Rettsmedisinsk Institutt) hvor DNA fragmenterprøver blir separert gjennom kapillærelektroforesemaskinen. Etter 4 timer kommer DNA resultatet. Foto: Lise Åserud / Scanpix
annonse

Hvorfor noen av oss mener at BioCosmos er viktig og nødvendig

Etter å ha gått på skolen i 12 år og blitt undervist i biologi, har vi alle fått høre at evolusjon er det rette syn på biologi og liv.

Derfor tror de aller, aller fleste nordmenn på evolusjon. Det har gått så langt at EU har vedtatt at det kun skal undervises i evolusjon. England og Skottland har allerede vedtatt slike lover, slik at en biologilærer der som også gir undervisning i alternative syn, faktisk blir lovbryter, det vil si kriminell. Da er avstanden til Gulag meget kort.

annonse

Jeg har vært pensjonist noen år nå, og har brukt mesteparten av denne tiden til å studere, lese og fordype meg i denne problematikken. Det har resultert i fire bøker.

Først må jeg presisere: Naturalisme er det rådende syn på naturvitenskap i vår kultur. Naturalismen regner kun med naturalistiske årsaker, og avviser metafysiske årsaker. Det betyr at Naturalismen har disse to årsaksmekanismer:

  1. Tilfeldige reaksjoner mellom universets materie og energi
  2. Disse reaksjoner skjer i henhold til naturens lover.

Jeg vil gjerne begynne med begynnelsen, og stille spørsmålet: Hvor kommer alt fra? I snart 100 år har vi visst at universet har en begynnelse som vi kaller Big Bang. Logikkens lover sier at alt som har en begynnelse, krever en årsak. Da har vi kun to valg: Enten å tro at universet har blitt til av seg selv ved ren tilfeldighet- eller å tro at det er skapt av en Skaper.

Vårt univers er preget av en uttalt orden som fikk Einstein til å utbryte: « Det eneste som er uforståelig med universet, er at det er forståelig»!  En rekke med naturkonstanter og fysiske tallstørrelser er slik de kan ikke avvike det minste fra sin nåværende størrelse uten dramatiske konsekvenser.  Vårt univers ville da enten ikke eksistere eller være så annerledes at vi ikke vet om det ville gi livsmuligheter. Denne egenskap ved universet kalles gjerne «The fine-tuning of the Universe».

Les også: Stiftelse med milliardær på laget skal spre informasjon om intelligent design

Både Big Bang og The fine-tuning gjør det umulig for meg å tro at vårt univers har blitt til ved tilfeldighet. Jeg tror på en allmektig Skaper. Det gir meg mange negative adjektiver av folk som ikke kjenner meg.

annonse
annonse

Siden universet har en begynnelse, må også livet ha en begynnelse. I ca 65 år har tusenvis av de klokeste hoder forsøkt å skape liv i laboratoriet. De har hatt det beste utstyret, de beste fasiliteter, og ingen økonomiske begrensninger. Men de har ikke lykkes. I dag synes det rådende syn å være at livet har kommet til vår jord fra kosmos. Men man løser ikke et problem ved å forskyve det til et annet sted. Siden alle teoretiske modeller for å skape kunstig liv nå er utredet, synes det å råde en viss resignasjon, for man har ingen flere plausible muligheter å studere.

Livet består av fire fysiske substanser: Proteiner, fett (lipider), nukleinsyrer og karbohydrater (sukkkerarter). Professor James Tour ved Rice University er en av verdens ledende proteinkjemikere. Han kjøper ingen substanser til sine forsøk: Han lager alt selv fra scratch. Han vet hva det vil si å syntetisere biokjemiske forbindelser. Tour sier at ingen av disse fire substansene kunne bli til av seg selv på den primitive jord før liv fantes. Tour er så klar og radikal at han anmoder alle forskere på livets opprinnelse å være så ærlige å innrømme at de ikke vet hvordan liv kunne bli til. Kfr. YouTube. Dette rådet burde også forfatterne av Bios2 for norsk skole følge.

Noen ord om protein syntese. Sannsynligheten for at et protein bestående av 150 aminosyrer skulle bli til av seg selv før liv var til, er så liten at den muligheten kan vi avskrive også rent matematisk. Det første protein måtte derfor produseres i livets proteinfabrikk, i ribosomet. Men nå består ribosomet selv av 50 proteiner. Dessuten ligger ribosomet i en celle som består av mangfoldige tusen proteiner. Så når det første proteinet i livet skulle syntetiseres, måtte det allerede eksistere en mengde med proteiner. Det er mange slike høna-eller-egget problemer i biologien.

Det første liv måtte føre til en celle. Men selv den enkleste celle vi kjenner til, er langt mer kompleks enn noe vi mennesker noensinne har laget. Selv den hinnen eller membranen som omgir en celle er så kompleks at vitenskapen ikke vet hvordan den kunne bli til. Den består blant annet av en mengde fosfolipider. Ingen har maktet å forklare deres opprinnelse.

Nå har vi altså brukt store pengebeløp, sikkert milliarder dollar, på å forsøke å lage kunstig liv uten å lykkes. For meg blir det da nærliggende å konkludere at hvis naturlige årsaker ikke makter det, bør vi kanskje ty til overnaturlige årsaker…..

annonse

Det flercellede liv dukket opp i det geologiske laget som heter Kambrium. I lagene dypere enn Kambrium fantes bare encellet liv slik som mikrober. Det spesielle med livet i Kambrium er at det oppsto i løpet av meget kort tid, at det var fullt utviklet fra første stund, at det ikke finnes noen forløpere for dette liv i dypere lag, og at disse dyrene holdt seg uendret så lenge det fantes fossiler av dem. En fisk fra Kambrium hadde nervesystem, blodårer og tarmsystem. Selv etter millioner år skjedde det ingen evolusjon av det liv som kom til syne i Kambrium. Alt dette er uforenlig med naturalistisk evolusjon.

Da har vi kommet til evolusjon. Det er av avgjørende betydning at vi skiller mellom mikroevolusjon og makroevolusjon. Mikro-evolusjon betyr det samme som tilpasning. Liv har evne til å tilpasse seg nye ulike endringer i livsbetingelsene. I våre dager skjer det store klimatiske forandringer som vil kreve slik tilpasning. Det er ingen uenighet om at mikroevolusjon er en realitet.

Uenigheten er begrenset til makroevolusjon som betyr at en dyreart kan utvikle seg til en helt ny dyreart ved mange små modifikasjoner over lang tid.

På nettet kan man finne mye stoff om fisken Tiktaalik. Den hadde noen kraftige fremre finner som evolusjonister mener var begynnelsen til forlabber hos krypdyr. Den kjente evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould (død 2002) uttrykte at Tiktaalik var en av forløperne for mennesket. Professor Michael Behe sier at for å forstå livet må vi ha kjennskap til livets basale molekyler. Hvordan kan en finne hos en fisk utvikle seg til en ekstremitet? Det kan bare skje ved at det dannes en mengde med nye spesifiserte proteiner. Men proteiner kan ikke bli til ved tilfeldighet. Proteiner dannes bare når det foreligger en oppskrift (et gen) for dette proteinet i DNA. Uten slik målrettet informasjon kan ingen proteiner dannes. Informasjon må være der først.

Denne målrettede informasjonen finnes i DNA. DNA representerer to uløste problemer for vitenskapen: 1. Vitenskapen vet ikke hvordan de kjemiske substanser i DNA kunne bli til ved ren tilfeldighet, og kan ikke forklare oss hvordan DNA molekylet ble til. 2. Vitenskapen kan ikke forklare hvordan DNA kan inneholde all den spesifiserte informasjon som livet krever. Vitenskapen kan ikke forklare det første gen. Menneskets DNA består av 3.2 milliarder- det gjentas: 3.2 milliarder – nukleotider som er «bokstavene» i livets språk. For at bokstaver skal danne ord og ord danne mening, må sekvensen av bokstaver og ord være korrekt. I DNA følger disse bokstaver etter hverandre som perler på en snor. Jeg makter derfor ikke å forstå at riktig sekvens av de milliarder av «bokstaver» i DNA kan bli til ved tilfeldighet.

annonse

Noen biologer fornekter at DNA inneholder informasjon. Da vil jeg nevne en av verdens ledende genetikere, Craig Venter, som sier at DNA er» livets software». Vi vet alle at software er det dataeksperter som lager. Da blir det for noen, slik som undertegnede, naturlig å spørre: Hvem er DNAs dataekspert?  I henhold til naturvitenskapen og evolusjonen  er det tilfeldige naturlige prosesser som er årsaken til alt i livet. Jeg makter ikke å forstå at det kan være riktig. Jeg finner en intelligent årsak langt mer nærliggende.

I tillegg til informasjon forutsetter liv et maskineri på nanonivå. Jeg kaller det «livets nanomaskineri». Hver celle i kroppen vår har noen tusen nanomaskiner. Les gjerne denne setningen en gang til! Prøv å forstå skaperverkets storhet! Den detaljerte oppskriften for dette maskineri ligger i DNA som også har informasjon om maskineriets oppgaver og funksjon. Livets drivstoff, det som gir energi til alle stoffskifte-prosesser heter adenosin-tri-fosfat (ATP). ATP produseres av en motor som vanligvis har ca 3000 omdreininger i minuttet. Er du fysisk aktiv, vil du trenge mer ATP. Da kan motoren øke hastigheten til over 12.000 rpm. Det er altså et iboende informasjonssystem som regulerer rotasjonshastigheten.

Jeg vil omtale noe mer én av disse maskiner: Kinesin. Kinesin er en motor som bringer last fra et sted i cellen til et annet sted. Lasten kan være avfallsstoffer som den bringer til lysosomet, avfalls-deponiet. For at dette skal kunne skje må Kinesin først få beskjed om hvor den skal hente lasten. Deretter må den vite veien til stedet for avlevering. Nå har moderne forskning vist oss at veien dit blir til mens Kinesin begynner å gå på den! Jeg håper du sier et stort »fantastisk». Det blir som om veien du kjører på med bilen din blir til mens du kjører og fører deg til rett sted. Når lasten er avlevert, brytes den veien den gikk på ned. Hvis ikke ville jo cellen til slutt bli fylt av de fibre som veien består av, og det ville ikke bli plass til alle de andre bestanddelene i cellen, som ville dø. Hvis lasten er tung, får Kinesin hjelp av andre kollegaer. Men det kan Kinesin bare få hvis den kan konversere med kollegaene og gi dem beskjed om at lasten er for tung. Jeg presiserer dette for å vise at det er et iboende informasjonssystem på alle nivåer i livet. Dette er bare et lite eksempel. Vitenskapen sier at alt dette har blitt til og skjer ved tilfeldighet. Det makter jeg ikkevære enig i, for rent intuitivt føler jeg at slik målrettet og spesifisert kompleksitet forutsetter en intelligens- kall det gjerne en superintelligens!

Evolusjonen har kun to årsaksmekanismer: 1. Mutasjoner og 2. Naturlig seleksjon. Av disse er det bare mutasjoner som kan virke på DNA og gennivå. Mutasjoner er forandringer i sekvensen av DNAs »bokstaver». Noen ganger er det én enkelt bokstav som er byttet ut. Andre ganger kan større områder av DNA være endret. Mutasjoner er som en trykkfeil i en tekst. Evolusjonsbiologer mener at mutasjoner kan forklare livets mangfold.

Da blir det naturlig å spørre: hva vet vi om mutasjoner? I human medisin vet vi at mutasjoner kan forårsake en rekke sykdommer og misdannelser. Jeg vet ikke om én gunstig mutasjon for mennesket. Hvis mutasjoner skal gi makroevolusjon kan det foregå på to måter:

  1. Mutasjoner under graviditet. Hvis graviditeten skal føre til en helt ny art, må mutasjonene komme tidlig. Sene mutasjoner vil enten gi et dyr som ser normalt ut, eller et dyr med misdannelser. Men de tidlige mutasjonene gir så drastiske forandringer at de er uforenlig med liv. Fosteret dør.
  2. Mutasjoner i kjønnscellene. Det er kjønnscellene som bestemmer et dyrs avkom. Det er derfor vi ofte likner på våre foreldre. Hvis DNA i våre kjønnsceller blir endret ved mutasjoner, vil avkommet kunne avvike fra foreldrene. Men det er en viktig betingelse: Mutasjoner i kjønnsceller må samarbeide for å skape noe nytt. De må være koordinerte som er faguttrykket. Hvis fisken Tiktaalik skal utvikle lunger som dyr på land har, vil det kreve en stor mengde med koordinerte mutasjoner. Igjen møter evolusjonen et problem: Den tid det tar for å få det nødvendige antall koordinerte mutasjoner er mye lenger enn den tid som er til rådighet. Dette heter ventetid, eller på engelsk «waiting time». I henhold til Durrett og Schmidt (2007) vil det ta 216 millioner år for å få to koordinerte mutasjoner hos primater. Genetikeren Sanford sier at selv med 16 milliarder år til rådighet, vil mennesket ikke kunne stamme fra sjimpansen. Ventetid representerer derfor et uoverkommelig problem for evolusjonen.

Det synes derfor som vi kan avskrive begge de muligheter hvorved mutasjoner rent teoretisk kan føre til ny artsdannelse.

Det har vært utført en rekke mutasjonsforsøk på bananflue. Det har enten ført til en død bananflue, en bananflue med misdannelser eller en banan flue uten synlige forandringer. Det har aldri vært påvist forandringer som tyder på at fluen er i ferd med å endres til en annen type insekt. Bananfluen er og forblir bananflue.

Professor Richard Lenski har i 25 år fulgt bakterien E.Coli i 65.000 generasjoner. Det svarer til vel 1.5 millioner for mennesket. Bakterien er fortsatt E.Coli, men med visse mindre modifikasjoner. Det er ingen tegn til evolusjon. Bakterien er og forblir E.Coli.

I tillegg kan vi tilføye at det finnes ingen overbevisende bevis for at makroevolusjon faktisk har skjedd. Hvis vi stammer fra apen, burde det jo finnes en mengde med nålevende mellomformer mellom ape og menneske, men det gjør det jo ikke.

Jeg vil også nevne James Tour en gang til: Han opplyser at han har sittet på tomannshånd med Nobelprisvinnere og medlemmer av det amerikanske vitenskapsakademiet. Han har bedt dem forklare ham hvordan makroevolusjon kan være mulig. De har alle innrømmet at det makter de ikke. Men når disse samme vitenskapsmenn uttaler seg offentlig, sier de det motsatte, nemlig at makroevolusjon er en faktisk realitet. Tour selv uttrykker at han ikke forstår hvordan makroevolusjon er mulig rent molekylær biologisk.

Evolusjon forklarer på en fremragende måte hvordan livet tilpasser seg endrede livsforhold. Evolusjonens store svakhet er at den ikke har noen god årsaksmekanisme for å forklare nytt liv. Det er et økende antall vitenskapsmenn som forstår dette, som også var hovedinnholdet på en konferanse i november 2016 ved Royal Society i London.

Jeg vil da avsluttet med å sette opp hva jeg regner som årsaksfaktorer i vår virkelighet:

  1. Tilfeldige reaksjoner mellom universets masse og energi.
  2. Disse reaksjoner skjer i henhold til naturlover.
  3. Intelligente årsaker.

Jeg er personlig overbevist om at biologien og livets kompleksitet ikke lar seg forklare hvis vi utelukker intelligent(e) årsak(er) i vår virkelighet.

Les også: Forskningen fastslår: Mangfold gjør samfunnet mindre tillitsfullt 

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon