Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
annonse

Dagbladet pluss søkte om pressestøtte, men fikk avslag av Medietilsynet. De mente at abonnementdelen av avisen har for få tidsaktuelle saker av politisk- og samfunnsmessig betydning.

Dagbladet har tilpasset produktet ordningen for pressestøtte. I dag er pressestøtten plattformnøytral, det vil si at den gjelder også nettutgaver om den er bak en betalingsmur. Dagbladets eiere Aller bladforlag skilte ut Dagbladet pluss til et eget firma.

Les også: Dagbladet får ikke pressestøtte

annonse

Den statlige pressestøtten ble innført i 1969. Hovedmålet med støtten var å hindre nedleggelse av aviser og å opprettholde en differensiert dagspresse. Ikke minst var det et mål å bevare den lokale aviskonkurransen. I 2020 utgjør pressestøtten 358 millioner kroner i statsbudsjettet, i 2019 var utgjorde den 313 millioner. Det var kulturminister Trine Skei Grande som tok på seg æren av å øke utdelingen med 45 millioner, etter at budsjettet hadde vært fryst i flere år. Det er mange som skal dele, men kommer det nye inn så blir det mindre på de andre. Rundt halvparten av pressestøtten går til noen få store aviser, Klassekampen får mest, over 40 millioner kroner, så kommer Dagsavisen, Vårt Land og Nationen.

Les også: Skattebetalerne må ut med 40 millioner mer i pressestøtte, men mediebransjen vil helst ha enda mer

Da det i januar ble kjent at Dagbladet ville søke om pressestøtte, uttrykte redaktøren i Klassekampen Mari Skurdal bekymring. Det var estimert at Dagbladet pluss kunne komme til motta rundt 20 millioner, eller halvparten av det Klassekampen får. Skurdal antok at da ville Klassekampen motta 5 millioner mindre.

– Fem millioner kroner er en del stillinger hos oss, men vi har også andre steder der pengene går ut. Ett sted må vi uansett kutte kostnadene, og vi sitter hele tiden og passer på nøye på. Vi går ikke 60 millioner i overskudd sånn som i Dagbladet, sier Skurdal til Dagens Næringsliv og legger til.

– Pressestøtteordningen er laget for aviser som sliter med å finansiere driften. Vi er skeptiske til at noen lager ordninger for å tilpasse seg kriteriene. Det har også kulturministeren advart mot.

Det sa Klassekampens redaktør i januar, og nå som Dagbladet fikk avslag pustet hun lettet ut.

annonse
annonse

– Vi har ment at det er gode grunner til ikke å gi til dem pressestøtte, men jeg må se på konkrete begrunnelser for vedtaket før jeg kan uttale meg. Dersom det stemmer så puster vi litt lettet ut, for det vi si at rammevilkårene for året vi går inn i blir mer forutsigbare, sier ansvarlig redaktør Mari Skurdal i Klassekampen til Medier24.

Les også: Oslos byråd vil gi tre millioner i pressestøtte

En annen som var ute og støttet Medietilsynets avslag er redaktør i Medier og Ledelse, Magne Lerø. Han mottar 5,5 millioner kroner i pressestøtte.

– Mikropeniser utløser åpenbart ikke pressestøtte. Det er saker som selvsagt er godt stoff for mange, men staten har ikke tenkt at de skal bruke penger på slike sexartikler. Det er de også klare over i Dagbladet nå, sier Lerø til Medier24.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon