Dagbladet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse

I forbindelse med Dagbladet pluss sin søknad om pressestøtte så fikk Journalisthøyskolen i Volda i oppdrag av Medietilsynet å analysere innholdet. Dagbladets avslag kom på bakgrunn av deres rapport.

Vedtak om avslag på søknad om produksjonstilskudd for 2019 for dagbladet pluss:

I innledningen tar de med Dagbladets omtale av egen publikasjon.

annonse

– Ifølge Dagbladet Pluss er publikasjonen en digital abonnementstjeneste for premiumjournalistikk, som publiserer seks til ti nye saker hver dag innenfor et bredt utvalg av temaer. Hovedvekten er lagt på dokumentarer, eksklusive nyhetssaker, bakgrunn for nyhetene, helse, personlig økonomi, kultur og forbrukertester. Kjerneområdet til Dagbladet Pluss er fordypning og langlesing innenfor alle områder som forbindes med et allment breddeorientert medium. Innhold fra Dagbladets lørdagsmagasin er også en viktig del av innholdet på Dagbladet Pluss.

Dagbladet pluss har 48 332 digitale abonnenter og de har etter eget utsagn 365 utgivelser.

I forbindelse med søknader om pressestøtte ville Medietilsynet vurdere om Dagbladet pluss har et formål og et innhold som oppfyller kriteriene. For å kunne avgjøre om de formidler nyhets-, aktualitets- og debattstoff til allmennheten, og om den inneholder et bredt tilbud av slikt nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder.

Les også: Jubel over pressestøtteavslag til Dagbladet: – Mikropeniser utløser åpenbart ikke pressestøtte

Høyskolen i Volda (HV) har gjennomført analyse av et representativt utvalg av de 3 186 artiklene som ble publisert i 2018. Analysen er komparativ ved at innholdet i Dagbladet Pluss sammenlignes med innholdet i Dagsavisens papirutgave og i noen tilfeller Se og Hør.

Analysen er basert på en systematisk registrering av innholdet i et utvalg bestående av 398 artikler i Dagbladet Pluss og 120 artikler i Dagsavisens papirutgave fra 2018.

annonse
annonse

I tillegg har HV gjennomført fire case-studier av hvordan Dagbladet Pluss, Dagsavisen og Aftenposten har dekket fire store nyhetssaker i 2018.

De fire sakene er valgt fordi de har offentlig interesse og er «såpass store at de vil bli dekket av et medium som har løpende dekning av de respektive saksområdene».

Gjennom analysen har HV kartlagt utgivelsesfrekvens, kildebruk og stoffsammensetning med hensyn til form, sjanger, tema og geografi. HV har også undersøkt i hvilken grad Dagbladet Pluss inneholder saker som bidrar til å holde allmennheten orientert om viktige hendelser som skjer rundt dem, jamfør formålet med pressestøtte.

For å undersøke dette har HV brukt variabelen «dagsaktualitet», for å vurdere om «artikkelen like gjerne kunne vært publisert på et annet tidspunkt, for eksempel for ett år siden eller om ett år».

Under følger en oppsummering av funnene i rapporten fra HV knyttet til analysen, samt rapportens vurdering og konklusjon.

annonse

Les også: Dagbladet får ikke pressestøtte

Utgivelsesfrekvens

Rapporten fra HV viser at Dagbladet Pluss har omkring 61 artikler i uken, eller om lag ni artikler om dagen. Det er en betydelig lavere enn andre riksdekkende aviser, som for eksempel Dagsavisen og Aftenposten. Dagbladet Pluss er på nivå med den lokale nettavisen Alvdal Midt i Væla, som har omkring 2 000 abonnenter, og publiserer seks til ti artikler om dagen.

Temaområder

Dagbladet Pluss  viser stor tematisk spredning i stoffet, men skiller seg fra Dagsavisen ved å ha langt mindre samfunnsnesdig  relevant stoff og langt høyere andel livsstilstoff (familie, kropp, samliv, reiser, hobby, hus og hjem, samt sykdom og helse).

annonse

Dekningen av politisk stoff utgjør 36 prosent i Dagbladet Pluss, noe som er seks ganger så høyt som i Se og Hør, men markant lavere enn i Dagsavisens papirutgave (64 prosent). Dekningen av forbrytelser og ulykker er relativt lik i Dagbladet Pluss, Dagsavisen og Se og Hør.

I Dagbladet Pluss er andelen stoff som handler om det offentlige er relativt lav sammenlignet med andelen stoff som enten handler om privat livsstil eller som først og fremst er ment å underholde.

«Harde» og «myke» nyheter

Harde nyheter er av samfunnsmessig og politisk betydning. Myke nyheter er personlige eller private anliggender. Analysen viser at Dagbladet Pluss har en overveiende myk stoffsammensetning, med 78 prosent myke og kun ni prosent harde artikler.

Stoffets dagsaktualitet

For å undersøke aktualitet er innholdet registrert i fire kategorier:

1. Artikkelen omhandler en sak/et saksforhold som skjedde nylig eller er i ferd med å skje.

2. Artikkelen omhandler en sak/et saksforhold som tidligere var ukjent for allmenheten, men som nylig er blitt kjent.

3. Artikkelen består av stoff knyttet til årshjul/jubileer, der saken like gjerne kunne vært publisert året etter og/eller året før.

4. Artikkelen kunne like gjerne vært publisert når som helst året før og/eller et år senere.

Nummer 1 og 2 defineres som aktuelle, mens nummer 3 og 4 defineres som «tidløse» i den forstand at sakene like gjerne kunne vært publisert på et annet tidspunkt.

Analysen viste at knapt en firedel av stoffet i Dagbladet Pluss var aktuelt på publiseringstidspunktet, mot seks av sju saker i Dagsavisen.

Dagbladet Pluss har vesentlig lavere andel dagsaktuelt stoff enn Dagsavisen. Analysen viser at andelen artikler i Dagbladet Pluss som både er dagsaktuell og har samfunnsmessig og politisk betydning, er svært lav med 8,3 prosent.

En stor del av artiklene innenfor temaområdet politikk og samfunnsliv handler om rent historiske forhold, er portrettintervjuer eller lignende. I Dagsavisen er andelen stoff som både er dagsaktuelt og politisk relevant på 57,5 prosent, noe som er vesentlig høyere enn i Dagbladet Pluss.

Funnene i analysen tyder etter HVs vurdering på at Dagbladet Pluss ikke driver løpende nyhetsrapportering, og at stoffsammensetningen ligner mer på et ukeblad enn på en avis. HV finner at Dagbladet Pluss har en svært beskjeden dekning av dagsaktuelle og politisk relevante hendelser.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon