Skkjermbilde Oljefondets pengeklokke
annonse
annonse

Vi bør eie gull – masse gull. 2000 tonn kan vi få for bare 10 prosent av Oljefondet. Det er like mye som Russland og Kina har.

I forrige uke annonserte Yngve Slyngstad at han gir seg som sjef for Oljefondet etter elleve år i sjefsstolen. I all hovedsak ser investeringsstrategien de har fulgt ut til å ha lykkes frem til nå. I takt med at globale aktivapriser har økt, har også det norske oljefondet steget i verdi.

Stigningen siden Slyngstad tok over i 2008 er ikke bare verdistigning på eksisterende portefølje. Oljefondet har også fått påfyll av nye oljepenger i disse årene. Aksjeinvesteringene utgjorde 69,1 prosent av fondets verdi ved utgangen av september 2019. Unotert eiendom utgjorde 2,8 prosent og rentepapirer 28,2 prosent.

annonse

Les også: Bitcoin er ikke verdt noen ting

Fondet skriver på egne sider at ved utgangen av tredje kvartal 2019 var fondets markedsverdi 9 742 milliarder kroner. Den største delen av verdien var avkastning på fondets investeringer, som totalt utgjorde 4 897 milliarder kroner. 3 331 milliarder av fondets verdi var tilførsel fra staten og 1 514 milliarder kom fra svingninger i kronekursen. Det fremkommer i denne grafen:

Skjermbilde Oljefondet – Markedsverdiens utvikling

 

Aksjeinvesteringene består av eierandeler i mer enn 9 000 selskaper over hele verden. Oljefondet eier nå om lag 1, 5 prosent av de børsnoterte aksjene i verden.

annonse

Fra etableringen 1. januar 1998 og frem til utgangen av tredje kvartal 2019 har fondet hatt en årlig avkastning på 5,9 prosent. Etter forvaltningskostnader og inflasjon har avkastningen vært på 4,0 prosent, skriver Norges Bank Investment Management, som er Oljefondets offisielle navn.

Boble?

Men aksjemarkedene og statsobligasjonsmarkedet hvor det norske oljefondet er investert, har vokst seg opp under en periode mange mener er en kunstig boble drevet frem av sentralbankenes ekspansive pengepolitikk (pengetrykking). Snarere enn å sørge for økonomisk aktivitet har de nye, trykte pengene gått til å blåse opp priser på eiendom, aksjoner og obligasjoner – rentene har vært kunstig lave.

Men en boble kan også sprekke, og den boblen vi nå er inne i blir av noen omtalt som «alle boblers mor».

Les også: Sjokkvideo: Investor spår ny finanskrise som sentralbankene ikke vil klare å stoppe

annonse

Det er ingen lett oppgave å skulle forvalte det norske Oljefondet nå på slutten av en elleve år lang oppgangsperiode. I 2008 falt verdien på det Oljefondet med 23 prosent. Det samme eller en enda større korreksjon nedover kan komme om ikke lenge. Slike nedturer har alltid skjedd før, og det er liten eller ingen grunn til å tro at det kan unngås i fremtiden heller. Så hva gjør man?

Det finnes investorer som ser på resesjoner og tilhørende fall i aksjekurser – krakk – som gyllne muligheter til å tjene mye penger. Hvis man timer det riktig og selger på topp, kan man kjøpe seg inn igjen når kursene har sunket kanskje 25-50 prosent, slik som i 2009. Og så kan man være med på neste oppgangsfase. I 2009 steg Oljefondets verdi med 25 prosent etter å ha falt like mye året før.

Men hvordan time riktig? Og venter man for lenge, skal «alle» selge og det er for sent. Eller man kan vedde på nedgang gjennom kjøp av ulike short-posisjoner.

Men for Oljefondet med sine enorme midler, er det knapt mulig å spekulere såpass aktivt med porteføljen. For det kan også gå helt galt, det er risikabelt. Man vedder mot noen andre, og hva om det er de som har rett? Politikken vil kreve at Oljefondet er konservativt, og det betyr kort sagt å følge markedet både opp og ned uten de store salg for å utnytte kjøpsmulighetene etter krakk.

Les også: Boligmarkedet er et pyramidespill i siste fase før det kollapser, og bankene vet det

Vi må altså belage oss på at Oljefondet i løpet av de neste årene er verdt langt mindre enn i dag, simpelthen fordi kursene har falt dramatisk. Dessverre kan vi risikere å måtte lese at Oljefondet er på 6 eller 7 billioner, og ikke 10 billioner som vi kan glede oss over nå.

Spre risiko, gå i gull

Men det er et grep som av flere grunner bør vurderes fra Oljefondets side nå i det som må være sluttfasen før en korreksjon nedover, og det er å diversifisere porteføljen inn i en fysisk gullbeholdning samt å kjøpe seg opp i gruveselskaper som utvinner gull og sølv.

annonse

Jeg skal ikke gå inn på den diskusjonen som foregår blant investorer om gull eller ikke gull, og hva fremtiden bringer for valutasystemene. Frontene er steile og det er mange som avfeier gull. Men min oppfatning er at gullprisen mest sannsynlig vil holde seg i verdi og potensielt kan stige ganske mye. Den er en trygg havn når penger uten egenverdi blir trykket i store mengder av verdens sentralbanker. Å tenke seg at Bitcoin-feberen har gjort gull mindre interessant virker heller ikke overbevisende.

Og for de som er interessert i en debatt om Bitcoin, kan jeg anbefale denne utvekslingen mellom Peter Schiff og Eric Voorhees.

I 2003 hadde Norges Bank 37 tonn gull, men solgte det meste av beholdningen i 2004. «Bakgrunnen for salget er at gull utgjorde bare vel en prosent av bankens internasjonale reserver, og at det derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Gull har historisk gitt lav avkastning,» skrev de i en pressemelding.

Banken fikk nesten tre milliarder kroner for de 33,5 tonn gullbarrene de solgte i løpet av første halvår 2004. Prisen per unse (31,1 gram) lå den gang på rundt 400 dollar. Men som vi ser fra denne grafen steg gullprisen kraftig i årene deretter. Prisen ligger nå rundt 1500 dollar per unse. Og økningen er enda kraftigere i norske kroner som har tapt seg enda mer enn dollar opp mot gull.

Skjermbilde hentet fra Gold Price

Nå når Oljefondet har passert 10 billioner kroner hvor henholdsvis 69 prosent er i aksjer, 28 prosent i rentepapirer og 3 prosent i eiendom, bør det seriøst vurderes å starte oppkjøpet av fysisk gull som fraktes hjem og oppbevares i et hvelv i Norges Bank.

Markedsverdien av fondet i dag er 1092 milliarder dollar. Hvis fondet går inn og kjøper gull for 100 milliarder dollar, i underkant av ti prosent av fondets verdi, vil det være om lag 2000 tonn gull. Her er regnestykket:

Ett tonn gull koster nå 48 millioner dollar. Man får dermed litt over tjue tonn gull for 1 milliard og 2000 tonn gull for 100 milliarder. Kommer Norge seg opp på et slikt nivå er vi fortsatt langt bak USA, som sitter på over 8000 tonn. Men vi vil i beholdning ligge rundt Kina, Russland, Italia og Frankrike – og litt foran Sveits.

Skjermbilde World Gold Council

Ikke bare vil man kunne ha en pen prisstigning på det. Det vil kunne fungere som en garanti for verdien av norske kroner. Og i tillegg vil det ha en psykologisk positiv effekt på moralen i dette land. Å sitte på en haug med gull vil gi oss en følelse av makt, som har en verdi i seg selv.

Gullbarrer. Illustrasjonsbilde, Shutterstock.

Et forslag kan være at Stortinget Norges Bank gir Oljefondet mandat til å kjøpe seg opp i gull til inntil ti prosent av fondets verdi. Og de bør begynne oppkjøpet raskt. Det begynner å bli lenge siden forrige «krakk», og når det først skjer, er det for sent å komme seg inn til den beste kurs.

Men av en eller annen grunn er jeg sikker på at et slikt initiativ absolutt ikke kommer til å komme fra våre politikere. De er, av en eller annen grunn, ikke interessert i at Norge skal eie gull.

Analyser av det som skjer

Avslutningsvis, for de som er interessert i analyser av hvor nær en korreksjon vi er i de globale aksje- og obligasjonsmarkedene kan jeg anbefale to intervjuer om det. Det første med Jim Rickards og den andre med Jeffrey Gundlach.

I intervjuet med Rickards kommer han med utsagnet om at Trump er «et geni som er vanskelig å forstå» («a difficult to understand genious»).

Det tar litt tid å høre gjennom de to intervjuene, men det er kontrære tanker verdt å reflektere over. Hvis de to herrer har rett, kommer det til å påvirke de fleste av oss.

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon