Kjetil Rolness. Foto: Knut Fjeldstad / SCANPIX
annonse

Litteraturprofessor Frode Helland har skrevet en tendensiøs bok, der han går til angrep på Kjetil Rolness, som han hevder «reproduserer fordommer».

Dette er ikke bare en kritikk av Rolness, men av alle som tenker i hans baner. Kjetil Rolness er ikke alene om sin argumentasjon. Jeg er enig med ham, og det er mange av dere også. Han har vært utrolig dyktig på det å ta frem aktuelle tall, som på ypperlig vis illustrerer hvilke problemer vi får med en hodeløs innvandringspolitikk, en politikk uten hensyn til hva et velferdssamfunn trenger.

Frode Hellands utspill er en oppskrift på videre polarisering. Med noen retoriske knep forsøker han å forminske og forvrenge Rolness’ budskap, og med det oppnår han ikke annet enn forargelse blant innvandringskritikere, som har grunn til å føle seg demonisert.

annonse

Les også: Politisk blogger stempler Rolness og Goffeng som mobbere, etter kritikk av Marian Hussein

Viktig informasjon

Vi kan ikke ignorere viktige fakta, som at bare 9,5 prosent av somaliske kvinner i Norge jobber heltid, bare fordi det er «uheldig» at befolkningen kjenner til dette. Det er en helt avgjørende kunnskap å ha, dersom vi skal forstå hvordan innvandringen vil påvirke velferdssamfunnet vårt. 

Jeg er fristet til å sitere Rolness selv:

– Begrepet «rasisme» er nå offisielt tømt for mening. Og i det norsklæreren har gjort seg ferdig med rødblyanten, er det ikke lenger ord igjen til føre noen debatt om islam og innvandring i Norge.

Dette er et meget godt sitat, og veldig aktuelt i denne sammenhengen. Om ikke ordene Kjetil Rolness bruker er greie, om også hans uttalelser skal mistenkeliggjøres som et forsøk på å skape avstand mellom «oss og dem», hvilke ord har vi da igjen å bruke, i en kritisk debatt om innvandring?

annonse

Poenget er aldri å skape et skille mellom «oss og dem» basert på hudfarge eller etnisitet. Nordmenn flest er ikke så dumme som Frode Helland tror, at de ikke greier å skille mellom en generalisert sannhet, og individer ute i hverdagslivet. Det går an å på en side tenke at innvandring må være moderat, produktivt og forutsigbart, uten å oppføre seg stygt eller ekskluderende mot somaliske kvinner du møter på gaten.

Kriminalstatistikk

Helland blottlegger også sitt virkelighetsfjerne syn når det kommer til årsaken til at visse grupper er overrepresentert på kriminalstatistikken. Han mener at det at visse folkegrupper er «fattige» eller bor i utsatte strøk er «mer opplagte forklaringer» på overrepresentasjonen i statistikken enn kulturbakgrunn. 

Det kan man kun mene dersom man ikke har særlig kjennskap til kulturene det her er snakk om, og en snever forståelse av hvor avgjørende og omfattende kultur er. Sosioøkonomiske faktorer kan selvsagt spille inn, men man kommer dessverre ikke unna kulturelle forskjeller. I Midtøsten og Afrika har man for eksempel et annet syn på vold og disiplin, spesielt hva gjelder barn, og et helt annet syn på kvinner. 

Les også: Kjetil Rolness: – Skal hat bekjempes med svartmaling?

annonse

Vold

Derfor ser vi også en direkte korrelasjon mellom innvandring fra disse landene, og voldelig kriminalitet og voldtekter i Norge. 17,4% av befolkningen, innvandrere, står for 48,9% av voldtektene i landet her.

Mange innvandrerbarn vokser opp med kroppslig avstraffelse i hjemmet. Det er vanlig og sosialt akseptert, et kulturelt fenomen, og setter sine spor i barna. Å benekte en sammenheng mellom kvinnesynet i disse landene og voldtekt og seksuell trakassering begått av innvandrere i Norge blir nesten som å benekte at jorden går i bane rundt solen. I de mest kvinnefiendtlige samfunnene i verden, er de fleste muslimer. Der ser vi omfattende trakassering i det offentlige rom, som begrenser kvinners bevegelighetsfrihet. De samme restriksjonene vokser frem i parallellsamfunn i Vesten. Å benekte det er et svik mot kvinner.

Konsekvensen av det Helland skriver er at man overhodet ikke kan si noe som helst kritisk om innvandring, fordi det «skaper et skille mellom oss og dem». Derfor er det et innlegg i debatten som egentlig ikke bør tas på alvor. Parker, og gå videre.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.