Illustrasjon: Den norske lægeforening / SCANPIX
annonse
annonse

Da den greske gjeldskrisen brøt ut i 2010, slet sentralbankene i Nord-Europa med å forstå hvorfor Aten var så motvillige til å kutte utgifter og effektivisere offentlig sektor. Der hvor nyklassisk økonomi ikke kunne forklare grekernes atferd, skulle en professor i neuroøkonomi vise seg å ha svaret.

Nyklassisk økonomi

På 1900-tallet var ideen om det rasjonelle menneske rådende innen økonomisk tenkning. Den såkalte teorien om rasjonelle valg (rational-choice theory) forutsatte at vi mennesker, som homo economicus, alltid tar fornuftige økonomiske avgjørelser etter å ha innhentet relevant informasjon, vurdert kost opp mot nytte og utredet mulige fremtidsscenarier.

annonse

Men så kom 1970-årenes gjennombrudd innen molekylærgenetikk og genomikk, som bedre lot oss forstå genenes funksjon i menneskelig atferd. Dette ble starten på neuroøkonomi. I 1990-årene kom det nye fagområdet for alvor på banen, og markerte et radikalt brudd med nyklassisk økonomisk tenkning.

Vi tar ikke økonomiske avgjørelser ut fra kjølig beregning av risiko og lønnsomhet, mente neuroøkonomene, som dermed avviste ideen om det rasjonelle menneske. Tvert imot tas økonomiske avgjørelser momentant av elektriske og kjemiske impulser i nervecellene i hjernen.

Kun for abonnenter

Dette innholdet er forbeholdt våre abonnenter, logg inn for å få tilgang. Ikke abonnent? Les mer her.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse