Komiker Tore Sagen er under press etter omstridt humorinnslag i NRK. Foto: NTB scanpix
annonse

Når Obama nylig gikk ut mot krenkelseshysteriet, skapte det glede hos mange. Men ikke blant de unge som er vokst opp i den nye virkeligheten.

«En urovekkende ting jeg ser hos unge mennesker, særlig blant studenter. Og det har vokst seg stort gjennom sosiale medier. Det er fordømmelsen av andre mennesker. Finne en feil, skrive om det på Twitter, kanskje bare feil bruk av et verb. Så kan en lene seg tilbake i stolen og føle seg så mye bedre. Men det er ikke aktivisme», sa Obama i en ny video.

Som Janice Turner påpeker i The Times: Når Obama kom med sitt hjertesukk, var det i et intervju med Yara Shahidi, en ung kvinne. Hun virket ikke særlig imponert av Obamas uttalelser, ifølge Turner.

annonse

Voksne folk, la oss si de over 30 år, som har sett krenkelseshysteriets fødsel og husker hvordan det var før, håper kanskje at ungdommen vil lytte til Obama, som tross alt er en helt i politisk korrekte kretser.

Men dessverre: De unge lar seg ikke imponere, og i et intervju med BBC kaller professor i «black studies» Kehinde Andrews Obama for Onkel Tom. Han bruker ikke begrepet, men sier at Obama har blitt «som hvilken som helst annen mann med makt». Som om Obama har blitt smittet av «white privilege».

Vi lever i samfunn hvor alle former for seksuelle avvik er godkjent, hvor likestilling er en realitet og hvor velferdsstaten tar vare på oss fra fødsel til død. Og i denne situasjonen fremstiller aktivister våre samfunn som ekstremt rasistiske, kvinnefiendtlige og homofobe.

Douglas Murray peker på dette i sin nye bok, mesterverket «Madness of Crowds»: Det verste som kan skje for aktivister er å oppnå målene sine. Da må de finne nye mål for å rettferdiggjøre sin egen eksistens.

Så når målet om lik lønn for likt arbeid er oppnådd finner man på det idiotiske konseptet «likelønn», som ikke er mulig uten tyranni og massiv diskriminering. Murray gir et slående eksempel: Homser tjener i snitt bedre enn heteroseksuelle. Skal vi innføre straffeskatt for homser? En homoskatt som følge av homsenes privilegier?

Nå som homser og lesber har lov til å gifte seg og adoptere barn, tar transaktivistene over. Menn vinner VM i banesykling for kvinner. Menn blir kåret til «Woman of the Year».

annonse

Selv ikke barna slipper unna: Nylig var det en rettsak i Texas, hvor mor ville starte medisinsk, kjønnsendrende behandling av sin sønn på syv år, fordi sønnen etter å ha sett tegnefilmen «Frozen» utviste en viss interesse for det feminine. Far kjempet i mot.

Det interessante er at mor faktisk ikke var biologisk mor til barnet: Han (og tvillingbroren) var født som følge av eggdonasjon.

Moren fikk medhold av juryen, men heldigvis ble dommen overprøvd av dommeren.

Murray forteller om en grotesk hendelse fra Nederland, hvor en ung gutt etter flere mislykkede kjønnsoperasjoner får statens hjelp til å ta sitt eget liv.

Først fikk han hjelp av staten til å endre kjønn. Når dette gikk galt fikk han altså hjelp av staten til å dø.

annonse

Som filosofen Charles Taylor har skrevet, om utopier og revolusjonære: «Men hva kan revolusjonen ødelegge når hele regimet er i ruiner? Svaret er seg selv, og sine egne barn.»

Millioner av aborter, krigen mellom kjønnene, rasekonflikter, barnevern, skifte av kjønn, genusteorier i barnehagen. Vold, voldtekter, angiveri, utstøtning, skam, klimahysteri.

Jeg har et ord for dette: Galskapen.

Oslo Met starter opp kurs i «kritiske hvithetsstudier». Det er til å grine av. Mens alle andre «studier» fremhever de positive sidene ved kulturen som studeres, er kritiske hvithetsstudier en evig nedrakking av mennesker med en spesiell hudfarge.

Identitetspolitikken har blitt en religion, en konsekvens som Nietzsche forutså som følge av at «Gud er død». Husk: Nietzsche sa også: «det er vi som har drept ham». Nå gjenstår kun den lammende sentimentaliteten.

Les også: Identitetspolitikken: Et angrep på den vestlige frihetstanke

Identitetsreligionen har adoptert arvesynden fra kristendommen, men arvesynden balanseres ikke av tilgivelse. Ingenting blir tilgitt, ingenting blir glemt. Alt er vår skyld, særlig hvis du er hvit og mann.

Til slutt går det så langt at mennesker ofrer seg selv for «the greater good», slik jeg skrev i mitt første innlegg her på Resett:

«Noe av det samme ser vi når voldtektsofre føler skam fordi gjerningsmannen blir utvist – som «SVer, antirasist og feminist» Karsten Nordal Hauken. Hva betyr vel hans lidelser satt opp mot den multikulturelle utopi? Det politisk korrekte ekteparet som ble utsatt for grovt ran i sitt eget hjem bearbeidet traumene ved å forstå gjerningsmennene i hjel, og skrev kronikk om at de fortjente å bli ranet

Jeg er ateist, så min Gud er troen på ytringsfrihet, åpen debatt og den vitenskapelige metode. Men også denne Guden er død. Følelser trumfer fakta, fakta er undertrykkende, krig er fred, kjærlighet til sine egne er hat og mangfold er vår styrke.

Bertrand Russel skrev følgende, om det han kalte den vitenskapelige innstilling, at den innebærer:

«(Et) forsøk på å lære oss og se og forestille oss verden på en objektiv måte, så langt som mulig slik den er i seg selv, og ikke bare gjennom våre personlige ønskers fordreide medium.
Kjernen i den vitenskapelige innstilling er å benekte at våre egne ønsker, vår smak og interesser kan gi oss en forståelse av verden.»

I dagens samfunn er Russels gud, den vitenskapelige innstilling, like død som kristendommen.

Vi lever i en tidsalder hvor vi skal tvinges til å tro på ting som vi vet ikke er sant, som at det finnes 100 ulike kjønn, kvinner kan ha penis og menn kan få mensen og føde barn.

Personlig har jeg ingen tålmodighet med slikt. Når min ni år gamle sønn blir oppfordret til å delta i Pride-tog med fotballklubben, så var jeg den eneste i klubben (av flere hundre foreldre) som reagerte offentlig. Enda jeg vet mange var enig med meg. Men de tør ikke stå frem, eller de gidder ikke ta belastningen.

Vi kan rett og slett ikke akseptere sånt sludder. Camilla Paglia mener normoppløsningen vi opplever er klare tegn på at vår sivilisasjon er i ferd med å kollapse. Etter Romerrikets fall ble Europa satt hundrevis av år tilbake. Europa reiste seg igjen, tross alt. Denne gangen kan krisen bli uopprettelig.

Les også: Romerrikets fall – er historien i ferd med å gjenta seg?

Det fins håp. En artikkel i New York Times peker på at de utstøtte, de som blir «cancelled» fra det gode selskap, de finner sammen. De får nye venner, ekte venner, de støtter hverandre.

Mens «social justice warriors» har ikke venner, de har kun allierte. Og tråkker du feil en gang, så havner du i gapestokken, slik Tore Sagen nylig opplevde. Jeg syns ikke synd på ham. Han har valgt feil venner, og får ta ansvaret selv.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.