Illustrasjonsfoto: Pixabay/scottwebb
annonse

«Dekk deg til, kvinne», er treningskjeden Sats’ beskjed til norske kvinner i 2020. Er det i den retning samfunnet bør gå?

Statsminister Erna Solberg har forsikret oss om at snikislamisering ikke forekommer i Norge. Så da jeg leste nyheten om at Sats innfører forbud mot bruk av magetopp for kvinner på sine treningssentre, følte jeg meg sikker på at det overhodet ikke har noe med snikislamisering å gjøre – for det finnes jo ikke. Men hva er det da?

Hva er beveggrunnen for at landets største treningskjede, i 2019, finner det betimelig å innskjerpe kleskodeksen for kvinner som gjester deres sentre? Har uanstendig antrukne kvinner på gymmet plutselig blitt et mye mer utbredt problem, som må slås ned på? Eller har vår definisjon av hva som passerer som anstendig treningstøy plutselig forandret seg, og isåfall hvorfor? Tåler vi kanskje ikke lenger å utsettes for synet av en lettkledd mosjonist, hverken på gymmet, på badestranden, eller i marka?

annonse

Den offisielle forklaringen Sats gir for regelinnskjerpelsen som trer i kraft 1. november er at de vil bidra til å bekjempe kroppspress.

Les også: Raser mot Sats Norge: – Dette handler ikke om kroppspress

Identitetspolitisk nytale

«Vi vil ikke bidra til kroppspress og derfor har vi tydeliggjort dette punktet i våre oppdaterte regler», sier Sats’ Norgessjef, John Kristian Stubban til Min Mote. Videre sier han at: «Alle skal kjenne at SATS tilbyr et inkluderende treningsmiljø.»

Dette er et svar gjennomsyret av identitetspolitisk nytale. Det er et tegn på en absurd tid når den største treningskjeden i et land hvor over to tredeler av befolkningen er overvektige, fremstiller nyordet «kroppspress» som et samfunnsproblem, mens det langt mer reelle overvektsepidemien i samfunnet forbigås i stillhet.

Ironien er også slående når middelet Sats akter å ta i bruk for å skape et «mer inkluderende treningsmiljø», er å ekskludere alle de som foretrekker å trene i plagg som Sats-ledelsen plutselig har fått det for seg at er uanstendige.

annonse
annonse

Disse svarene lyder hult. Hvis Sats skulle vært logisk konsekvente i sin angivelige kamp mot kroppspress, så burde de stengt alle de 250 sentrene i kjede, stoppet all kroppsfiksert markedsføring av dem og anmodet sine 700.000 kunder til å heller kjøpe potetgull og dipp for medlemskontingentpengene – hashtag #kroppspositiv. Men selvsagt vil Sats både spise kaken og beholde den.

Vask garderobene først, Sats!

Sats begrunner også kleskravene med hygieniske årsaker. Det er også sludder og vås. En magetopp er ikke det grann mer uhygienisk enn andre treningsklær. Et treningssenter er et sted der folk svetter, uansett hva de har på seg – om noe så svetter de mindre, om de har på seg en magetopp enn en hettegenser.

Det setter krav til rengjøring. Et krav som jeg i mine flerfoldige år som SatsElixia-medlem, opplevde som systematisk nedprioritert. Kronisk tomme såpedispensere, tidvis ufyselig skitne garderober og slett renhold av toalettfasilitetene. Så om hygiene er den virkelige bekymringen, ville det nok monnet mer å investere ordentlig i renhold, enn å forby magetopper.

Et annet fenomen som jeg i mine år som medlem opplevde som et langt større hinder for et «inkluderende» treningsmiljø enn magetopper, var det systematiske problemet med garderobetyverier – kanskje spesielt på Colosseum-senteret på Majorstuen. Likeså den ofte aggressive fremferden til ungdomsgjenger i garderoben, hvorav de fleste antas å ha vært norske statsborgere.

annonse

Selvpåført Sharia

Er Sats’ skjerpede kleskodeks et eksempel på snikislamisering? Kanskje har statsministeren rett at det ikke finnes i vårt samfunn. Men det er okke som påfallende at det dukker opp stadig flere eksempler som kan oppfattes som direkte eller indirekte snikislamisering – mer indirekte i Sats’ tilfelle – og som alle rasjonaliseres med den samme «inkluderings»-nytalen.

Jeg mistenker ikke et sekund Sats-ledelsen for å ha annet enn gode hensikter. Men jeg mistenker at de som mange andre påvirkes av den falske men forlokkende tankemåten om «det nye, store vi» som, tilsiktet eller ei, uansett leder til samme destinasjon: et mer sharia-kompatibelt samfunn, som fordrer at vi i små og gradvise, men kontinuerlige steg, må gi avkall på flere og flere av våre gamle verdier – som friheten til å kunne trene i de klærne vi liker å trene i. Det er mulig det ikke er snikislamisering, men da må nesten statsministeren forklare hva det er for noe.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon