Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
annonse

Etter en helg preget av grov, uprovosert vold i Oslo har det vært mye diskusjon rundt hvordan man bekjemper gjengkriminalitet.

Justisminister Jørgen Kallmyr vil frihetsberøve verstingene, siden frivillige tiltak ikke fungerer. Andre, som advokat Cecilia Dinardi, var på Dagsnytt 18 mandag 21. oktober kun opptatt av hvordan man kunne hjelpe disse ungdommene. NB: Hun snakket ikke om ofrene for volden, men om de stakkars voldsmennene selv.

Det snakkes om forebygging, fritidsklubber og en rekke velkjente tiltak som er prøvd en rekke ganger før, uten påviselig effekt. Politisjefen i Oslo ville ikke innrømme at det handlet om ungdom med innvandrerbakgrunn, og hadde lite konkret å komme med når hun ble spurt om hvordan dette problemet skulle bekjempes.

annonse

Barneombud Inga Bejer Engh  etterlyser målrettede tiltak for unge voldsutøvere og sier til NTB:

– Vi må ha tiltak på plass som tar tak i de bakenforliggende årsakene til voldsbruken til den enkelte ungdom. Enten det er omsorgssvikt hjemme, fattigdom, press fra jevnaldrende eller mobbing i skolen som ligger bak

Det snakkes om mer politi i gatene. Men som Kallmyr påpeker: Hva hjelper det med mer politi når de pågrepne voldelige ungdommene allikevel må slippes fri uten at den grove volden får noen konsekvenser for de kriminelle?

Les også: Politimester Beate Gangås unnslår sannheten om vold i egen by: – Vi vet at de fleste er norske statsborgere

Sverige

Med dette som bakgrunn er det interessant å lese om en undersøkelse utført av Göteborgs-Posten (GP). De har snakket med 14 politisjefer for å finne ut hva politiledelsen selv mener er en god fremgangsmåte for å bekjempe gjengkriminalitet.

annonse
annonse

Man må huske at situasjonen i Sverige er langt mer alvorlig enn i Norge. Som den svenske kriminologen Manne Gerell påpekte på Debatten tirsdag 22. oktober: Norges gjenger slår ned folk. Svenske gjenger skyter hverandre og kaster håndgranater mot politibiler. Han sa også om de klassiske tiltakene, som dialog, hjelp til familiene, fritidsklubber og andre integreringstiltak: Ingen vet om slike tiltak virker.

Som alltid handler det mer om å gjøre noe, enn å gjøre noe som faktisk virker.

Holdningsendring

GPs undersøkelse viser en klar holdningsendring blant ledende politifolk. Hele 11 av de 14 politisjefene tror ikke at gjengkriminalitet skal bekjempes med pågripelser og straff. De vil heller satse på «integrasjonsfremmende tiltak» og skolen.

Ulf Merlander er sjef for politiområdet Nordøst i Göteborg. Han mener gjengkriminaliteten skyldes at ungdommen ikke fullfører gymnaset, og derfor ikke klarer å skaffe seg jobb. Straff vil ikke virke. Merlander sier til GP:

annonse

– Å tro at man kan bekjempe gjengkriminalitet ved å arrestere bort problemet, da er man på feil spor.

Jörgen Thorén er politisjef for Hisingen. Han er også bekymret over segregeringen på skolen. Han foreslår å legge ned skoler i utsatte områder og spre elevene til skoler som er mer demografisk svenske. Thorén mener Sverige gjør for lite for innvandrerungdommen, og det er altså svenskenes skyld at de velger å bli kriminelle.

– I blant gjør vi det unødvendig vanskelig for disse individene å komme inn i samfunnet, sier Thorén, som mener forutsetningene for å lykkes «ikke er helt enkle» for individer i utsatte områder.

Thomas Stakeberg i Borås kan ikke se at høyere straff fører til færre forbrytelser. Og Jale Poljarevius som er politisjef i Uppsala mener politiet ikke kan løse problemet alene:

– Hele samfunnet må mobilisere i dette arbeidet. Det nytter ikke at allmennheten og myndighetspersoner skyver fra seg ansvaret og forventer at problemet skal løses av «noen andre».

annonse

Les også: Sverige: Når utryggheten tar overhånd

Sosionomiseringen av politiet

I april skrev en anonym politimann om det han kalte «sosionomiseringen av politiet»:

– Politihøgskolen og Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO er institusjoner som over tiår har bygget opp mye makt og innflytelse.

– Når det gjelder den tradisjonelle kriminaliteten som narkotika, vinning, overfallsvoldtekter, barne- og ungdomskriminalitet, ran, trusler, hallikvirksomhet, hvitvasking, trygdesvindel, arbeidsmarkedskriminalitet og den slags, virker det som målet har vært å tåkelegge og prate kriminaliteten mest mulig ned.

– Å påstå at kriminaliteten i Norge har falt de siste årene er rett og slett falske nyheter.

Les også: Aktivistene i Oslo-politiets strategiske stab har holdt myndighetene og det norske folk for narr

Alt fokus på de kriminelle

Samme tendensen ser vi i forsterket utgave i Sverige. Politikere og politiledelse peker på antall anmeldelser, og hevder med styrke at kriminaliteten går ned. Samtidig viser undersøkelser at den svenske befolkningen har mistet troen på fremtiden og føler seg mer utrygge enn noen gang.

I debatten fokuseres det på gjerningsmennene, voldsutøverne. Alle tiltak som diskuteres dreier seg om hvordan man skal hjelpe disse voldelige, seriekriminelle individene. Hva kan vi gjøre for at de skal oppføre seg som anstendige mennesker? Hva kan vi gjøre for at de skal få et bedre liv, og føle seg inkludert?

Selv en svensk kriminolog understreker at et av de mest effektive tiltakene vil være å fjerne de verste kriminelle fra gatene, og slik forhindre at de kan gå fritt rundt i Oslo by på jakt etter nye ofre. Men allikevel avvises slike tiltak som naivt av Raymond Johansen. Det handler jo om barn.

Å stille krav virker utenkelig. Å straffe er naivt og umenneskelig. Da er det bedre å bruke noen milliarder skattekroner på tlltak som ingen med sikkerhet kan si gir noen som helst effekt.

Og som vanlig blir ofrene glemt.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon