Jimmie Åkesson, leder i det svenske partiet Sverigedemokraterna. Foto: Vilhelm Stokstad / TT / NTB scanpix
annonse
annonse

Høyrepopulistiske bevegelser et tegn på en eksistensiell og spirituell lengsel i samtiden.

– Populistiske partier er ikke bare økonomisk politikk, fremmedfiendtlighet og rasisme. Det finnes en bredere eksistensiell uro som bevegelsen forsøker å adressere, sier Joel Halldorf, svensk teolog og kirkehistoriker ved Enskilda Högskolan Stockholm til Vårt Land.

Ringvirkningen av finanskrisen i 2008, globalisering og høy innvandring har ført til at høyrepopulistiske har hatt en kraftig vekst. Det har ikke vært mangel på journalister, intellektuelle og akademikere som har forsøkt å forklare årsaken. Men i det store og hele har deres forklaringer vært nedsettende og fordømmende. Det har gått i rasisme, at velgerne har lav utdannelse og ikke minst politikerforakt, noe som igjen har ført til en ytterligere vekst.

annonse

Les også: Clinton: Europa må redusere innvandringen for å stanse høyrepopulismen

– Noen gir globaliseringen skylden og setter et skille mellom såkalte­ «somewheres» – mennesker som er forankret i lokal kultur og tradisjoner – og «anywheres» – urbane, mobile og høyt utdannede mennesker, skriver Vårt Land.

Endringene skjer så fort at mange faller av lasset. Den demografiske utskiftingen skjer i et høyt tempo, og mange føler seg fremmedgjort i sitt eget nabolag. Det fører til at noen ser tilbake, til den gang landet var en samlet nasjon og en søker om å få gjenopprettet den tapte nasjonalfølelsen.

annonse

Den teknologiske utviklingen går for fort og utfordrer de tradisjonelle arbeidsplassene. De blir igjen erstattet med jobber uten fast ansettelse, ofte deltid slik som pizzabud og telefonselger. Folk føler usikkerhet og vet ikke hvordan morgendagen vil se ut. Livsgnisten svekkes uten forutsigbare rammer.

Les også: Innvandrere bekymret for høyrepopulismens framvekst i Sverige

– Det er mange personer som i dag opplever rotløshet, hjemløshet og meningstap. Høyrepopulistene lover en tilhørighet til disse menneskene, sier Halldorf.

Han mener at endringene mennesket opplever i hverdagen blir ofte oversett når en skal forklare hvorfor det politiske landskapet forandres. De glemmer individets sosiale, psykologiske og eksistensielle aspekter. Som teolog bruker han uttrykket «Gud er død» av Friedrich Nietzsche som eksempel.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon