Afghansk mujahedin 4. september 1979 i Kunar-provinsen i Afghanistan. (AP Foto / McCurry)
annonse

1979 vil gå ned i historien som året da den moderne salafi-jihadismen ble unnfanget, og begynnelsen på den nye verdensomspennende blodige islamistiske terrorbølgen.

Selv om den grusomt brutale lederen til terrorgruppen Islamsk stat (IS), Abu Bakr al-Baghdadi, nå er drept, kommer den religiøse teologien som ligger bak – salafi-jihadismen – til å leve videre. Dette er en medusa av en pervers sammensveising av politisk ideologi og religion som er større enn enkeltindividet. Når slangen blir kappet ved hodet, vokser det raskt ut et nytt, og monsteret lever videre.

Fra å være begrenset til isolerte ørkentrakter på Den arabiske halvøy fra midten av 1700-tallet – som statsreligionen til den første saudiarabiske statsdannelsen – har salafi-jihadismen spredt seg som pesten. I løpet av de to siste tiårene av 1900-tallet og de to første i det nye årtusenet, har den blitt en verdensomspennende ideologi. Hva ligger til grunn for denne utviklingen?

annonse

Les også: Kinas krig mot islamsk identitet

Det kan spores tilbake til en blanding av tre hendelser i 1979 – en perfekt storm – som ga nok næring til at udyret kunne vokse seg enormt på kort tid. Et amalgam av uheldige historiske begivenheter gjorde at det rev seg løs fra sine kjerneområder i Saudi-Arabia og gikk løs på omverden – i brutale herjeringer som ødela alt som sto i dens vei.

Den islamske revolusjon i Iran

Kanskje imot intuisjonen til mange, spilte den islamske revolusjonen i Iran en viktig rolle i fremveksten av moderne sunniislamistisk terrorisme. Selv om ideologien til de sjiamuslimske mullahene i Teheran er svært forskjellig fra disiplene til salafi-jihadismen – en gren av sunni-islam – deler de to viktige karakteristikker: Et brennende ønske om finne tilbake til en «ren» islamsk fortid rensket for vestlig innflytelse.

Med mottoet «Ikke vest, ikke øst, men islamsk republikk», forkastet revolusjonens ledere vestlig moderne politisk filosofi på tvers av de ideologiske spekteret. Verken liberal kapitalisme (vest) eller kommunisme (øst) passet som styresett for den sjiaislamske identiteten til Iran, så mullahene ønsket å opprette et helt nytt politisk system basert på islam. Muslimske tradisjoner, teologi og rettsvitenskap sto i sentrum da Den islamske republikken ble unnfanget.

Les også: Ekspert: – Jihadister blir stadig viktigere i Jemen-krigen – kan true Vesten på sikt

annonse

På denne måten, gjorde den iranske revolusjon i 1979 moderne islamsk politisk filosofi – islamismen – mainstream ved introdusere den som akademisk gren på iranske universiteter og læringsinstitusjoner. Resultatet ble en moderne «akademifisering» av politisk islam som ledet til et hav av islamistisk og antimodernistisk (antivestlig) akademisk materiale. Disse verkene forkastet i stor grad vestlige politiske institusjoner og økonomiske styremodeller, og per definisjon den moderne utviklede staten slik den så ut den gang.

På tross av at Iran er et sjiamuslimsk land og den politiske litteraturen bar et sjiamuslimsk preg, ga likevel denne «akademifiseringen» av islamismen inspirasjon til sunnimuslimer til følge etter med sine egne verk. Litteraturen innen antimodernistisk sunnimuslimsk politisk islam spredte seg som ild i tørt gress til den sunnimuslimske verdens utdanningsinstitusjoner. Fra å ha en tilhengerskare blant (den gang) relative marginale grupper som Det muslimske brorskapet, eksploderte rekkevidden til islamistisk tankegods; ikke bare innad i den muslimske verden, men også i ikke muslimske land og regioner – som Russland og Vesten.

Okkupasjonen av al-Haram-moskéen

Hendelsen kjent som stormingen og okkupasjonen av Den store moskéen i Mekka (Masjid al-Haram) skjedde også i 79, og fikk store konsekvenser for utviklingen og spredningen av den internasjonale salafi-jihadismen. I en episode beskrevet som svært pinlig for saudiarabiske myndigheter, tok flere hundre bevæpnede religiøse fanatikere kontroll og okkuperte en av islams aller helligste steder. De krevde økt islamisering av det saudiarabiske samfunnet.

Beskrevet som «ekstreme pietister», var fundamentalistene misfornøyde med en stadig mer synlig vestlig innflytelse i det konservative kongeriket, og ønsket å gjenskape et førmoderne samfunn i profetens ånd – rensket for vestlig påvirkning. De anklagde saudiarabiske myndigheter for religiøs frafallenhet, og begjærte en moralsk rensking av samfunnet: Slutt på korrupsjon og alkohol, strenge tiltak mot underholdning, samt begrensninger på kvinner i det offentlige rom.

annonse

Les også: Salafi-jihadismen sprer seg stadig

Etter to uker med blodige kamper – og rundt tusen døde – ble de fundamentalistene til slutt drept eller henrettet, men de fikk likevel mye gjennomslag for sine strenge religiøse krav i etterlivet. Som en konsekvens av episoden, satt saudiarabiske myndigheter store begrensninger på ikke-islamsk innflytelse i landet, og baserte innenrikspolitikken på salafistisk tankegods og ideologi. Kvinner ble fjernet fra TV, og teatre og kinoer ble stengt, mens ultrakonservative og svært intolerante predikanter fikk store tilskudd fra staten – for å spre sitt hatefulle verdenssyn til befolkningen.

Den saudiarabiske staten brukte også astronomiske summer på å spre sin salafistiske versjon av islam ikke bare på tvers av den muslimske verden, men også i Vesten. De finansierte en storstilt opprettelse av islamske religiøse skoler (madrassaer) og moskéer, styrt av salafistiske lærere og imamer, som propagerer intoleranse og hat mot ikke-muslimer den dag i dag.

Les også: Det muslimske brorskapet – Vestens antitese?

Det råder liten tvil om at okkupasjonen av Den store moskéen i Mekka – og de politiske etterdønningene – ikke bare har resultert i økt innflytelse for salafistisk tankegods verden rundt, men også per definisjon mer islamistisk terrorisme. De aller fleste jihadister og islamistiske terrorister identifiserer seg i dag som salafister, som for eksempel de nå avdøde lederne til IS og al-Qaida: Abu Bakr al-Baghdadi og Osama bin Laden.

Bin Laden selv var inspirert av okkupantene: «Disse mennene var ekte muslimer og fulgte den sanne veien», skal han ha sagt til en venn. Ifølge tidligere CIA-sjef Michael Hayden førte hendelsen til at det saudiarabiske regimet «inngikk en pakt med djevelen».

Sovjetunionens invasjon av Afghanistan

Selv om salafistisk teologi i seg selv er hatefull og intolerant mot ikke-muslimer, er den ikke nødvendigvis voldelig i seg selv. Det finnes mange apolitiske salafister som kun ønsker å leve for seg selv i henhold til hvordan profeten Mohammed levde i sin tid. Å leve under en islamsk stat basert på sharia-lover er drømmen, men de er allikevel ikke villige til å anvende vold eller terror for å oppnå dette målet.

Den tredje hendelsen i den giftige miksen som unnfanget det moderne voldelige salafi-jihadistiske monsteret må derfor sees i kontekst av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. For å kjempe mot de vantro kommunistenes invasjon av hellig muslimsk jord, valgte muslimer fra hele verden å reise til det fjellrike sentralasiatiske landet for hjelpe afghanerne i deres motstandskamp mot den sovjetiske krigsmaskinen.

Les også: Taliban gir ikke opp en islamsk stat i Afghanistan

På den tiden var amerikanernes viktigste overordnede geopolitiske mål å stoppe sovjetisk ekspansjon hvor hen den fant sted. CIA satte derfor i gang omfattende treningsprogrammer av afghansk mujahedin og andre jihadistiske fremmedkrigere, for å stoppe kommunistens innmarsj i landet. Blant dem var Osama bin Laden og mange andre salafister, som fort seg skaffet seg et rykte som formidable og fryktløse krigere.

På denne måten fikk jihadistene uunnværlig erfaring i geriljakrigføring og andre asymmetriske krigsmetoder – som senere har blitt anvendt i krigssoner og terroroperasjoner verden rundt. Afghanistan-krigen var derfor svært viktig for den globale spredningen av den jihadistiske utgaven av salafismen – salafi-jihadismen – ettersom den fungerte som en enorm militær treningsleir for afghansk mujahedin og andre muslimske fremmedkrigere.

Jihadister knyttet også nære og varige bånd til hverandre på tvers av landegrenser – gjennom opprettelsen av internasjonale nettverk. Den transnasjonale islamistiske terrorgruppen al-Qaida ble for eksempel opprettet i 1988 av Osama bin Laden og andre arabiske fremmedkrigere som en direkte konsekvens av krigen.

Hva nå?

Det er selvsagt andre hendelser som også har spilt en rolle på hvordan den moderne internasjonale jihadistbevegelsen har kunnet vokse seg så sterk på såpass kort tid. Men de tre overnevnte hendelser – som utrolig nok alle skjedde i 1979 – har på hver sin måte vært viktige katalysatorer for hvordan salafi-jihadismen ble til det monsteret som det er i dag, og hvorfor internasjonal islamistisk terrorisme har kunnet spre seg såpass raskt.

Nå, 40 år etter 1979, står den internasjonale jihadistbevegelsen fortsatt sterkt – med noen positive, men mest negative utviklinger. På verdensbasis er salafi-jihadismen på defensiven i noen regioner og på offensiven i andre. Den er for eksempel på vikende front i Syria og Irak, men har samtidig opplevd fremgang i Sahel-regionen – og ikke minst på vei til å gjøre et comeback i Afghanistan.

Les også: Ny brutal video: Taliban tar over distrikt hvor al-Qaida står sterkt

Hvordan trusselbildet utvikler seg videre er umulig å spå med sikkerhet, men det er kanskje ikke ufornuftig å bruke utviklingen i Afghanistan som en indikator på hvor jihadistbevegelsen er på vei internasjonalt. Nå som amerikanerne etter all sannsynlighet kommer til å trekke seg ut av landet i nærmeste fremtid, må afghanerne selv finne ut av hvordan de vil forholde seg til ideologien.

Som fødestedet til den moderne transnasjonale jihadistbevegelsen – som har påført Afghanistan så mye elendighet over de siste 40 årene – kjenner den afghanske befolkningen bedre enn noen andre hva den står for, og hva den gjør med et samfunn. Kommer afghanerne til å akseptere at landet nok engang blir base for internasjonale islamistiske terrorgrupper, eller har de fått nok?

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.