MOSKVA, RUSSLAND 20190416. Frode Berg og hans forsvarer Ilja Novikov ved byretten i Moskva idet dommen leses opp tirsdag Foto: Berit Roald / NTB scanpix
annonse

I et nylig intervju på russisk TV, gjengitt i Aftenposten, forteller den russiske statsadvokaten, Milana Digajeva, om hendelsene som førte til pågripelsen av spionanklagde Frode Berg. 

Historien begynner i juni 2014, da den russiske etterretningens (FSB) regionskontor i Arkhangelsk ble kontaktet av en ansatt på det militære skipsverftet Zvjezdotsjka. Et firma som blant annet bygger atomubåter for den russiske nordflåten.

– En ansatt ved verftet, som heter Zemljakov, fortalte at han hadde fått et tilbud fra en utenlandsk statsborger. Forslaget gikk ut på at Zemljakov mot betaling skulle sende informasjon til Norge om selskapets aktiviteter, sier Digajeva i intervjuet.

annonse

Full kontroll

Digajeva forklarer at russerne valgte å følge opp forespørselen. Fra og med juni 2014 styrte FSB all kontakt mellom Zvjezdotsjka-medarbeideren og det hun hevder er norsk etterretningstjeneste. Kontakten skjedde via internett, og deretter gjennom en brevkorrespondanse – og strakk seg over flere år.

Les også: E-tjenestens middelmådighet

Det skal ha blitt sendt totalt åtte brev med penger – tilsammen 15.000 euro – fra norsk side til Zemljakov, i bytte mot at han ga norsk etterretning sensitiv informasjon om forholdene på verftet.

Men FSB skal ha hatt full kontroll over situasjonen hele veien, ved å fore norsk etterretning med akkurat den informasjon som e-tjenesten etterspurte.

– Beskjedene gikk ut på at Zemljakov skulle samle statshemmeligheter fra verftet om atomubåter i den russiske flåten, samt våpensystemene om bord, forklarer den russiske statsadvokaten.

annonse
annonse

Det er russiske myndigheters versjon slik den fremkommer i tv-intervjuet som er gjengitt her. Norske myndigheter har ikke kommentert saken.

Frode Berg ble arrestert av russisk etterretning 5. desember 2017.

– Ikke usannsynlig

Resett-redaktør Helge Lurås har tidligere jobbet for Etterretningstjenesten. Han sier i en kommentar at den russiske versjonen nok ikke er helt usannsynlig.

– Russiske militære kapasiteter er en hovedprioritet for norsk etterretning. Ikke bare har vi nasjonal interesse av å vite mest mulig, men det er også slik etterretningsinformasjon USA og andre allierte land etterspør, sier Lurås i en kommentar til Resett.

annonse

Flere har påpekt at det har syntes å være noe amatørmessig ved bruken av Frode Berg. Lurås er enig i at operasjonen fremstår litt underlig så langt.

– Slike rekrutteringsoppdrag er alltid risikable og må vurderes opp mot nytten. Her har man kanskje ikke vært tilstrekkelig på vakt mot dobbeltagenter, sier Lurås.

Lurås sier arrestasjonen av Berg har blitt pinlig både for Norge og Etterretningstjenesten, men han vil likevel ikke kritisere det for sterkt.

– Det må ikke bli slik at vi får en E-tjeneste som ikke tar noen sjanser. En og annen tabbe må vi akseptere, men det er å håpe at E-tjenesten tar lærdom av det som har skjedd og ser hvordan de kan bli bedre, avslutter Lurås.

 

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon