Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, ser fram til debatt om pressens forhold til kildene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse

Norske medier må bli flinkere i sin omgang med kilder for å sikre økt tillit, mener et utvalg som foreslår flere endringer i Vær varsom-plakaten.

I kjølvannet av Bar Vulkan-saken tidligere i år, der VG fikk sterk kritikk for måten avisa opptrådte på overfor kvinnen i en mye omtalt dansevideo med Trond Giske (Ap), oppnevnte Norsk Presseforbund et eget utvalg for å se nærmere på medienes forhold til kildene.

Nå har utvalget levert sin rapport. Der er hovedkonklusjonen at det i praksis ikke fins noen bransjestandard for medienes dialog med kilder.

annonse

Presseetikken er nærmest blitt individualisert, med store variasjoner fra journalist til journalist. Dette er svært forvirrende for kildene, påpeker utvalget.

Kildeutvalget har vært ledet av Sven Egil Omdal, som etterlyser en mer systematisk etikkopplæring og tydelige husregler i norske redaksjoner.

Sammen med Anki Gerhardsen, Eva Sannum og Simen Sætre foreslår han flere endringer i Vær varsom-plakaten for å gjøre kjørereglene tydeligere.

Hjørnestein

– Tillit er hjørnesteinen som bærer all verdifull journalistikk, slo Omdal fast da han la fram utvalgets rapport tirsdag.

– En gjennomført høy etisk standard, styrker den autoriteten mediene trenger for å kunne utføre sin samfunnsrolle. Det gjelder ikke minst når mektige personer eller institusjoner blir kritisert, sa han.

– I slike tilfeller så vil pressens troverdighet veldig ofte bli forsøkt trukket i tvil. Journalistene vil bli tillagt skjulte motiv, arbeidsmetodene vil bli kritisert, sa Omdal.

annonse
annonse
Forsøker å manipulere

Maktpersoner stenger seg i økende grad inne bak en mur av kommunikasjonsrådgivere og andre portvoktere, ifølge kildeutvalget.

– Viljen til å stille til intervju er blitt klart svekket, mens forsøkene på å manipulere den journalistiske prosessen blir stadig flere og sterkere, konstaterer Omdal.

Erfarne kilder forlanger også stadig oftere at intervjuene skal foregå skriftlig og vil justere og redigere det de siteres på.

– Journalistene kan da aldri være sikre på hvem som har formulert svarene. Pressen bør samarbeide om å redusere bruken av slike skriftlige intervju, sa Omdal.

Anonyme kilder

Kildeutvalget er kritisk til medienes bruk av anonyme kilder, særlig i saker om pågående maktkamper og konflikter i politiske partier og organisasjoner.

annonse

Utvalget foreslår derfor en ny setning i Vær varsom-plakaten der det presiseres at «personkarakteristikker og udokumenterbare påstander» ikke bør framsettes anonymt.

Utvalget advarer også mot bruken av sosiale medier som kilde og foreslår et nytt punkt i Vær varsom-plakaten som oppfordrer til særlig aktsomhet.

Vil ha nøyaktige sitater

Et annet punkt er den omtrentlige måten sitater noen ganger gjengis på i norske medier.

Omdal mener det har utviklet seg en «slapp praksis». Han viser til at flere utenlandske korrespondenter sier de ikke tør å gjengi sitater fra norske medier fordi de ikke kan være sikre på at de er korrekte.

– Hvis du gjengir et direkte sitat, så skal det være det som blir sagt, og ikke en omskriving, sier Omdal til NTB.

annonse

– Folk skal kunne stole på at hvis det står at noen har sagt noe, så har de faktisk sagt det.

Rutinerte og urutinerte kilder

I rapporten diskuterer utvalget også forskjellen på rutinerte og urutinerte kilder.

Utvalget mener det bør presiseres i Vær varsom-plakaten at mediene skal vise særlig hensyn overfor urutinerte kilder, og at slike kilder i kontroversielle saker også bør gjøres oppmerksomme på muligheten for sitatsjekk.

Overfor profesjonelle kilder vil utvalget derimot stramme inn.

– Vi foreslår en strengere praksis overfor rutinerte kilder og en mykere praksis overfor de urutinerte, sier Omdal.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon