om det er så sjelden at dette blir sagt i norske medier at det så å si er et historisk øyeblikk. Da førsteamanuensis Øyvind Eikrem uttalte noe liknende til Resett i 2018 ble det ramaskrik på NTNU med krav om at Eikrem måtte trekke det tilbake.

Dette uttalte han til Resett etter et grotesk dobbeltdrap i Trondheim.

– Et viktig poeng er her at en del av migrantene er vokst opp med krigslignende forhold. Mange kommer fra stammekulturer i det midtre Asia, de er vant til streng disiplin og vold i barndommen. Slikt vil prege deres psykologiske funksjon og hvordan man responderer på situasjoner, slik som konflikter og uenighet. Det er nok vanskelig for nordmenn å forstå at det er mulig å vokse opp slik, som gjerne er regelen her. Reaksjonsmønstre og forestillinger som kan være egnet for en kultur, kan lede til store problemer i en annen, slo førsteamanuensis Eikrem fast.

Han konstaterte at det bare er å forvente at slike ting vil skje, med den innvandringspolitikken som føres. Vi forstår ikke konsekvensene av å åpne vårt land for mange unge menn fra mer brutale, patriarkalske kulturer.

– Hele risikomomentet med disse unge mennenes tilpasning til Norge sterkt er tabubelagt. Det fremstår som nærmest unevnelig i den dannede offentligheten. Men det er ikke en urimelig forventning at yngre menn med oppvekst og bakgrunn fra krigssoner vil kunne involveres i groteske voldsepisoder, også etter ankomst til Norge. Jeg tror den offentlige samtalen om disse forholdene i Norge mangler realisme. Vi synes blottet for saklig bedømmelse av hva som er rimelig å forvente av adferd og konsekvenser. Selv om folk fra områder med krig og omfattende vold blir plassert i Norge, så løses ikke dermed alle de problemene de bærer med seg av seg selv, understreket Eikrem.

Nesten historisk

Eikrem fikk så mye motstand at han endte opp med å bli sykmeldt fra stilling sin ved NTNU. Men Solvang lot det altså etter mye om og men og mange ord bli stilt spørsmål om det, og vi hadde en mann med innvandrerbakgrunn ærlig og modig nok til å svare bekreftende.

Skjermbilde NRK

Alle honnør til begge to. Og det er ut fra en full erkjennelse om årsakene at vi også kan begynne å finne de rette løsningene. Og de vil med nødvendighet ha flere elementer. Også de som går på forebygging og hjelpende tiltak for å bøte på fattigdom og lav status.

Det må nok mer pisk til å få skikk på noen av innvandrermiljøene som ikke oppfører seg akseptabelt, men vi skal ikke glemme gulrøttene heller.

 

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon